Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
27.889 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Verlag

Sprache

Geographischer Bezug

27.889 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    150-års jubileum for Dølafeet. Kalvemønstring. 1) Jarlsbergfe. 2) Jarlsbergfe. 3) Rørosku.
    2008
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Jernstang med krekse. Herøysundet 2, sett fra N-Ø
    Lindvig, Arve
    2008
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Jernstang med krekse. Herøysundet 2, sett fra N-Ø
    Lindvig, Arve
    2008
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Stord: Skomvær 2 sjøsettes16. jun. 1960 · Filmavisen 1960
    2004
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Jernstang, Sagebomflua 2
    Eikli, Gunnar
    2007
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Jernstang, Sagebomflua 2
    Eikli, Gunnar
    2007
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Skitur til Grimsdalshytta påsken 1961. Fra v. : 1. Arne Brendryen, 2. Gunnleif Dahlen, 3. Signy Dahlen, 4. Ola Lohn. Bak: 1. Margrete Mosehaug, 2. Paula Mosehaug, 3. John Borkhus, 4. Arne Nyhus.
    1961
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Ungdomsskituren påskelørdag. Fremst fra v. : 1. Oddrun Tuvan, 2. Aud Borkhus, 3. Torbjørn Furuhovde. 2. rekke: 1. Eli Tronsgård, 2. Ove Hjerkinn, 3. Hans Bjørnsgard (styrer på Grimsdalshytta), 4. Oddgeir Furuhovde, 5. Torgeir Tallerås, 6. John Borkhus. Bak: 1. Magnar Dahlen, 2. Ole Tallerås, 3. Peder Olaus Hovde, 4. ukjent, 5. Arne Brendryen, 6. Øystein Borkhus. Aller bakerst: Per O. Borkhus.
    Bjørkedokken, Liv Brendryen
    1961
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Ungdomslaget Fjell på skitur under krigen. 1. Gudmund Dahlen, 2. Liv Furuhovde, 3. Helga Slåen, 4. Gyda Dahlen, 5. Gisle Dahlen 6. Odd Slåen, 7. Olav L. Dalløkken. Bak: 1. Odd Dalen, 2. Olav Tronsgard, 3. Sivert Dalåsen, 4. Iver Lien, 5. Imbrigt Dragåsen, &. Asbjørn Bakken, 7. Harry Sæther.
    1943
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Oslo: Bekransning av monument over henrettede nordmenn under 2. verdenskrig20. mai. 1954 · Filmavisen 1954
    2003
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Garmisch-Partenkirchen: 2. renn i den tysk-østerrikske hoppuka21. jan. 1954 · Filmavisen 1954
    2003
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Persongruppe i naturen, ant. i Hurum. Anledning? Flere menn er i uniformer, 2 kikkerter er satt opp og 2 personer holder ulike flagg. Gutten med flagg helt t.v. er Christian L. Holm, jenta t.v. er Emily Holm, begge barn av soknepresten i Hurum (1897-1904), fotografens svoger. Fra malerinne Juliane Fredrikke Langbergs (1856-1930) samling, tatt ca.1895-1910 med motivkrets slekt og venner samt steder tilknyttet samvær med disse.
    Langberg, Juliane Fredrikke
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Ung, mannlig fuglejeger fotografert med to fugler av arten storlom (Gavia arctica) som nylig var skutt ved Galtsjøen i Engerdal da dette fotografiet ble tatt, i september 1961. Mannen var kledd i langbukser og genser med skjorte under. På beina hadde han gummistøvler, der den øvre delen av de lange støvleskaftene var nedbrettete. Over den venstre skuldra til jegeren hang et jaktgevær (en sideligger) med munningen pekende mot bakken. Han poserer foran en stor stein i et blokkrikt landskap med mye blåbærlyng mellom spredte grantrær. Jegeren holder de skutte fuglene med beina opp og hodene ned. Storlommen finnes i alle landets fylker. Den ruger helst ved store, klare og fiskerike vann og innsjøer, gjerne på holmer hvor den sjelden forstyrres på reirplassene. Storlom lever av fisk, og blant skogsfiskere ble den derfor lenge sett på som en skadefugl. Vår og sommer er den gråsvart på oversiden med hvite tverrstriper og flekker og en svart flekk over strupen. Vinterstid ser vi mindre til denne fuglen, for mange av disse fuglene trekker da varmere strøk i den sørvestlige delen av Europa. Enkelte individer overvintrer imidlertid også i sørnorske kysttrakter. En voksen storlom kan veie 2, 5-3, 5 kilo, og arten har vært populær blant fuglejegere. Bestandene av storlom antas å ha vært synkende etter 2. verdenskrig. Viltforvalterne nevner sjelden fuglejakt som årsak til denne nedgangen, men peker på vassdragsreguleringer, vannforsurende forurensing og garnfiske som hovedforklaringer. Storlom anses nå (2013) for å være en sårbar art.
    Søgård, Kjell
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Jegeren Kjell Søgård (1936-1971) fotografert med to fugler av arten storlom (Gavia arctica) som han nylig hadde skutt ved Galtsjøen i Engerdal da dette fotografiet ble tatt, i september 1961. Søgård var kledd i langbukser og dongerijakke med rutete skjorte under. På beina hadde han gummistøvler, der den øvre delen av de lange støvleskaftene var nedbrettete. På brystet til jegeren hang et jaktgevær (en sideligger) med munningen pekende mot himmelen. Han poserer foran en stor stein i et blokkrikt landskap med mye blåbærlyng mellom spredte grantrær. Jegeren holder de skutte fuglene med beina opp og hodene ned. Storlommen finnes i alle landets fylker. Den ruger helst ved store, klare og fiskerike vann og innsjøer, gjerne på holmer hvor den sjelden forstyrres på reirplassene. Storlom lever av fisk, og blant skogsfiskere ble den derfor lenge sett på som en skadefugl. Vår og sommer er den gråsvart på oversiden med hvite tverrstriper og flekker og en svart flekk over strupen. Vinterstid ser vi mindre til denne fuglen, for mange av disse fuglene trekker da varmere strøk i den sørvestlige delen av Europa. Enkelte individer overvintrer imidlertid også i sørnorske kysttrakter. En voksen storlom kan veie 2, 5-3, 5 kilo, og arten har vært populær blant fuglejegere. Bestandene av storlom antas å ha vært synkende etter 2. verdenskrig. Viltforvalterne nevner sjelden fuglejakt som årsak til denne nedgangen, men peker på vassdragsreguleringer, vannforsurende forurensing og garnfiske som hovedforklaringer. Storlom anses nå (2013) for å være en sårbar art.
    Søgård, Kjell
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Snekkerverkstedbygningen ved Torp Brug AS i Borge i Østfold. Mens de fleste av fabrikkbygningene på Torp ble reist i perioden 1907-1910, ble snekkerverkstedet bygd like etter 2. verdenskrig. Snekkerverkstedet ble plassert på flata mellom maskinsalen og Glomma. Den fikk ei grunnflate på 44 X 8,75 meter (snaut 360 kvadratmeter). Fundamentene var av betong, og på dette underlaget ble det støpt yttervegger i halvannensteins teglmur og med toetasjes høyde. Også i etasjeskillet mellom 1. og 2. etasje brukte man armert betong. Taket skrånet svakt mot den ene langsida. Gesimshøyden var 7,2 meter. Sjøl om bygningen vanligvis ble omtalt som snekkerverkstedet, rommet den flere funksjoner. I første etasje i sørenden av bygningen var det et trapperom og et formannskontor, samt garderober og toaletter. Videre fulgte en spisesal, og i nordenden var det nevnte snekkerverkstedet. Snekkerverkstedet hadde også en avdeling i 2. etasje, og inntil dette var det et lite malerverksted. Ellers inneholdt 2. etasje laboratorier med tilstøtende kontorer, garderobe- og toalettfasiliteter. Da dette fotografiet ble tatt var det opparbeidet blomsterbed langs bygningens yttervegger, og utenfor blomsterbedene var bygningen omgitt av pukkbestrødde gangveger. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi vannspeilet på elva Glomma, som også var transportåre for tømmeret som ble brukt i kraftpapirproduksjonen ved Torp Brug.En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Fritzø jernverks forvalterbolig i bydelen Langestrand i Larvik i Vestfold. Bygningen ligger tett ved elveløpet fra Farris ned mot sjøen og Larviks havnebasseng. Den ligger dermed nært de produksjonsanleggene forvalteren hadde ansvar for. Fotografiet er tatt fra nord, mot langveggen med hovedinngangen. Det dreier seg om et forholdsvis stort, tømret våningshus med utvendig bordkledning. Kledningen er et vertikalt over- og underliggerpanel med horisontale bord som markerer skillet mellom 1. og 2. etasje. Inngangsdøra er plassert midt på fasaden mot det som nå heter Nedre Fritzøegate. Ellers har bygningen stort sett torams vinduer med tre ruter i hver vindusgrind. Unntaket er i 2. etasje i den sørøstre enden av huset, der det er et vindu med bare ei grind og ett med tre grinder. Ytterveggene er malt i en lys, gulaktig farge med kvite vindusgrinder og lyseblå omramminger. Den lyseblå fargen er gjentatt også på den todelte inngangsdøra. Huset har valmtak med tre skorsteinspiper i mønet. Et skilt som er festet til bygningen har følgende tekst: «Forvalterboligen. Dette er trolig den eldste bygningen på verksområdet med historie tilbake til 1600-tallet. Opprinnelig jernverksforvalterens gård.» Denne korte teksten er «signert» Langestrands nyttige selskab/Vestfoldmuseene.I en taksforretning fra 1777 er forvalterboligen ved Fritzø-verket beskrevet slik: «Jern Verks Forvalter Gaarden, opbygget af Tømmer, udvendig beklæd med Bord og rød mahlet, samt Taget tækket med Steen, 30ve Alen lang, 17 Alen bred, 2 Etage høy, I underste Etage er 6 Værelser med 6 Stq. Jern Kakkel Ovne og Kiøkken med Skorsteen, og i øverste Etage 5 Værelser, hvoraf 3de, er forsynet med 3de Jern-Kakkelovne. Ved Østre Siide af denne Bygning er et af Tømmer tilbygget Kammer, 9 Alen langt, 7 Alen bredt, en Etage høyt, ligeleedes er paa Vestre Siide et af Tømmer opsat Cammer til Contoir, 17 Alen langt, 8 ½ Alen bredt med skraae eller Halv Tag, en Etage høyt. I Contoiret er en Jern Kakkelovn, og er ved Siiden af Comtoiret, under et Tag, en Mad Boed.» Bygningen ble ikke oppmålt da dette fotografiet ble tatt, så vi vet foreløpig ikke om målene stemmer. Det tømrete kontortilbygget på vestsida ser vi ikke lenger noe til.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Hamarmannen Knut Emilsen (1876-1942), fotografert ved en 13 kilo tung og 90 centimeter lang ørret han tok i Mjøsa utenfor Snekkersvea på Nes (på vestsida av Furnesfjorden) den 2. juni 1925. Emilsen hadde hengt storfisken i flaggstanga. Sjøl sto han ved siden av, kledd i ei uniformsliknende jakke uten distinksjoner og med ei lue med blank skygge på hodet. Med venstre hånd støttet han et «dreggsprøtt» - ei fiskestang med ei diger tresnelle, en redskapstype som ble brukt under dorging i Mjøsa. Fotografiet er tydeligvis tatt i fiskerens egen hage. Vi skimter stakittet mot nærmeste gate og bebyggelsen på motsatt side. Knut Emilsen var født på en av husmannsplassene under garden Stor-Imerslund i Vang, men som voksen bodde han i Grønnegata på Hamar. Han var bryggeriarbeider av yrke.Mjøsørret. Hunderørret. Dreggeprøtt. Fiske. Sportsfisker. Sportsfiske. Dorging. Fangst.Konvolutten dette fotografiet ble funnet i hadde følgende påskrift:«Knut Eriksen, Hamar, med ørrett tatt på sluk 2. juni 1925 ved Snekkersveen, Nes. Vdekt 13 kg, lengde 90 cm, rundt buken 67 cm. 13 vintre gammel, hvorav 6 i elv.»
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -