Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
9 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Meinten Sie loss?

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

9 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    «Sinklars Grav ved Kringen i Guldbrandsdalen.»
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    "Flødningskanalen: Klara-Grøna"
    1904
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    "Flødningskanalen: Klara - Grøna"
    1904
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Ølbolle
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    "Rendalen Statsalmenning. Elvdalen. Tømmer fra Almenningen (Granbergblinken 1908) paa Kanalen Aursjøtjern-Grøna. ..."
    Ukjent
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Våningshuset på garden Rektorli i Orkland [Orkdal]. Bygningen er langstrakt rektangulær, et såkalt trønderlån. Konstruksjonen er antakelig laftet tømmer, men ytterveggene er kledde med vertikal, malingsslitt panel, der laftekassene skiller seg ut med lysere farge. Vinduene i 1. etasje er noe høyere enn dem i 2. etasje. Både vinduene og den dobbelte inngangsdøra har profilerte omramminger. Takket er tekket med torv og har tre piper. Grasbakken foran bygningen er helelagt i to retninger fra trappa. Eiendommen Rektorli var opprinnelig en slektsgard. Den siste brukeren fra den gamle Rektorli-slekta overtok garden etter sine foreldre i 1886. Fem år seinere solgte han garden til firmaet M. Thams & Co i Trondheim. Dette firmaet ble etablert av [Ole Christian] Marentius [Thullin] Thams (1836-1907) etter at en brann hadde ødelagt familiens sagbruk på Strandheim i Orkdal. Thams og hans kompangjonger bygde et nytt, stort sagbruk. Dessuten drev de lakseeksport. Oppkjøpet av Rektorli inngikk åpenbart i en strategi for å sikre virksomheten tilgang på råstoff – skog og laks. Jordbruket på Rektorli var de neppe særlig interesserte i, og alt i 1892 solgte de eiendommen til Arnt Larssen Klefsaasaune. De holdt imidlertid tilbake hogstretten i skogene for en periode på 25 år, de betinget seg rett til driftsveger og velteplasser, til regulering av fløtingsvassdrag – «dog skal Opdæmning ikke ske i den Grad, at Gaardens Huse eller Gaardsrum lider noget derved». Kjøperen forpliktet seg dessuten til å holde «Formanden», som administrerte tømmerdriftene for M. Thams & Co. med varmt husrom når han oppholdt seg på eiendommen. Firmaet skulle også ha enerett til jakt og fiske på eiendommen, men den nye eieren ble innvilget rett til å fiske til egen husholdning. Han fikk også løyve til å bruke hogstavfall som ved og gjerdevirke. Sønnen til Marentius Thams, industrilederen, arkitekten og forretningsmannen Christian [Marius] Thams (1867-1948), overlot i 1907 firmaets enerett til jakt og fiske i utmarka på Rektorli til «Orkla Laxefiske Aktieselskab», hvor han antakelig sjøl var en av interessentene. I 1911 inngikk generalkonsul Christian Thams også avtale med Arnt Rektorli om tilbakekjøp av eiendommen. Fem år seinere forhandlet han fram en avtale med staten om salg av et omfattende kompleks av skogeiendommer i Trøndelag – der Rektorli inngikk – til staten. Det dreide seg om bortimot 42 000 mål fordelt på ti av datidas kommuner. Skogdirektøren anbefalte skogkjøpet. Han viste til at det var mye hogstmoden skog som kunne hogges umiddelbart, og at den øvrige skogen utvilsomt ville forrente kjøpesummen. Han hevdet videre at det dreide seg om skoger med gode vekstforhold, der skogbehandling etter forstfaglige prinsipper ville heve produksjonen betraktelig over hva den til da hadde vært. Skogdirektøren mente også at offentlig eierskap til disse skogene kunne gi hans etat den nødvendige innflytelsen til å få organisert fellesfløting i Orkla-vassdraget, som inntil da hadde vært overlatt til enkeltaktører på kjøpersida. Han pekte også på at eiendomskomplekset omfattet 14 gardsbruk som hadde et betydelig potensial som jordbrukseiendommer, men som hadde vært «vanskjøttet, baade hvad jordvei og hus angaar» under det leilendingsregimet som Thams-selskapene hadde praktisert. Stortinget aksepterte ved et vedtak 28. februar 1916 å kjøpe de nevnteThams-eiendommene for 1 500 000 kroner, som den gang var et enormt beløp. På denne måte ble Rektorli statseiendom. Noen av dokumentene som speiler de nevnte transaksjonene er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Støre, Hans Godtfred
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Bru over sundet mellom Ryvatnet og Liavatnet i Rektorli statsallmenning i Orkland. Brua er en trekonstruksjon, der midtpartiet er utført i sprengverksteknikk med trebukker som fundament. Fra sidene er det opplagt fyllinger på grunnene ut mot brua, som ble reist i 1926. I bakgrunnen ses en bakkekam med engarealer og med gardsbygningene på Rektorli gard nederst ved vatnet. Eiendommen Rektorli var opprinnelig en slektsgard. Den siste brukeren fra den gamle Rektorli-slekta overtok garden etter sine foreldre i 1886. Fem år seinere solgte han garden til firmaet M. Thams & Co i Trondheim. Dette firmaet ble etablert av [Ole Christian] Marentius [Thullin] Thams (1836-1907) etter at en brann hadde ødelagt familiens sagbruk på Strandheim i Orkdal. Thams og hans kompangjonger bygde et nytt, stort sagbruk. Dessuten drev de lakseeksport. Oppkjøpet av Rektorli inngikk åpenbart i en strategi for å sikre virksomheten tilgang på råstoff – skog og laks. Jordbruket på Rektorli var de neppe særlig interesserte i, og alt i 1892 solgte de eiendommen til Arnt Larssen Klefsaasaune. De holdt imidlertid tilbake hogstretten i skogene for en periode på 25 år, de betinget seg rett til driftsveger og velteplasser, til regulering av fløtingsvassdrag – «dog skal Opdæmning ikke ske i den Grad, at Gaardens Huse eller Gaardsrum lider noget derved». Kjøperen forpliktet seg dessuten til å holde «Formanden», som administrerte tømmerdriftene for M. Thams & Co. med varmt husrom når han oppholdt seg på eiendommen. Firmaet skulle også ha enerett til jakt og fiske på eiendommen, men den nye eieren ble innvilget rett til å fiske til egen husholdning. Han fikk også løyve til å bruke hogstavfall som ved og gjerdevirke. Sønnen til Marentius Thams, industrilederen, arkitekten og forretningsmannen Christian [Marius] Thams (1867-1948), overlot i 1907 firmaets enerett til jakt og fiske i utmarka på Rektorli til «Orkla Laxefiske Aktieselskab», hvor han antakelig sjøl var en av interessentene. I 1911 inngikk generalkonsul Christian Thams også avtale med Arnt Rektorli om tilbakekjøp av eiendommen. Fem år seinere forhandlet han fram en avtale med staten om salg av et omfattende kompleks av skogeiendommer i Trøndelag – der Rektorli inngikk – til staten. Det dreide seg om bortimot 42 000 mål fordelt på ti av datidas kommuner. Skogdirektøren anbefalte skogkjøpet. Han viste til at det var mye hogstmoden skog som kunne hogges umiddelbart, og at den øvrige skogen utvilsomt ville forrente kjøpesummen. Han hevdet videre at det dreide seg om skoger med gode vekstforhold, der skogbehandling etter forstfaglige prinsipper ville heve produksjonen betraktelig over hva den til da hadde vært. Skogdirektøren mente også at offentlig eierskap til disse skogene kunne gi hans etat den nødvendige innflytelsen til å få organisert fellesfløting i Orkla-vassdraget, som inntil da hadde vært overlatt til enkeltaktører på kjøpersida. Han pekte også på at eiendomskomplekset omfattet 14 gardsbruk som hadde et betydelig potensial som jordbrukseiendommer, men som hadde vært «vanskjøttet, baade hvad jordvei og hus angaar» under det leilendingsregimet som Thams-selskapene hadde praktisert. Stortinget aksepterte ved et vedtak 28. februar 1916 å kjøpe de nevnteThams-eiendommene for 1 500 000 kroner, som den gang var et enormt beløp. På denne måte ble Rektorli statseiendom. Noen av dokumentene som speiler de nevnte transaksjonene er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Støre, Hans Godtfred
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Lyster
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Reproduksjon av «Kart over Svenneby Seterskog, Våler Herred, Hedmark fylke. Kopi av kart fra 1894 ved Th. Schultz 1941.» Kartet er cirka 64 centimeter bredt og 60 centimeter høyt. Det er utført med svart tusj, og det er (nederst) utstyrt med en målestokk der 1 000 meter skal være cirka 13 centimeter. Kartet viser et område på vestsida av innsjøen Eidsmangens nordende. Sjøen og tilløpselva Snaråa befinner seg nederst på kartbladet, sjøl om de befinner seg i den østlige delen av det karterte terrenget. Ellers ligger Rud skog på nordsida (til høyre på kartbladet), Egeberg-skogen på vestsida og Fjell-skogen på den sørvestre sida. Det karterte området er først delt i to noenlunde like store deler med ei linje som går fra sørøst mot nordvest, like vest for Jerntjernsåa, Jerntjernet og Vollåa. Hver av de to hoveddelene er delt i 16 teiger, nummerert fra nord mot sør (fra høyre mot venstre på kartet). Ellers har tegneren markert myrer med skravur, høydedrag med antydninger til koter, samt veger og stier med striplete linjer. Teigene er markert med nummere, og med personnavn, som antakerlig refererer til hvem som var eiere da kartet ble tegnet. Eierne var (i alfabetisk orden og med antall teiger i parentes) Hanna Arnesen (2), Hjørdis Arnesen (1), H. T. Eig (2), Rolf Eig (3), H. & Ø. Lømo (1), Kari Sandvold(1), S. Svenneby (12), Arvid Våler (1), Karl Våler (1 1/2), O. K. Våler (4 1/2) og Torstein Våler (3).Svenneby sæterskog ble første gang utskiftet i 1825 under ledelse av auditøren Hans Lemmich Juell på Houm i Elverum. På dette tidspunktet var det fem andelseiere i dette utmarksområdet: Generalløytnant Frederik Haxthausen (13 %), grosserer Westye Egeberg (25 %) og de lokale gardbrukerne Brede Olsen Svenneby (33 %), Ole Olsen Svesætre på Vestre Eid (25 %) og Knut Olsen Skredderstuen (3 %). En ikke korrekturlest transkripsjon av utsdkiftningsdokumentet fra 1825 finnes under fanen «Opplysninger».
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -