Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
41 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

41 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Dammen ved utløpet av Øvre Bjørvatn eller Øvre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Bildet viser hvordan dammen er plassert på et sted der vann fra den nevnte lille sjøen renner ut over ei bergflate. Dammen er murt i tuktet naturstein. Den har ett løp, som sto åpent da dette fotografiet ble tatt, men som antakelig ble stengte med «nåler», plank som ble stukket tettstilt ned på oversida av dambrua, slik at de ble presset mot en terskelbjelke på botnen og brukanten. På den ene sida av damåpningen, og vel så lavt, er det lagd en liten, kvadratisk åpning. Denne må antakelig ha fungert som «botnluke», altså som uttappingskanal når det (i lavvannsperioder) skulle utføres reparasjonsarbeid på damkonstuksjonene. Fra gammelt av var det en steinfylt tømmerkistedam ved Øvre Bjørvatn. Fotografier fra slutten av 1930-åra viser at tømmerkistene da var svært dårlige (jfr. SJF-F. 005450, SJF-F. 005452 og SJF-F. 005453). Den fine natursteinsdammen på dette fotografiet ble bygd i 1946. Smeden og gråsteinsmureren [Karl] Marius Kristiansen ble tilbudt 5 000 kroner for å mure en ny dam. Han hadde tidligere gjort seg positivt bemerket, blant annet i arbeidet med Rauatunnelen lengre nede i vassdraget i slutten av 1920-åra. En kultursti ved Rauatunnelen forteller følgende om Kristiansen og hans arbeidsinnsats: «Karl Marius Kristiansen (1886-1972) var frå Våle i Østfold. Han kom til Hovin i byrjinga av 1920-åra, etter å ha vore på mange anlegg, t. d. hadde han arbeidd i Sulitjelma gruver. Marius var flink til all slags arbeid, særleg flink var han som smed og murar. Han blir omtala som arbeidsnarkoman, og sjølv om det var lange arbeidsdager og tungt arbeid, kunne han ikkje forstå folk som la seg ned til å sove når dei hadde ei fristund, det var så mykje anna å bruke tida til. Det er sagt om han at han aldri forhandla om betre løn, han sette heller opp tempoet enno meir dersom akkorden var låg. Alt medan Marius lede vart han omtala som ein legende, t. d. ville han ikkje ta i mot alderstrygd, etter hans meining skulle det arbeidast for pengane. »Fløtinga i Rauavassdraget begynte gjerne i midten av mai og pågikk tre-fire uker. Deretter ble tømmeret fra vassdragets nedslagsfelt buksert mot Tinnoset med slepebåten "Maar". Utover i 1960-åra krympet fløtinga i sidevassdragene noe, for det ble stadig vanskeligere å rekruttere folk til sesongarbeid langs vassdragene samtidig som mulighetene for lastebiltransport av tømmer ble stadig bedre. I Rauavassdraget oppsto det i tillegg spesielle problemer knyttet til slitasje på betongforblendinga i Rauatunnelen, nederst i vassdraget. 1968 var det siste året det var fløting her.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Dammen ved utløpet av Øvre Bjørvatn eller Øvre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Bildet viser hvordan dammen er plassert på et sted der vann fra den nevnte lille sjøen renner ut over ei bergflate. Dammen er murt i tuktet naturstein. Den har ett løp, som sto åpent da dette fotografiet ble tatt, men som antakelig ble stengte med «nåler», plank som ble stukket tettstilt ned på oversida av dambrua, slik at de ble presset mot en terskelbjelke på botnen og brukanten. På den ene sida av damåpningen, og vel så lavt, er det lagd en liten, kvadratisk åpning. Denne må antakelig ha fungert som «botnluke», altså som uttappingskanal når det (i lavvannsperioder) skulle utføres reparasjonsarbeid på damkonstuksjonene. Fra gammelt av var det en steinfylt tømmerkistedam ved Øvre Bjørvatn. Fotografier fra slutten av 1930-åra viser at tømmerkistene da var svært dårlige (jfr. SJF-F. 005450, SJF-F. 005452 og SJF-F. 005453). Den fine natursteinsdammen på dette fotografiet ble bygd i 1946. Smeden og gråsteinsmureren [Karl] Marius Kristiansen ble tilbudt 5 000 kroner for å mure en ny dam. Han hadde tidligere gjort seg positivt bemerket, blant annet i arbeidet med Rauatunnelen lengre nede i vassdraget i slutten av 1920-åra. En kultursti ved Rauatunnelen forteller følgende om Kristiansen og hans arbeidsinnsats: «Karl Marius Kristiansen (1886-1972) var frå Våle i Østfold. Han kom til Hovin i byrjinga av 1920-åra, etter å ha vore på mange anlegg, t. d. hadde han arbeidd i Sulitjelma gruver. Marius var flink til all slags arbeid, særleg flink var han som smed og murar. Han blir omtala som arbeidsnarkoman, og sjølv om det var lange arbeidsdager og tungt arbeid, kunne han ikkje forstå folk som la seg ned til å sove når dei hadde ei fristund, det var så mykje anna å bruke tida til. Det er sagt om han at han aldri forhandla om betre løn, han sette heller opp tempoet enno meir dersom akkorden var låg. Alt medan Marius lede vart han omtala som ein legende, t. d. ville han ikkje ta i mot alderstrygd, etter hans meining skulle det arbeidast for pengane. »Fløtinga i Rauavassdraget begynte gjerne i midten av mai og pågikk tre-fire uker. Deretter ble tømmeret fra vassdragets nedslagsfelt buksert mot Tinnoset med slepebåten "Maar". Utover i 1960-åra krympet fløtinga i sidevassdragene noe, for det ble stadig vanskeligere å rekruttere folk til sesongarbeid langs vassdragene samtidig som mulighetene for lastebiltransport av tømmer ble stadig bedre. I Rauavassdraget oppsto det i tillegg spesielle problemer knyttet til slitasje på betongforblendinga i Rauatunnelen, nederst i vassdraget. 1968 var det siste året det var fløting her.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Dammen ved utløpet av Øvre Bjørvatn eller Øvre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Bildet viser hvordan dammen er plassert på et sted der vann fra den nevnte lille sjøen renner ut over ei bergflate. Dammen er murt i tuktet naturstein. Den har ett løp, som sto åpent da dette fotografiet ble tatt, men som antakelig ble stengte med «nåler», plank som ble stukket tettstilt ned på oversida av dambrua, slik at de ble presset mot en terskelbjelke på botnen og brukanten. På den ene sida av damåpningen, og vel så lavt, er det lagd en liten, kvadratisk åpning. Denne må antakelig ha fungert som «botnluke», altså som uttappingskanal når det (i lavvannsperioder) skulle utføres reparasjonsarbeid på damkonstuksjonene. Fra gammelt av var det en steinfylt tømmerkistedam ved Øvre Bjørvatn. Fotografier fra slutten av 1930-åra viser at tømmerkistene da var svært dårlige (jfr. SJF-F. 005450, SJF-F. 005452 og SJF-F. 005453). Den fine natursteinsdammen på dette fotografiet ble bygd i 1946. Smeden og gråsteinsmureren [Karl] Marius Kristiansen ble tilbudt 5 000 kroner for å mure en ny dam. Han hadde tidligere gjort seg positivt bemerket, blant annet i arbeidet med Rauatunnelen lengre nede i vassdraget i slutten av 1920-åra. En kultursti ved Rauatunnelen forteller følgende om Kristiansen og hans arbeidsinnsats: «Karl Marius Kristiansen (1886-1972) var frå Våle i Østfold. Han kom til Hovin i byrjinga av 1920-åra, etter å ha vore på mange anlegg, t. d. hadde han arbeidd i Sulitjelma gruver. Marius var flink til all slags arbeid, særleg flink var han som smed og murar. Han blir omtala som arbeidsnarkoman, og sjølv om det var lange arbeidsdager og tungt arbeid, kunne han ikkje forstå folk som la seg ned til å sove når dei hadde ei fristund, det var så mykje anna å bruke tida til. Det er sagt om han at han aldri forhandla om betre løn, han sette heller opp tempoet enno meir dersom akkorden var låg. Alt medan Marius lede vart han omtala som ein legende, t. d. ville han ikkje ta i mot alderstrygd, etter hans meining skulle det arbeidast for pengane. »Fløtinga i Rauavassdraget begynte gjerne i midten av mai og pågikk tre-fire uker. Deretter ble tømmeret fra vassdragets nedslagsfelt buksert mot Tinnoset med slepebåten "Maar". Utover i 1960-åra krympet fløtinga i sidevassdragene noe, for det ble stadig vanskeligere å rekruttere folk til sesongarbeid langs vassdragene samtidig som mulighetene for lastebiltransport av tømmer ble stadig bedre. I Rauavassdraget oppsto det i tillegg spesielle problemer knyttet til slitasje på betongforblendinga i Rauatunnelen, nederst i vassdraget. 1968 var det siste året det var fløting her.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Prot: Aulestad Bjørnsons hjem fra haven stor Løn 23/9 1908
    Wilse, Anders Beer
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Skrin
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    "Fløtning i Gudbrandsdalslaagen ved Hunder."
    Petersen, W.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    "Tømmerflødere Vinstra"
    Lie, Hans H.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Løftedam ved Loholet i elva Vinstra i grenda Ruste i Nord-Fron, fotografert høsten 1959. Loholet er en passasje der elva renner i et trangt løp mellom bratte bergvegger. Her ble det i sin tid bygd en løftedam av tre og steinmasser, som skapte et ni meter høyt fossefall, Vinterbrufossen. Dette fotografiet er tatt fra dammen, på et tidspunkt da det var sjeldent liten vannføring i elva. Det lille vannet som kom passerte i et skar som vi bare så vidt skimter til venstre i dette bildet. Derimot ser vi svært godt hvordan dammen var underbygd av krysslagt tømmer. Helt til høyre ser vi også litt av den industrielle bebyggelsen på stedet. I forgrunnen ser vi hodene på en del menn, antakelig deltakere på ei befaring.Opprinnelig var det brukerne på gardene Øvre Bryn (på sørsida) og Lo (på nordsida) som disponerte fallrettighetene i Lofossen. Dette representerte en betydelig verdi, for elva hadde stabil vannføring, slik at fossen kunne gi kraft til oppgangssager og kverner. Stedet lå dessuten sentralt til, ved ei bru på bygdevegen på vestsida av Gudbrandsdalslågen (Baksida). I 1870 lot Lodver Lo eiendomsspekulanten Peder Carlsen Foss (Fossgarden) leie fallrettighetene ved Loholet og en tilstøtende skogteig med sikte på å bygge sag- eller møllebruk. Planen ble realisert, men Peder Carlsen gikk konkurs, og både skogeiendommene i Midtdalen og sagbruket ved Vinstrafossen ble solgt på auksjon i 1890-91. Sagbruket var det tilsynelatende en advokat som kjøpte på vegne av Gjøvik Dampsag & Høvleri som kjøpte, men de overlot kjøpet til to lokale karer, Ole Simensen Kongsli og Johan Olsen Tårud. Disse dannet et driftsselskap for «Vinstra bruk», der også Ole J. Teige var med som kompanjong. I 1910, etter at Sigurd Kongsli hadde overtatt farens rettigheter i bruket, ble det installert en liten elektrisk generator i en av turbinene på bruket, den første i sitt slag i Nord-Fron kommune. Elektrisk lys var attraktivt, og i 1914 kjøpte Sigurd Kongsli en større turbin med større generator. Dermed kunne Vinstra Bruk også begynne å selge overskuddskraft til sambygdingene, etter hvert gjennom selskapet Nordre Frons Elektricitetsverk. I 1919 inngikk Sigurd Kongsli avtale om å utvide kraftproduksjonen med nok et anlegg ved Vinstradammen. Dette anlegget ble satt i drift i 1922. Året før hadde det kommunale kraftselskapet også satt i drift en kraftstasjon ved Kamsfossen, i Skåbu, høyere oppe i Vinstravassdraget. Seinere er det der videreutviklinga av kraftproduksjonen i kommunen har skjedd.
    Sparby, Kaare
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Tømmervase nedenfor Olstappen. Kamfoss. Nord-Fron, Vinstra.
    Hollum, Sverre
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Tømmervase nedenfor Olstappen. Kamfoss. Nord-Fron, Vinstra.
    Hollum, Sverre
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    «Fløtere ved Stokke lænse - 1919»
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Elva Vinstra, fotografert ved Huskelia eller Hysjulia i Skåbu i Nord-Fron kommune i Oppland. Fotografiet viser et elveløp med betydelig fall og med en del store steiner, som må ha vanskeliggjort tømmerfløtinga. Vi skimter da også en del stokker som hadde strandet ved østre elvebredd, bak de store steinene til venstre i dette bildet. I liene ned mot elva vokste det granskog. Vinstra-vassdraget er drøyt 100 kilometer langt, og har sine kilder i traktene ved Bygdin i Jotunheimen. Det ble fra gammelt av fløtet fra mange av tilløpselvene i den øvre delen av vassdraget. Omkring 1900 tok det vanligvis 8-10 dager å få fløtingsvirket fra innsjøen Slangen ned til Vinstras utløp i Gudbrandsdalslågen ved tettstedet Vinstra. I 1953, det dette bildet ble tatt, ble det innmeldt 70 653 tømmerstokker til fløting i dette sidevassdraget.Litt informasjon om hvordan fløtinga i Vinstravassdraget var organisert vil framgå av «Res om regler for fællesfløtning i Vinstra vasdragi Nordre Frons og Søndre Frons herreder», approbert 1911, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Gjessing, Sven
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Fra elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland fylke. Fotografiet er tatt ved Hysjulia i Skåbu våren 1953. I dette området gikk elveløpet gjennom et forholdsvis trangt dalføre, og i elveløpet lå det store steinblokker, som åpenbart må ha vanskeliggjort tømmerfløtinga. Til høyre i bildet ser vi hvordan det hadde lagt seg opp en diger haug av sprikende tømmerstokker bak et steinskjær. På grunn av kraftutbyggingsarbeidene ved Kamfossen, ved utløpet av innsjøen Olstrappen, ble fløtinga og vannføringa i Vinstra fulgt med spesiell interesse i begynnelsen av 1950-åra. Da dette fotografiet ble tatt skal vannføringa ved Hysjulia ha vært om lag 77 kubikkmeter i sekundet. I 1953, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 70 653 stokker til fløting i Vinstravassdraget.Litt informasjon om hvordan fløtinga i Vinstravassdraget var organisert vil framgå av «Res. om regler for fællesfløtning i Vinstra vasdrag i Nordre Frons og Søndre Frons herreder», approbert 1911, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    fellesfløtingsforening, Glomma
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Fra Bjørndalsøyra i Vinstravassdraget i Nord-Fron kommune i Oppland fylke. Fotografiet viser et forholdsvis bredt elveløp med kvite skumtopper, og med steinører langs den nordre elvebredden. På disse ørene hadde det strandet en del fløtingstømmer. På begge sider av elveløpet var det bratte bergskrenter med en del skogvegetasjon – gran, furu og spredte bjørketrær. I 1953, da dette fotografiet ble tatt, ble det innmeldt 70 653 stokker til fløting i denne sideelva til Gudbrandsdalslågen.
    Gjessing, Sven
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Landskapsbilde fra området ved elva Jøra i Vestre Gausdal, ei av tilløpselvene i Gausavassdraget. Denne lokaliteten ligger i den søndre delen av den grenda som kalles Bødal. Fotografiet skal være tatt i 1952, antakelig fra Bjørkhågåbrua, eller «Bjerkhage bro», som det står på eldre kart. I forgrunnen ser vi elveløpet med ei tørrlagt steinør, der det vokste lauvkratt. På vestsida av elva var det vollarealer. På en bakkekam litt til høyre for bildets sentrum ser vi småbruket Vollbakken. Nedenfor (til venstre) ser vi bruket Svea og litt høyere oppe i skogen skimter vi husene og noe av jordvegen på Ropphaugen. Stein- og grusører som den vi ser i forgrunnen på dette fotografiet arbeidet Glomma fellesfløtingsforening i 1950-åra for fjerne med bulldosere, for å redeusere faren for at fløtingsvirket skulle binde seg i hauger som det ville bli arbeids- og kostnadskrevende å løsne. Området i bakgrunnen på dette fotografiet ble hardt rammet da Roppdammen på Reinsåsen brast 17. mai 1975. At folk på brukene i bakgrunnen deltok i 17. maiarrangementer, og dermed borte da vannmassene kom, reddet trolig menneskeliv. Men denne ulykka skjedde altså 23 år etter at dette fotografiet ble tatt.
    Gjessing, Sven
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Smalt elveløp. Lohullet eller Loholet, Nord-Fron, Vinstra.
    Hollum, Sverre
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Fra Vinstra, ei sideelv til Gudbrandsdalslågen i Nord-Fron kommune i Oppland. Fotografiet viser fløtingstømmer i et trangt, kvitskummende elvegjel like nedenfor innsjøen Olstappen og kraftstasjonen ved Kamfoss i Skåbu.
    Hollum, Sverre
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Landskapsbilde, Slangen og Olstappen. Nord-Fron, Vinstra.
    Hollum, Sverre
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Terskeldam og hengebru i den nedre delen av elva Brumunda, som da dette fotografiet ble tatt markerte grensa mellom Furnes kommune og Veldre sokn i Ringsaker i Hedmark. Fra 1964 ble ble både Furnes og Veldre innlemmet i storkommunen Ringsaker. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. Vi ser teskeldammen, som later til å ha vært om lag en drøy meter høy. Den bidro til å stuve opp vanntilsiget ovenfra, slik at vanndybden i elveløpet ble noe djupere, noe som gagnet fløtinga. Slike terskeldammer kunne også tjene som vanninntak til nedenforliggende industrielle aktiviteter, noe som sannsynligvis var tilfellet her. Den nevnte hengebrua var ei gangbru, med trapp opp fra vestre elvebredd og skråplan på østsida av elva. Fotografiet viser også hvordan den vestre elvebredden (til venstre i forgrunnen) var plastret med steinheller som skulle forebygge erosjon. Ved damstedet var det bygd ei steinfylt tømmerkiste på den vestre landsida, der strømmen i flomperiodene antakelig øvde størst trykk på konstruksjonene. I bakgrunnen ser vi en bygning, antakelig en pusset murkonstruksjon med halvvalmet tak. Dette kan ha vært Narud elektrisitetsverk, som ble reist etter initiativ fra gardbruker Lars Narud (1845-1927) i Veldre. Arbeidet med å grave en 3,5 kilometer lang kanal fra inntaksdammen ved Mauset startet i 1890-åra, men kraftstasjonen sto ikke ferdig før i 1905. Den forsynte Brumunddalens Uldvarefabrik og en del omliggende jordbrukseiendommer med elektrisk energi. Meierieier Helmer Husebye (egentlig Helmer Magnus Olsen Husebye [1864-1939]) kjøpte kraftverket i 1915 og fikk lagt ledninger ned til Brumunddal. Etter Husebyes død var det nabobedriften Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk som overtok kraftstasjonen. I 1940-åra var det på nytt Brumunddalens Uldvarefabrik som nøt godt av energien fra kraftstasjonen. Virksomheten ble avviklet tidlig i 1950-åra. Energimarkedet var overtatt av aktører med en helt annen produksjonskapasitet og investeringsevne. I 1956 ble både bygningen og rørgata til Narud elektrisitetsverk revet.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -