Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
330 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

330 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Fjernsynsopptak i skogsmiljø i Nordre Osen i februar 1980. Til høyre ser vi en fotograf i jakke med NRK-merke. Han betjener et stativmontert fjernsynskamera. Ved siden av ham sto en kollega med et 35-millimeterkamera på brystet og en paraply i handa. Paraplyen holdt han over opptakskameraet, antakelig for å forebygge at snødryss like foran kameraobjektivet skulle framstå som digre, kvite flekker på opptakene. Det var Per Egil Hovind som ledet denne produksjonen. Dokumentarfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie» ble vist på NRK 1. mai 1981. I filmen inngikk det også opptak fra Norsk Skogbruksmuseum.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Fra ulvejakta 2018. Jakt på ulv som lever vekselsvis i og utenfor ulvesonen i Hedmark. Jaktleder Arne Sveen intervjues av NRK i forbindelse med avsigelse av dom i Oslo Tingrett vedrørende lovligheten av ulvejakta. Utfallet av saken var at jakta kunne fortsette. Intervjuer er redaksjonssjef Knut Røsrud og fotograf er Frode Meskau fra NRK Hedmark og Oppland. Oppmerksomhet fra media. Da bildet ble tatt ble det drevet jakt på alfatispa i Julussaflokken i Evenstadlia. Ulvejakt. Jakt på rovdyr. Rovdyrjakt. Lisensjakt på ulv.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Redskapet føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe gammeldagse da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette var at Granberg er fotografert som en av aktørene da NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Da dette fotografiet ble tatt hadde Rismyr kjørt hesten fram til noen barkete granstokker som lå ved siden av hverandre ved den snøpakkete lunnevegen. Stokkene hadde «øyer» - gjennombrudte hull - i den ene enden. Gjennom disse hullene skulle det tres en kjetting fra «lunnedraget». Dette var et enkelt trekkredskap som besto to skjæker som var forbundet med en humul (et kraftig tverrtre) i den bakre enden. I denne humulen var det to gjennombrudte hull, og ved siden av disse satt det kloformete jernbeslag med spalter for kjettinglekker. Trosselenkene ble altså tredd gjennom hull i stokkendene og de nevnte hullene i humulen, og deretter festet i jernbeslagene. Kjørekaren var kledd i mørke vadmelsklær. Han hadde snøsokker på leggene og skyggelue på hodet. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Redskapet føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at barket virke lett lot seg slepe på snødekt mark under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette var at Granberg er fotografert som en av aktørene da NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Da dette fotografiet ble tatt hadde Rismyr kjørt hesten fram til noen barkete granstokker han skulle hente ved den snøpakkete lunnevegen. Han måtte imidlertid snu for å komme i riktig posisjon for videre transport av tømmerstokkene. Ettersom «lunnedraget» var et lett redskap, var dette en enkel sak. Rismyr stilte seg inni draget og løftet den bakre delen mens han gikk i en halvsirkel bak hesten. Lunnedraget var et enkelt trekkredskap som besto to skjæker som var forbundet med en humul (et kraftig tverrtre) i den bakre enden. I denne humulen var det to gjennombrudte hull, og ved siden av disse satt det kloformete jernbeslag med spalter for kjettinglekker. Trosselenkene ble altså tredd gjennom hull («øyer») i stokkendene og de nevnte hullene i humulen, og deretter festet i jernbeslagene. Deretter kunne stokken slepes på den snøpakkete vegen. Lunnedraget var et enkelt og billig redskap, men ettersom det slepte stokkene i sin fulle lengde langs marka ble det mye friksjon. Deet kunne derfor bare lunnes noen få stokker av gangen. Kjørekaren Ole Rismyr var kledd i mørke vadmelsklær. Han hadde snøsokker på leggene og skyggelue på hodet. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Bildet viser hvordan hesten (en fjording) trakk tømmeret fram på snødekt mark ved hjelp av et lunnedrag. Dette var et enkelt trekkredskap som besto to skjæker som var forbundet med en humul (et kraftig tverrtre) i den bakre enden. I denne humulen var det to gjennombrudte hull, og ved siden av disse satt det kloformete jernbeslag med spalter for kjettinglekker. Trosselenkene ble trukket gjennom hull i stokkendene og de nevnte hullene i humulen, og deretter festet i jernbeslagene. Kjørekaren gikk bak lunnedraget, ved siden av stokkene, med tømmene i hendene. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Da dette fotografiet ble tatt hadde Rismyr kjørt hesten fram til noen barkete granstokker som lå ved siden av hverandre ved den snøpakkete lunnevegen. Stokkene hadde «øyer» - gjennombrudte hull - i den ene enden. Gjennom disse hullene skulle det tres en kjetting fra «lunnedraget». Dette var et enkelt trekkredskap som besto to skjæker som var forbundet med en humul (et kraftig tverrtre) i den bakre enden. I denne humulen var det to gjennombrudte hull, og ved siden av disse satt det kloformete jernbeslag med spalter for kjettinglekker. Trosselenkene ble altså tredd gjennom hull i stokkendene og de nevnte hullene i humulen, og deretter festet i jernbeslagene. Kjørekaren var kledd i mørke vadmelsklær. Han hadde snøsokker på leggene og skyggelue på hodet. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Skogtekniker Paul Granberg «øyer» en barket tømmerstokk ved hjelp av navar. Dette er et T-formet bor med hovedakse av spiralsnodd jern og skaft av tre. Hensikten med å bore et hull med cirka to tommers diameter i enden på tømmerstokkene, slik det ble gjort her, var at de skulle kjedes sammen med jernlenker og «hankekjøres» - slepedras på den snødekte marka fra hogststedet i skogen til en velteplass ved vassdrag eller bilveg. Granberg var iført ytterklær av vadmel. Han hadde snøsokker av lær på leggene og ullvotter på hendene. Både prosessen med å øye tømmerstokken og klærne Granberg arbeidet i var vanlige å se i tømmerskogen da dette fotografiet ble tatt, i 1980. Årsaken til at Granberg øyet en barket tømmerstokk som var kappet med svans eller stokksag i en periode da tømmeret stort sett ble felt med motorsag og kjørt fra hogstteigen ved hjelp av traktor med vinsj, var at han var aktør i en NRK-film som skulle handle om slitet i tømmerskogen før mekaniseringa skjøt fart i 1950- og 60-åra, jfr. fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Tømmermåling i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) vinteren 1980. Fotografiet er tatt på ei åpen, snødekt flate, den tilfrosne Langdammen på eiendommen Nysæter. I forgrunnen ligger ei lita flakvelte – ett lag med parallelle tømmerstokker vinkelrett på to underlagstokker. Lengst til høyre på dette fotografiet sto en kar med en skyveklave i handa. Dette redskapet ble brukt til å registrere diametermålene på stokkene. Diameter- og lengdemål, som var påslått stokken med romertall under apteringa i skogen, ble loggført i «stikkboka» som den pelskledde tømmermåleren holdt i hendene. Lengst til venstre sto Paul Granberg, som her hadde rollen som «påslager» med ei merkeøks i handa. Denne øksa hadde en profilert egg som gjorde det mulig å slå tømmerkjøperens symbol på stokken, som et kjennemerke når tømmeret kom i fløtingsvassdrag der det var virke som skulle til mange tømmerkjøpere. Den pelskledde mannen er Birger K. Nysæther med måleklaven. Deretter følger tømmerkjører Ole Rismyr fra Slettås i Trysil. Fjordingen hans sto i bakgrunnen. Lenst til høyre står Ole J. Sagen. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Tømmerkjøring i Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark i februar 1980. Fotografiet viser tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil og hesten hans. Da dette kjørte Rismyr opp noe som skulle bli en snøpakket tømmerveg. Bak hesten, en fjording, ser vi sleden. Dette var en «rustning» - en todelt sledetype – som her var klargjort for «tomkjøring». Baksleden («geita») lå fastspent oppå framsleden («bukken») og på toppen av sledene lå høysekken, som kjørekaren stundom også brukte som sitteunderlag. Her gikk han imidlertid bak sleden med tømmene i hendene. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Tømmerkjøring i Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark i februar 1980. Fotografiet viser tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil og hesten hans. Da dette kjørte Rismyr opp noe som skulle bli en snøpakket tømmerveg. Bak hesten, en fjording, ser vi sleden. Dette var en «rustning» - en todelt sledetype – som her var klargjort for «tomkjøring». Baksleden («geita») lå fastspent oppå framsleden («bukken») og på toppen av sledene lå høysekken, som kjørekaren stundom også brukte som sitteunderlag. Her gikk han imidlertid bak sleden med tømmene i hendene. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Tømmerkjøring i Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark i februar 1980. Fotografiet viser tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil og hesten hans. Da dette bildet ble tatt sto Rismyr med selepinnen i den ene handa og enden av skåka i den andre ved oren på arbeidsselen. Han var sannsynligvis i ferd med å spenne for hesten slik at han kunne begynne å kjøre opp tømmervegen på den snødekte marka. Tømmene han fortsatt i en kveil på det ene bogtreet. Bak hesten, en fjording, ser vi sleden. Dette var en «rustning» - en todelt sledetype – som her var klargjort for «tomkjøring». Baksleden («geita») lå fastspent oppå framsleden («bukken») og på toppen av sledene lå høysekken, som kjørekaren stundom også brukte som sitteunderlag. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -