Zum Hauptinhalt springen

Suchergebnisse

UB Katalog
Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
48 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

48 Treffer

Sortierung: 
  1. Løken, Bård
    Online unknown
  2. Løken, Bård
    Online unknown
  3. Løken, Bård
    Online unknown
  4. Løken, Bård
    Online unknown
  5. Bærsanker med tyttebær, fotografert i lyngen under en bærtur på Grue finnskog høsten 2013. Redskapet er avbildet på ei tue med tyttebær- og blåbærlyng. Bærsankeren er lagd av blikk med spiler av grov ståltråd. Spilene i fronten føres inn i lyngen slik at bærene rispes av. Bærsakeren holdes slik at de triller bakover i en liten beholder av blikk. Bærsankeren bæres i denne beholderen, som tømmes over i et spann eller ei bøtte når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt under en bærtur. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.
    Løken, Bård
    Online unknown
  6. Bærsanking høsten 2013. Fotografiet viser ei blåfarget plastbøtte som det risles bær i – mest tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), men også et og annet blåbær (Vaccinium myrtillus) – fra en bærsanker av jernblikk. Brukeren av dette redskapet fører fronten, hvor det er en del framovervendte spiler av grov ståltråd, inn i lyngen og risper bærene av, slik at de triller bakover i en liten beholder som er omgitt av blikk. Bærsankeren holdes i denne beholderen, som tømmes over i spannet eller bøtta når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt under en bærtur. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.
    Løken, Bård
    Online unknown
  7. Løken, Bård
    Online unknown
  8. Kalking av Ryensjøen, om lag 850 meter over havet i den sørøstre delen av Rendalen kommune. Fotografiet skal være tatt i 1990. Vi ser et helikopter som ble manøvrert langsetter sjøen, mens det slapp ut kalk, som på opptakstidspunktet hang som ei mørkegrå sky over vannspeilet. Kalkinga var et tiltak som skulle bedre levekåra for fisken. Sur nedbør ble et problem på andre halvdel av 1900-tallet. Problemet skyldtes forurensninger fra kol- og oljesdrevet industri, noe som førte til at vanndampen i luifta ble tilført blant annet svoveldioksid og nitrogenoksider. Disse oksidene reagerte med vanndamp i atmosfæren, og dannet svovelsyre og salpetersyre. På denne måten ble regnvannet surt (lav pH-verdi), noe som altså ble forsøkt kompensert ved tilførsel av finknust, basisk kalk. Problemet var særlig stort der områder med gneis og andre harde bergarter og mye vind fra tungt industrialiserte områder. I Norge ble sure vassdrag et spesielt stort problem på Sørlandet, som fikk mye nedbør fra skyer som hadde passert det tungt industriealiserte Storbritannia. Men forsuring var et problem også andre regioner med grunnfjellsbergarter. I Hedmark fulgte fylkesmannsembetets ferskvannsbiologer blant annet utviklinga i Rendalen, der ferskvannsfisket var en viktig aktivitet, med stor interesse. I 1990, da dette fotografiet ble tatt, fikk kommunen utarbeidet en kalkingsplan. Det viste seg nemlig at foholdsvis beskjedne kommunale bevilgninger til kompensasjonstiltak utløste rause statlige tilskudd. På dette tidspunktet var det avsatt 11 millioner kroner til kalking via statens fiskefond. Jeger- og fiskeforeningenes talsmenn kunne nok gjerne tenke seg at disse midlene ble disponert til andre fiskekulturtiltak, og at forurenserne betalte for kalkinga. I og med at det her var snakk om luftbårne forurensninger over svært lange distanser var det imidlertid ikke åpenbart hvem som skulle ansvarliggjøres. Derfor tok staten ansvaret via fylkesmennenes saksbehandlerapparat, ofte i nært samarbeid med lokale fiskeentusiaster.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  9. Kalking av Ryensjøen, om lag 850 meter over havet i den sørøstre delen av Rendalen kommune. Fotografiet skal være tatt i 1990. Vi ser et helikopter som ble manøvrert langsetter sjøen, mens det slapp ut kalk, som på opptakstidspunktet hang som ei mørkegrå sky over vannspeilet. Kalkinga var et tiltak som skulle bedre levekåra for fisken. Sur nedbør ble et problem på andre halvdel av 1900-tallet. Problemet skyldtes forurensninger fra kol- og oljesdrevet industri, noe som førte til at vanndampen i luifta ble tilført blant annet svoveldioksid og nitrogenoksider. Disse oksidene reagerte med vanndamp i atmosfæren, og dannet svovelsyre og salpetersyre. På denne måten ble regnvannet surt (lav pH-verdi), noe som altså ble forsøkt kompensert ved tilførsel av finknust, basisk kalk. Problemet var særlig stort der områder med gneis og andre harde bergarter og mye vind fra tungt industrialiserte områder. I Norge ble sure vassdrag et spesielt stort problem på Sørlandet, som fikk mye nedbør fra skyer som hadde passert det tungt industriealiserte Storbritannia. Men forsuring var et problem også andre regioner med grunnfjellsbergarter. I Hedmark fulgte fylkesmannsembetets ferskvannsbiologer blant annet utviklinga i Rendalen, der ferskvannsfisket var en viktig aktivitet, med stor interesse. I 1990, da dette fotografiet ble tatt, fikk kommunen utarbeidet en kalkingsplan. Det viste seg nemlig at foholdsvis beskjedne kommunale bevilgninger til kompensasjonstiltak utløste rause statlige tilskudd. På dette tidspunktet var det avsatt 11 millioner kroner til kalking via statens fiskefond. Jeger- og fiskeforeningenes talsmenn kunne nok gjerne tenke seg at disse midlene ble disponert til andre fiskekulturtiltak, og at forurenserne betalte for kalkinga. I og med at det her var snakk om luftbårne forurensninger over svært lange distanser var det imidlertid ikke åpenbart hvem som skulle ansvarliggjøres. Derfor tok staten ansvaret via fylkesmennenes saksbehandlerapparat, ofte i nært samarbeid med lokale fiskeentusiaster.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  10. Løken, Bård
    Online unknown
  11. Azoulay, Léon
    Online unknown
  12. Azoulay, Léon
    Online unknown
  13. Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
  14. Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
  15. Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
  16. Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
  17. Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
  18. Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
  19. Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
  20. Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -