Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
48 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

48 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Liv Burud fra Risberget serverer tradisjonsretten «flesk og motti» under De nordiske jakt- og fiskedager 2015 på Norsk Skogmuseum. Serveringa foregikk på Prestøya, der Liv Burud hadde rigget seg til med jerngryter over åpen varme foran et av skurene som brukes under arrangementet. Motti er en rett som særlig forbindens med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy.Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti;«1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Liv Burud fra Risberget i Elverum serverer tradisjonsretten «flesk og motti» under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum. Serveringa foregikk på Prestøya, der Liv Burud hadde rigget seg til med jerngryter over åpen varme foran et av skurene som brukes under arrangementet. Motti er en rett som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Nærbilde av steiking av flesk under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum i Elverum. Flesket var en viktig ingrediens i tradisjonsretten «motti», som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Nærbilde av steiking av flesk under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum i Elverum. Flesket var en viktig ingrediens i tradisjonsretten «motti», som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Bærsanker med tyttebær, fotografert i lyngen under en bærtur på Grue finnskog høsten 2013. Redskapet er avbildet på ei tue med tyttebær- og blåbærlyng. Bærsankeren er lagd av blikk med spiler av grov ståltråd. Spilene i fronten føres inn i lyngen slik at bærene rispes av. Bærsakeren holdes slik at de triller bakover i en liten beholder av blikk. Bærsankeren bæres i denne beholderen, som tømmes over i et spann eller ei bøtte når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt under en bærtur. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Bærsanking høsten 2013. Fotografiet viser ei blåfarget plastbøtte som det risles bær i – mest tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), men også et og annet blåbær (Vaccinium myrtillus) – fra en bærsanker av jernblikk. Brukeren av dette redskapet fører fronten, hvor det er en del framovervendte spiler av grov ståltråd, inn i lyngen og risper bærene av, slik at de triller bakover i en liten beholder som er omgitt av blikk. Bærsankeren holdes i denne beholderen, som tømmes over i spannet eller bøtta når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt under en bærtur. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), ispedd et og annet blåbær (Vaccinium myrtillus), i ei blå plastbøtte. Fotografiet er tatt under bærsanking på Grue finnskog høsten 2013. Bæra er høstet med bærsanker (jfr. SJF-F. 007073 og SJF-F. 007075). Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Kalking av Ryensjøen, om lag 850 meter over havet i den sørøstre delen av Rendalen kommune. Fotografiet skal være tatt i 1990. Vi ser et helikopter som ble manøvrert langsetter sjøen, mens det slapp ut kalk, som på opptakstidspunktet hang som ei mørkegrå sky over vannspeilet. Kalkinga var et tiltak som skulle bedre levekåra for fisken. Sur nedbør ble et problem på andre halvdel av 1900-tallet. Problemet skyldtes forurensninger fra kol- og oljesdrevet industri, noe som førte til at vanndampen i luifta ble tilført blant annet svoveldioksid og nitrogenoksider. Disse oksidene reagerte med vanndamp i atmosfæren, og dannet svovelsyre og salpetersyre. På denne måten ble regnvannet surt (lav pH-verdi), noe som altså ble forsøkt kompensert ved tilførsel av finknust, basisk kalk. Problemet var særlig stort der områder med gneis og andre harde bergarter og mye vind fra tungt industrialiserte områder. I Norge ble sure vassdrag et spesielt stort problem på Sørlandet, som fikk mye nedbør fra skyer som hadde passert det tungt industriealiserte Storbritannia. Men forsuring var et problem også andre regioner med grunnfjellsbergarter. I Hedmark fulgte fylkesmannsembetets ferskvannsbiologer blant annet utviklinga i Rendalen, der ferskvannsfisket var en viktig aktivitet, med stor interesse. I 1990, da dette fotografiet ble tatt, fikk kommunen utarbeidet en kalkingsplan. Det viste seg nemlig at foholdsvis beskjedne kommunale bevilgninger til kompensasjonstiltak utløste rause statlige tilskudd. På dette tidspunktet var det avsatt 11 millioner kroner til kalking via statens fiskefond. Jeger- og fiskeforeningenes talsmenn kunne nok gjerne tenke seg at disse midlene ble disponert til andre fiskekulturtiltak, og at forurenserne betalte for kalkinga. I og med at det her var snakk om luftbårne forurensninger over svært lange distanser var det imidlertid ikke åpenbart hvem som skulle ansvarliggjøres. Derfor tok staten ansvaret via fylkesmennenes saksbehandlerapparat, ofte i nært samarbeid med lokale fiskeentusiaster.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Kalking av Ryensjøen, om lag 850 meter over havet i den sørøstre delen av Rendalen kommune. Fotografiet skal være tatt i 1990. Vi ser et helikopter som ble manøvrert langsetter sjøen, mens det slapp ut kalk, som på opptakstidspunktet hang som ei mørkegrå sky over vannspeilet. Kalkinga var et tiltak som skulle bedre levekåra for fisken. Sur nedbør ble et problem på andre halvdel av 1900-tallet. Problemet skyldtes forurensninger fra kol- og oljesdrevet industri, noe som førte til at vanndampen i luifta ble tilført blant annet svoveldioksid og nitrogenoksider. Disse oksidene reagerte med vanndamp i atmosfæren, og dannet svovelsyre og salpetersyre. På denne måten ble regnvannet surt (lav pH-verdi), noe som altså ble forsøkt kompensert ved tilførsel av finknust, basisk kalk. Problemet var særlig stort der områder med gneis og andre harde bergarter og mye vind fra tungt industrialiserte områder. I Norge ble sure vassdrag et spesielt stort problem på Sørlandet, som fikk mye nedbør fra skyer som hadde passert det tungt industriealiserte Storbritannia. Men forsuring var et problem også andre regioner med grunnfjellsbergarter. I Hedmark fulgte fylkesmannsembetets ferskvannsbiologer blant annet utviklinga i Rendalen, der ferskvannsfisket var en viktig aktivitet, med stor interesse. I 1990, da dette fotografiet ble tatt, fikk kommunen utarbeidet en kalkingsplan. Det viste seg nemlig at foholdsvis beskjedne kommunale bevilgninger til kompensasjonstiltak utløste rause statlige tilskudd. På dette tidspunktet var det avsatt 11 millioner kroner til kalking via statens fiskefond. Jeger- og fiskeforeningenes talsmenn kunne nok gjerne tenke seg at disse midlene ble disponert til andre fiskekulturtiltak, og at forurenserne betalte for kalkinga. I og med at det her var snakk om luftbårne forurensninger over svært lange distanser var det imidlertid ikke åpenbart hvem som skulle ansvarliggjøres. Derfor tok staten ansvaret via fylkesmennenes saksbehandlerapparat, ofte i nært samarbeid med lokale fiskeentusiaster.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Flesk og motti med tyttebærsyltetøy. Dette er et detaljbilde fra en tallerken som ble servert under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2015. Flesk og motti er en tradisjonsrett som serveres under arrangementet. I 2015 var det Liv Burud fra Risberget som var hovedansvarlig for serveringa. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti;«1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Lamentations sur les morts ; Chants populaires d'amour, chantés et dits
    Azoulay, Léon
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Conte populaire sur l'amour
    Azoulay, Léon
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Interview 3 : sur Bukela, sur les éléphants
    Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Interview 1 : sur Edzingi
    Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Musique instrumentale sur "Cora" : air populaire de guerre "Kelfa ba"
    Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Musique instrumentale sur "Cora" ("Kora") : 3 airs populaires (à vérifier)
    Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Musique instrumentale sur "Tar", air de rejouissance
    Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Vieux chant populaire sur l'automne : "Léang"
    Azoulay, Léon ; None
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Interview sur la chasse 2
    Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Interview sur la chasse 1
    Rouget, Gilbert ; Didier, André ; et al.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -