Zum Hauptinhalt springen

Suchergebnisse

UB Katalog
Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
8.128 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Sprache

8.128 Treffer

Sortierung: 
  1. Ljøstad, Ole-Thorstein
    2011
    Online unknown
  2. 2008
    Online unknown
  3. 2008
    Online unknown
  4. 1960
    Online unknown
  5. 1959
    Online unknown
  6. 1936
    Online unknown
  7. Langberg, Juliane Fredrikke
    Online unknown
  8. Nesheim, Asbjørn
    Online unknown
  9. Støre, Hans Godtfred
    Online unknown
  10. Flyfotografi som viser elveøpet og bebyggelsen ved Drammenselvens Papirfabrikker på Geithus i Modum i 1952. Litt til venstre for fotografiets midtpunkt sees Geithusfossen, som var fabrikkens kraftkilde. Til venstre for fossen ligger et par takløse industribygninger med teglsteinsvegger. Dette er det såkalte "Nye sliperiet", som ble bygd i 1885-86, og som var i drift fram til 2. verdenskrig. Bakenfor ses huset til legen Sigurd Fiane. Foran, men parallelt med fossen, ses taket på kraftstasjonen, "Geithusfoss I". Etter at bedriften fikk ny og større kraftstasjon tidlig i 1960-åra ble denne bygningen ominnredet til snekkerverksted. Bygningene som ligger mot elvesvingen nedenfor den øvre fossen - vinkelrett på kraftstasjonen - er tømmerrenseriet (øverst, seinere ombygd til vaskehall), brunkokeri (i midten, seinere delt i to etasjer med elektro- og instrumentverksteder i første etasje og kontorer ovenpå) og sileri samt sorteringsanlegg for tremasse (det nedre hjørnet av den beskrevne fløyen). Etter at sliperidriften opphørte i 1963 ble det innredet mekanisk verksted der massekummene hadde vært, mens sileriet ble brukt som celluloselager. Bak og til venstre for fabrikkpipa ses pulttaket på fyrhuset. Til venstre for pipa ligger et langt saltak med et par arker. Dette er den opprinnelige hovedbygningen, som hadde maskinsal for PM 1 og PM 2 i første etasje og sortersal i overetasjen. Vinkelrett på enden av denne bygningen ses taket på den gamle sliperibygningen, som hadde turbiner og kraftoverføringer i underetasjen. Seinere ble sliperiet brukt som celluloselager, mens underetasjen ble lager for pumper, ventiler og andre komponenter. Foran sliperiet - mot elveløpet - ses to teglsteinsgavler. Den som ligger lengst til venstre er en tilbygning til sliperiet, som skal ha vært utført i 1900-1901. Denne fløyen fikk seinere de samme sekundærfunksjonene som sliperibygningen. Den neste teglsteinsgavlen er hollenderiet. Ved hjørnet av den ene hollenderigavlen ligger en sylindrisk konstruksjon, som skal være et brannvakttårn fra 1928. Ovenfor denne - til høyre for og nesten parallelt med den opprinnelige maskinsalen - ligger "Midtlageret", der blant annet maskinfilten ble oppbevart. Til høyre for den igjen ligger en kontorbygning med pulttak, og vinkelrett på denne ses det lange taket på ferdigvarelageret, der papiret lå i påvente av distribusjon. Ovenfor ferdigvarelageret skimtes taket på det som antakelig var den gamle portvaktbygningen og gavlen på spisebrakka. Foran kontor- og ferdigvarelagerbygningene ses et saltak med teglsteinsgavl. Dette er det gamle rullpakkeriet, som ble reist i 1912. Foran denne igjen ligger den nye maskinsalen, som etter at den sto ferdig i 1896 skal ha vært kalt for "Amerika". Denne bygningen ble forlenget i samband med gjenoppbygginga etter en brann i 1927, noe som kan "leses" av taket. Foran maskinsalens forlengelse ligger "Nysalen" fra 1912. Her var det omrull- og kuttersal i første etasje, og sortersal i annen etasje. Informasjonen om bygningenes funksjoner er skaffet til veie av Øyvind Haugen.
    Widerøes Flyveselskap A/S
    Online unknown
  11. Beltebil som ble brukt i firmaet And. H. Kiær & Co. Ltds forsøk med bruk av motorkjøretøy til tømmertransport i første halvdel av 1950-åra. Fotografiet er tatt mot fronten av kjøretøyet. Den ser ut som en lastebil, med motorkasse, skjermer, lykter og gummihjul på forstillingen, som på en vanlig lastebil. Bakparten av kjøretøyet gikk på belter. Bilen hadde ikke overbygde førerplasser, men ei todelt frontrute. Bak denne ser vi to karer. Bakenfor skimtes den spesialbygde rustningen, en todelt tømmerslede med kraftige stålstaker på sidene. På denne sleden sitter skogsbestyrer Ole P. Sandbæk. Vi er usikre på identiteten til e to karene som sitter på kjøretøyet. Jørgen Salberg og Semming Andreassen var imidlertid også med på forsøksdriftene med motorisert tømmertransport i Stor-Elvdal. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Opplysninger»).Gunnar Garen har i en kommentar til presentasjonen av dette motivet på nettstedet «DigitaltMuseum» (2. mai 2015) skrevet følgende:«Dette er en kanontrekkvogn fra ca. 1940, trolig en 3 tonner fra Sveitsiske Saurer, men mange lagde disse. Kunne trekke en kanon på 3 tonn. Største kunne trekke 12 tonns kanon.»Seinere har vi mottatt følgende spesifikasjon:"Sveitsisk Saurer halvbelter, Sd.Kfz. 10 - Sonder-Kraftfahzeuge 10 (løpenummer) fra 2. verdenskrig, produsert av ulike fabrikker for tyske Wehrmacht. Også kalt Zugkraftwagen 1 t - lettere trekkvogn for 1-tonns trekkraft i terreng."Høsten 2020 kom følgene kommentar fra Asbjørm Rolseth:«Ikke bland Sveits inn i dette. Sveits var et nøytralt land under 2. verdenskrig og produserte aldri krigsmateriell for tyske Wehrmacht. Moderfirmaet Saurer i Sveits var medeier i Österreichische Saurer-Werke AG, etablert i 1914, men solgte seg ut i 1937. Saurer i Østerrike fortsatte som eget firma og ble involvert i tysk krigsproduksjon etter at Østerrike ble tilsluttet Tyskland i 1938. Saurer i Østerrike var en av seks produsenter av denne typen halvbeltebil. Bilen på bildet kan like godt være produsert av en av de andre.»Mer informasjon om And. H. Kiær & Co's bruk av beltebilen finnes, som nevnt, under fanen «Opplysninger».
    Berger, Hans J.
    Online unknown
  12. Mur på Handalseggi i fjellet vest for Nærøyfjorden og sør for bygda Fresvik ved Sognefjorden. Fotografiet viser deler av en steinmur som er 110 meter lang som går i om lag 45 graders vinkel over egga. Både lærer Per Hansen Bøthun (1898-1962) og zoologiprofessor Edvard K. Barth (1913-1996) har undersøkt anlegget, og er enige om at steinmuren må ha vært det sentrale elementet i et massefangstanlegg for rein. Barth, som brukte mye av sin tid på å undersøke spor etter fangstaktiviteter i norske høgfjell skrev i 1986 at «der fikk jeg nærkontakt med det første sikre stupfangstanlegget jeg har sett. Her gis ingen tvil om bruksformen.» I tillegg til den avbildete steinmuren besto anlegget av en del bogestiller. Barth beskrev anlegget slik:«Ca. 2-300 m øst for toppen av egga ligger det et bogestille. Her har det sittet en bueskytter eller to, som må ha hatt til oppgave å øke farten på dyr i sprang mot vest. Det geografiske merket 1431 m.o.h. står i dag bare fem meter fra stupet i nord. Ti meter SV for dette står en gammel stenvarde, og 10 meter SSØ for den ligger bogestille nr. 2. Oppmuringen er 70 cm høy og 2 ½ m bred, så her var det plass til to skyttere. De hadde det sørvendte stupet 10 m mot høyre for seg, og mellom dem og stupet passerte flokken.Tvers over egga i ca. 45 graders vinkel går det en 110 m lang mur, som begynner ca. 60 m VSV for stenvarden. Muren starter med et 1 ½ m bredt bogestille, som plassert i selve muren. Her har det vel også sittet et par skyttere, som skulle sørge for at dyrene svingte nordover langs muren og ikke passerte sør for den. Når fangstfolkene ikke var på plass, har passasjen dør for muren vært den naturlige veien for dyrene. Anlegget har bare kunnet ta dyr som kom på egga fra øst, og høydepunktet ved varden har gjort at de ikke kunne se muren før de hadde passert bogestille nr. 2 og sikkert hadde stor fart.Nordvestsiden av høydepunktet består av små fjellknauser og grov ut, som har gitt muligheter til mange naturlige bogestiller. Det har antagelig blitt skutt så mange dyr som mulig i panikksituasjonen langs muren, men det måtte sørges for at alle de dyr som klarte seg ble skremt videre til endepunktet ved muren i nordvest.Muren er fremdeles til dels loddrett på østsiden, mens den på vestsiden skråner ut til en tykkelse på 1 ½ - 2 m. I sørøst er muren i dag nokså lav, ca. midtveis er den omkring 1,20 m høy, og de siste 25 meterne er den opp til 1,40 m. Her står det nederst i muren enkelte store, tynne stenheller på høykant. Muren ender i en fjellknaus som er ca. 5 x 8 m i utstrekning. Bak denne har det sikkert stått fangstfolk (skyttere?), som har sørget for at de dyrene som nådde så langt ble skremt utfor stupet. Det er en naturlig passasje nord for fjellknausen, men den er bare et par meter bred, og bakken består her av små stener og grus som lett glir utfor stupkanten.Øst for nordenden av muren er det som nevnt nokså storstenet, stigende ur opp mot vardetoppen. Her ligger det et tydelig oppbygd bogestille, men skyttere kunne også plassere seg flere steder i naturlige bogestiller mellom stenblokkene. Det kan antagelig ha forekommet at dyr har prøvd en rettrettvei opp mot toppen i denne retningen, men her har sikkert skytterne stoppet dem. …»
    Barth, Edvard Kaurin
    Online unknown
  13. «Mærke-Kart for Fredrikshalds Vasdrag 1914». Kartet er trykket på et ark som er 63 centimeter bredt og 48 centimeter. Under ovenstående overskrift er det ei rektangulær ramme med 66 ruter, hvorav 57 har symboler med svarte ytterkanter og turkis (blågrønn)farge. Under hvert merke finner vi navnene på de de kjøperne som disponerte enkeltmerkene. Dette var tømmerkjøperne:Saugbrugsforeningen (20 merker)Stangeskovene (2 merker)Ankers Træsliberi (4 merker)P. M. Anker (1 merke)Joh. Anker (1 merke)Mads Wiel (1 merke)Chr. Bothner & Co. (1 merke)Haldens Tændstikfabrik (1 merke)C. Olsen (1 merke)P. Grenager (1 merke)Niels S. Aschehoug (1 merke)Tangen Dampsag & Høvleri (2 merker)Andr. Gunneng (1 merke)A/S J. Hoel & Co. (1 merke)A/S Ørje Brug (2 merker)Henningsmoen & Braarud – overstrøket og påført med blyant: Udmeldt og et nyt indmeldt for Skuberud Kurvfabrik(1 merke)O. N. Krog (1 merke)M. Østbye (1 merke)Bolstad & Kinnestad (1 merke)C. Tukken (1 merke)J. N. Jacobsen & Co. (1 merke)And. H. Kiær & Co. (2 merker)Vestfos Cellulosefabrik (1 merke)O. Andersen (1 merke)Ludwig Wiese (2 merker)Arthur Mathiesen & Co. (1 merke)The Kellner Partington Paper Pulp Co., Limited (1 merke)A/B Sundshagsfors Bruk (1 merke)Flødningsbestyrelsen (2 merker)Ni ruter er blankeUnder kartet finner vi navnene på fire menn: Wilh. Klein, Chr. Skolleborg, Carl Molthe og Ragnvald Bødtker. Sistnevnte var administrerende direktør i «Fællesflødningsforeningen i Fredrikshalds Vasdrag» (Haldenvassdragets fellesfløtningsforening), de tre andre var sannsynligvis styremedlemmer. Symbolene på merkekartet ble brukt som modeller for merkeøkser, med profilerte eggpartier. Slike økser ble smidd rundt maler av hardt stål, og med tverrsnitt som tilsvarte merkeprofilene. Smiing av slike økser var ei avansert grein av smedhandverket, og i Drammensvassdraget var det særlig Knudsen-smia i Mjøndalen som leverte slik redskap. Det var tømmerkjøpernes målere og merkere som brukte slike økser. Merkene ble påslått på ulike deler av tømmerstokkene, slik at lensearbeiderne kunne se dem uansett hvordan de fløt, og dermed bruke dem som utgangspunkt for sortering.
    Online unknown
  14. Lastebilannonse fra 1936, orientert mot skogeiere som kjøpergruppe. Blikkfanget er ei tegning av en lastebil som står på en veg i et snødekt skogslandskap mens en mann løfter stolpetømmer opp på bilen. Mannen framstår som uvanlig sterk, i og med at han løfter stokken i hodehøyde, og etter hvert også måtte få den over stakene som hindret lasset i å rulle sidevegs. I forgrunnen på tegninga ligger en annen stokk med ei øks som er slått inn i ei jare i yteveden. Bilen er en Ford-modell med V-8-motor på 80 hestekrefter. Under tegninga finner vi følgende tekst:«Lønnsom tømmerkjøring. Lastebilen konkurrerer ut tømmerhestene overalt hvor der er brukbar bilvei – og bilen er ikke avhengig av vinterføret. Mange steder faller bilkjøring billigere enn fløtning. Den beste «tømmerbil» er For V-8 for 1936. Den har 80 hestekrefter og er den solideste, mest driftssikre og økonomiske av alle lastebiler. Gå og se på den hos nærmeste Ford-forhandler og snakk med ham om alt det den kan brukes til i gårdsbruket og skogdriften. AUTORISERTE FORD-FORHANDLERE I DE FLESTE NORSKE BYER. Ford Motor Company A-S»Denne annonsen ble trykt på side 47 i «Skogeieren» nr. 2 1936, medlemsbladet til Norges Skogeierforbund, som på det tidspunktet hadde et opplag på 13 700. Leserne var i hovedsak skogeiere på eiendommer med svært varierende størrelse og driftsøkonomi. Slike lastebiler var det nok bare på et fåtall store eiendommer man hadde evne til å kjøpe. Lastebiler ble en del brukt til tømmertransport i områder med godt vegnett og vanskelige fløtingsforhold alt i 1930-åra, men lastebilenes store gjennombrudd i denne næringa skjedde først etter 2. verdenskrig.
    Online unknown
  15. Kartblad nr. 6 i en serie fløtingskart fra Telemark tegnet i målestokk 1:100 000. Kartet ble produsert av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening på et kartgrunnlag fra Norges Geografiske Oppmåling i 1945. Dette kartet viser den øvre delen av Heddalsvassdraget, med elveløp som Hjartdøla, Tveitåa, Hovdeåa, Kova og Skogsåa. Disse vassdragene lå da dette kartet ble lagd i Hjartdal og Heddal kommuner. Heddal har siden 1964 vært en del av Notodden kommune. Fløtinga i Heddalsvassdraget ble fra 1884 fusjonert med Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. I dette området møtte fløtinga tidlig – fra omkring 1930 – konkurranse, fra lastebilnæringa, og av den grunn opphørte fløtinga i 2. halvdel av 1930-åra. Virksomheten ble imidlertid gjenopptatt under 2. verdenskrig, da virksomheten i lastebilnæringa ble redusert på grunn av mangel på drivstoff. Fløtinga fortsatte etter krigen, riktignok med ganske beskjedne kvanta. Kraftutbygginga i dette området i 1950-åra vanskeliggjorde imidlertid virksomheten, og i 1959 opphørte den fullstendig. Fløtingsinspektør Ebbe Theisen var ansvarlig for redigeringa av kartgrunnlaget med henblikk på Fellesfløtingsforeningens behov. Han samarbeidet med firmaet «Ing. Dahls Opmaaling». De prioriterte vannårene, som er markert med blå streker. Sjøer og fjorder er markert med skravur, som også er blå, mens veglinjer er markert med rødt på dette kartet. De røde tallene ved vassdraget markerer skiller mellom roter, som både var grenser mellom ulike fløterlags ansvarsområder og prissoner – jo større avstand fra lensa ved vassdragets utløp, jo høyere fløtingspriser.
    Online unknown
  16. Online unknown
  17. Annonse for motorsagfabrikatet «Dolmar», publisert på baksida av Norges Bondeblad nr. 2 1941. Annonsen fyller hele sideflata. Øverst ser vi ei strektegning med to menn som kapper et grovt tre med ei tomanns motorsag, mens en tredje mann med ei slegge som slår en kile i skåret, slik at sverdet ikke skulle kile seg fast. Under denne hovedtegninga finner vi ei mindre tegning av den nevnte Dolmar-saga, fulgt av følgende tekstomtale: «DOLMAR HURTIGSAG MED BENSINMOTOR FOR FELLING, KAPNING OG KLØVNING. Dolmar Motorsag har i en årrekke vært anvendt i andre land ved rasjonelt skogsarbeide. Sagen arbeider hurtig, er helt ut pålitedelig og er lett å betjene. Påmontert startordning med startkjetting. YDELSE: Stammediam. 50 cm. – skjæretid 18 sek. Stammediam. 65 cm. – skjæretid 46 sek. Stammediam. 80 cm. – skjæretid 65 sek. Vekt 40 kg. Motor 8 hk. Bensin pr. arbeidstime 2 ltr. Helt innkapslet konstruksjon. Ingen fremstående utsattedeler som lett slåes av. Koldluftsinntaket er beskyttet mot sagflis og lignende. Automatisk centrifugalregulator som er innebygget og derved beskyttet. Den virker på samme tid som utsjalter ved overbelastning. Enkel betjening ved et håndtak. Når man gir gass sjalter kjeden sig automatisk inn, og når man slår av gassen settes kjeden automatisk ut av kraft. Kontroll. Automatisk regulator som forhindrer et for høit omdreiingstall som kunde være uheldig for motoren. Oljepumpen for smøring av sagkjeden funksjoner automatisk. Ingen tilstopping av oljeledninger. STILLBAR I ALLE VINKLER.» Den nevnte stillbarheten er illustrert med tegninger som viser sagsverd som skjærer hørisontalt, i 45 graders vinkel og vertikalt – hele tida med motoren i samme (horisontale) stilling. Vinkelen på sverdet ble tydeligvis justert ved hjelpav en spak der hvor sverdet var koplet til motoren. Dolmar-annonsen ble innrykket av jernvarefirmaet Ingwald Nielsen i Torggata i Oslo.
    Online unknown
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -