Suchergebnisse

Utlegging av lenser ved Glommas østre bredd, like nord for Nybrua, som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Martin Berget sto i strandsonen med ei hand på båtstevnen og med fløterhaken i den andre. Sentralt i båten sto Eilif Ørbak, mens Harald Husa satt på knærne i akterenden av båten med handa på en lensestokk. Fotografiet ble tatt under utlegging av den såkalte Petershaglensa, et flytende stengsel som ble lagt litt skrått i medstrøms retning, i dette tilfellet med henblikk på at løstflytende fløtingsvirke skulle ledes mot den vestre delen av elveløpet når det passerte Gammelbrua. Poenget var å unngå grunner med oppstikkende steiner og grusører hvor det var fare for at tømmeret kunne vase seg i hop i hauger som det kunne bli strevsomt og kanskje farlig å få løsnet.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Notfiske etter lågåsild (Coregonus albula) i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom Fåberg i Oppland. Fotografiet skal være fra 1941. Nota som ble brukt er et bundet innstengingsredskap med maskevidde som er så liten at fisken (i motsetning til når det brukes garn) ikke setter seg fast. Notveven er sydd til en «søkketennol» (undertelne) og en «flætennol» (overtelne). Søkketennolen var bred og tung, med søkker av stein, bly eller jern. Stor tyngde var spesielt viktig på varp – fiskeplasser – der det var stid strøm, for under slike forhold måtte den nedre delen av nota fort ned mot elvebotnen om fisket skulle bli effektivt. Søkketennolen skulle sikre at den nedre delen av nota fulgte elvebotnen, uten å slippe fisk under. Flætennolen hadde flytelegemer av tre eller kork som gav den øvre delen av notveven («bundingen») oppdrift, og dermed bidrog til at den sto som en vegg i vannmassene. I hver ende av notveven, som kunne være sammensatt av flere elementer, som i Fåberg ble kalt for «teiner», var det inndraingstau, som ble kal for «jeiner». Fra gammelt av ble det brukt hampetau, men i nyere tid gikk lågåsildfiskerne over til å bruke kokos, sisal og nylonmateriale. Nøtene kunne ha ulik form og størrelse på ulike varp. Utsettinga ble gjort fra den flatbotnete robåttypen som ble brukt i den nordre enden av Mjøsa, som ble kalt «åfløy». I åfløya var det to menn – en «settar» som rodde i ei høvelig bue ut fra land og deretter innover igjen, og en «bøler» som kastet nota over bord. I dette tilfellet var det Arne Haave (1911-1985) som var settar og Oscar Besserud (1911-1982) som var bøler. På det punktet ved elvebredden der notkastet startet sto det en eller flere karer – «stillere» – og holdt jeina (nottauet). Disse er ikke synlige på dette bildet. Antallet stillere varierte med styrken i strømdraget på de ulike varpene. Disse skulle holde sin ende av nota slik at lågåsilda i minst mulig utstrekning kunne unnslippe ved enden av nota. På samme måte måtte noen karer stå der hvor den andre enden av nota ble rodd til lands, klare til å dra. Fotografiet er fra notvarpet på Revet, like nord for det stedet der Gausa renner inn i Lågen fra vest og nordvest for øya Kiljan. Denne fiskeplassen var særskilt skyldsatt som gardsnummer 177, bruksnummer 37 i Fåberg. I bakgrunnen til høyre skimter vi mælkrakken på Rundtomodden.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Sluttrensk i Norsfossen i Glomma i begynnelsen av juli 1985. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Vi ser en mann i en robåt på veg nedover et elveparti med kvitskummende, opprørt vann. En mann (i forgrunnen) fulgte ferden med kamera, mens en fløterkamerat sto ved elvebredden (til høyre), der han støttet seg til fløterhaken med blikket vendt oppover i vassdraget. I bakgrunnen skimter vi en fløterbåt med to menn om bord i et mer stillefløytende elveparti. 1985 var den siste sesongen med ordinær tømmerfløting i Glomma, men bare i den delen av hovedvassdraget som ligger sør for Rena. Norsfossen ligger i gamle Brandval herred, cirka 15 kilometer nord for den sentrale delen av Kongsvinger by. Her har elva et par små fall etter å ha flytt stille og rolig i flere mil. De to fallene i Norsfossen har en høyde på drøyt tre meter ved lavvann. Høydeforskjellen mellom ovenforliggende og nedenforliggende elveløp ble noe mindre i flomperioder. Nedenfor Norsfossen fløt Glomma stille i cirka 8 kilometer, før vannmassene nådde neste fall, Gjølstadfossen. I båten nederst i fossen ser vi Karl Prytz, i båten lengre nede skimter vi en annen båt med Øystein Nohr og Christer Østgård om bord. Ved elvebredden til høyre i forgrunnen sto Bjørn Arild Vestby. Fotografen framfor ham er foreløpig ikke identifisert.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Åfløy med såkalte «mæler» til mælkrakkfisket nederst i Gudbrandsdalslågen, ved Øyra i daværende Fåberg kommune. I bakgrunnen skimtes en mann som fisket fra elvebredden med håv. Åfløya er en flatbotnet, kjølløs farkost som er kuvet i lengderetningen (trebåtinteresserte vil vel si at den har markert «spring») og et sterkt utfallende akterspeil. Denne båttypen kunne være utstyrt med årekeiper for en eller to roere. Åfløyene var vanlige ved den nordre enden av Mjøsa og i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, samt i tilstøtende fjellvatn. Den ble ansett for å være en båttype som egnet seg godt i grunne vassdrag, og som var stabil også om den ble rodd i strid strøm. Mælene var ruser, som var montert på ei noenlunde kvadratisk treramme (cirkla 60 X 70 centimeter), med cirka to meter lange endestenger. Fangstposene var lagd av bomullsgarn, som var spent over et spileverk av grankvister, som var tappet inn i den nevnte ramma slik at de dannet en kjegleform. Ved inngangen til mælene (fangstrommene) var det traktformete åpninger av den typen som i generell fiskelitteratur ofte kalles «kalv», også den lagd av spileverk eller netting som var overtrukket med garn eller netting. I Fåberg ble disse delene av rusene rett og slett kalt for «innganger». Mælene skulle monteres på en mælkrakk, et stativ der lengdeaksen var en kraftig, rettvokst tømmerstokk som var oppstilt vinkelrett fra elvebredden utover i det strømmende vatnet. Ytterst sto rotenden på skråttstilte bein – «stetter». Toppenden lå i strandsonen, gjerne støttet på en lav trebukk, som i arkivmaterialet kalles «bjønn». Mælene ble montert mot «mælskier» som ble klubbet skrått ned i elvebotnen på motstrøms side av mælkrakken. Her sto de med de traktformete «inngangene» til fangstkamrene på den sida som vendte nedover i vassdraget. Mælkrakkene var med andre ord et redskap som fisket lågåsild (Coregonus albula) når fisken var på veg oppover Lågen for å gyte.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Erling Sand og Amund Spangen ved Røsoset på østsida av innsjøen Femund. Sand sto i en tverraktret trebåt og fylte drivstoff på tanken tll påhengsmotoren sin. Spangen, som på dette tidspunktet arbeidet ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum, sto ved siden av båten, klar til å være med Sand på fiske. Bildet ble tatt en kald oktoberdag i 1973. Erling Sand (1917-2002) var eldste sønn av herredskasserer John Sand (1895-1967), som også aktiv som jeger, fisker og fluebinder. Sønnen Erling delte farens interesse for engerdalsnaturen og for alt som kunne høstes der. Erling videreførte og videreutviklet farens fluebindervirksomhet. Han hadde verksted hjemme i Heggeriset i Engerdal, og opparbeidet ei mønstersamling som skal ha omfattet over 20 000 varianter. I mange år hadde han fast spalte om fiskefluer i ukebladet «Vi Menn». Han gav også ut ei bok om emnet under tittelen «Hvilken flue?». Han skrev også artikler om naturen i Femundstraktene, og i en periode på sju år var han oppsynsmann i den 380 kvadratkilometer store nasjonalparken. Erling Sand var ellers en dyktig fotograf.

Eknæs, Åsmund

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn som sto i en båt som lå ved elvebredden, der det var grasbevokst mark. Mannen som sto nærmest fotografen er arbeidsformann Kåre Joar Graff. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fløter i fløterbåt framfor et naust som var omgitt av vann. Huset later til å ha vært oppført i en slags skjelterverketsteknikk, altså med ei laftet ramme i botnen (ikke synlig her på grunn av vannspeilet) og bordvegger, men med laftete røster som bar et saltak. Bygningen hadde en port med to labankdører på gavlveggen som vendte mot sjøen. På vannspeilet, framfor naustet, lå det en fløterbåt. I den sto det en mann, kledd i vadmelsbykser og busserull og med skyggelue på hodet. I hendene holdt han ei lang trestang, muligens et skaft til en fløterhake. Fotografiet er antakelig tatt på Ulvsjøene i Enavassdraget i Trysil kommune i Hedmark. Her skulle tømmeret «spilles» over to vannspeil ved hjelp av flåter med gangspill på, noe som var et tidkrevende arbeid. Når fløtinga skulle starte ble Storendammen satt, noe som hevet vannspeilene på Ulvsjøene, slik både fløterbåtene og spillflåten løftet seg fra svillene de ellers sto på og kunne flyte ut av sine naust. Mannen på dette fotografiet er antakelig Johan Johnsen Sjølie (f. 1893), som ledet fløtinga her fra 1938 til den ble avviklet i 1969.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Flom i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum 20. mai 1966. Fotografiet tatt på vestsida av øya, der vi ser hvordan flomvannet gikk langt opp på veggene på naustet museet hadde fått tilflyttet fra Sølensjøen i Rendalen. Ved siden av naustet, sentralt i bildet, ser vi to menn som begge sto i en robåt med fløterhaker i hendene. Den fremste av dem er Johan Rasch, som var fløterbas på denne strekningen. 1966 var et av de store flomårene i Glomma. I løpet av foregående vinter hadde det kommet betydelige snømengder, som ble liggende lenge fordi våren lenge var ganske kjølig. 18. og 19. mai slo det om og ble svært varmt, noe som resulterte i en eksplosjonsartet flom. Da dette fotografiet ble tatt, 20. mai, var det store oversvømmelser i Sør-Østerdalen, mens vannstanden var synkende nordover i dalføret. Flere kvadratkilometer dyrket mark sto under vann, spesielt ved Øksna og i Heradsbygda. Riksveg 3 var også sperret av vannmassene på flere steder, og flere familier måtte evakueres fra sine hjem. I friluftsmuseet ved Norsk Skogbruksmuseum var særlig de antikvariske bygningene som av funksjonelle årsaker var orientert mot vassdraget utsatte. Det gjaldt Sølensjønaustet (på fotografiet), Breisjønaustet, fiskeklekkeriet og oppgangssaga. Bygningene ble tjoret ved hjelp av kjettinger, og saghuset ble i tillegg sikret ved hjelp av store mengder stein. Disse sikringstiltakene hadde ønsket effekt. De nevnte bygningene kom nesten uskadde fra flommen. Hengebrua over Prestfossen ble derimot påført store skader av den kraftige strømmen og fløtingstømmeret som øvde press på pilarene.

Søgård, Kjell

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Røyefisker i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Mannen, Ottar Riseth (1921-2003), sto i akterenden av båten og dro et garn med sprellende røye opp i ei trekasse han hadde stilt framfor beina sine. Han var kledd i vindjakke, hadde lue med ørelapper og en gummiert buksedress som var trukket over jakka for å skjerme mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Ottar Riseth fisket sammen med broren Oddmund (1913-1993) ved Grålodden, nord for Elgå. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund ved årene (utenfor venstre bildekant). På den tida da dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn med sprellende røye opp i båten. Fisket foregikk fra en trebåt med tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor av merket «Taifun». Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel nybua som fisket.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn med sprellende røye opp i båten. Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn med sprellende røye opp i båten. Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel nybua som fisket.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Tømmerfløting i Trysil – antakelig i elva Foreninga eller Stor-Grøna i Søre Trysil. Det er grunn til å anta at fotografiet er tatt tidlig på 1900-tallet. Til høyre ser vi to karer som sto i en robåt med fløterhakene sine, tett inntil en liten tømmerhaug som hadde strandet på en del oppstikkende stein i elveløpet. Til venstre ser vi to andre fløtere som sto på den nevnte haugen med fløterhakene sine. Her må målet ha vært å få løsnet haugen, slik at stokkene kunne flyte videre med de frie vannmassene. Langs elva vokste det tett barskog. I bakgrunnen ser vi et par høydedrag.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa. Fotografiet ble tatt i begynnelsen av mai 1974. Fløtersjefen Johan Rasch (nærmest fotografen) sto bøyd over et lensekoppel i strandsonen. Like ovenfor arbeidet Olav Strand med en fløterhake. Ovenfor sto arbeidskameraten Torbjørn Otterstad i en fløterbåt med påhengsmotor og så på fulgte lenselegginga med interesse. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong når sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere. Fløterlag.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Fløterlaget trakk lensa på plass fra to båter. I den fremste båten (til høyre, inntil lensa) sto Torbjørn Otterstad, Frantz Otterstad (delvis skjult) og Olav Strand. I båten bakenfor (til venstre) sto den stedlige fløtersjefen Johan Rasch. I bakgrunnen til høyre skimtes Klokkerfossbrua. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, som på dette fotografiet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong når sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere. Fløterlag.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Dette bildet er tatt ved forankringspunktet på Prestegardslandet, på østsida av elva. Inne ved land ser vi Torbjørn Otterstad, som sto i en av fløterbåtene, mens Johan Rasch, Frantz Otterstad og Olav Strand sto bøyd over lensa. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, som på dette fotografiet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong når sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Da dette bildet ble tatt arbeidet fløterlaget med leselegging fra to båter. I den øvre båten sto fløterbasen Johan Rasch, mens arbeidskameraten Frantz Otterstad satt på knærne i akterenden og holdt den andre båten. Der sto Torbjørn Otterstad og Olav Strand. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, som på dette fotografiet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong når sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere. Fløterlag.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Dette bildet er tatt ved forankringspunktet på Prestegardslandet, på østsida av elva. Inne ved land ser vi Torbjørn Otterstad, som sto i en av fløterbåtene, mens Johan Rasch, Frantz Otterstad og Olav Strand sto bøyd over lensa. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, som på dette fotografiet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong når sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere. Fløterlag.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Tømmerfløting i Femundselva, den øvre delen av Trysilvassdraget, i 1968. Fotografiet er tatt fra en posisjon på østre elvebredd, nedenfor en diger stein og ei kraftig bjørk med knekt topp. Like ovenfor ser vi fire fløtere i arbeid. To av dem sto på en diger stein i elveløpet, to andre sto i strandsonen innenfor, og alle fire hadde hogd hakespissene i en stokk som hadde satt seg fast ved den nevnte steinen. Målet var – ved felles bestrebelser – å løsne den nevnte stokken og trekke den ut i de frie vannmassene igjen, slik at den fløt videre sørover. I strie stryk noe høyere oppe, og litt mer sentralt i elveløpet, ser vi ett av de fire båtlagene som fortsatt deltok i fløtinga i Trysilvassdraget i 1968. Noe mer informasjon om fløtinga dette året finnes under fanen «Opplysninger».

Søgård, Kjell

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) i båtstøa si ved Steinsfjorden på Ringerike i Buskerud. Til venstre sto det et stativ der fiskeren tørket garna sine. Da dette fotografiet ble tatt sto han ved en mur litt nedenfor, der krepse- og abborteinene hans lå. Vi ser også et par av robåtene Steinsæter brukte i fisket på bildet.

Eknæs, Åsmund

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
348 Treffer

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Verlag

Sprache

348 Treffer

UB Katalog Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr 348 348 Treffer

Suchmaske

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
348 Treffer