Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
14 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Sprache

14 Treffer

Sortierung: 
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Kaldflodammen (i enkelte sammenhenger også stavet «Kallflodammen») i elva Østre Grøna i Trysil, fotografert i motstrøms retning høsten 2018. Denne dammen ble bygd i 1915, men den er antakelig ombygd fra lukedam til bjelkedam etter 2. verdenskrig. Kaldflodammen har to løp med kistemurte landkar og midtkar, der det ytre skallet består av kvadret granittstein. Landkaret på østsida av elva (til venstre på dette bildet) er 11 meter langt og 4 meter bredt, mens landkaret på vestsida er ni meter langt og om lag 3,5 meter bredt. Bjelkedammene (også kalt «settdam») var opprinnelig en svensk løsning, som ble vanlig i Trysil fra omkring 1950 og framover. Ved ombygging til denne damtypen ble det boltet parallelle vinkeljern loddredd på murverket som vendte mot damløpene på motstrøms side av dambrua. Bjelkene ble senket ned i eller hevet opp fra slisser mellom disse vinkeljernene ettersom fløterne hadde behov for å regulere vannspeilet på damsida eller vannføringa i det nedenforliggende elveløpet. Bjelkene ble manøvrert ved hjelp av sveivinnretninger med tannhjul og vaierforbindelser til jernkroker, som ble hektet til beslag i bjelkenes ytterender. De vertikale jernkonstruksjonene ble «avfaset» med sement, for å unngå at fløtingsvirket hektet seg fast i dem. På Kaldflodammen ser det også ut til å være påstøpt en plattform på damsida av midtkaret i forbindelse med ombygginga. Dette elementet later til å være undergravd av det strømmende vannet, noe som har fått midtkaret til å lute i motstrøms retning. Dette har også bidratt til at dambrua heller nordover. Avstanden mellom yttervangene er 102, meter. Høyden fra damkrona og ned mot elvebotnen ble målt til 3,3 meter. Det ligger ei gammel damkoie snaut 18 meter øst for damløpet (til høyre her) og ei nyere koie av lafteplank på vestsida. Ingen av koiene er synlige på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Dambrua på Kaldflodammen (i enkelte sammenhenger også stavet Kallflodammen) i elva Østre Grøna i Trysil, fotografert fra vest mot øst høsten 2018. Denne dammen ble bygd i 1915, men den er antakelig ombygd fra lukedam til bjelkedam etter 2. verdenskrig. Kaldflodammen har to løp med kistemurte landkar og midtkar, der det ytre skallet består av kvadret granittstein. Landkaret på østsida av elva (til venstre på dette bildet) er 11 meter langt og 4 meter bredt, mens landkaret på vestsida er noe kortere fordi den går mot en morenerygg. Bjelkedammene (også kalt «settdam») var opprinnelig en svensk løsning, som ble vanlig i Trysil fra omkring 1950 og framover. Ved ombygging til denne damtypen ble det boltet parallelle vinkeljern loddredd på murverket som vendte mot damløpene på motstrøms side av dambrua. Bjelkene ble senket ned i eller hevet opp fra slisser mellom disse vinkeljernene ettersom fløterne hadde behov for å regulere vannspeilet på damsida eller vannføringa i det nedenforliggende elveløpet. Bjelkene ble manøvrert ved hjelp av sveivinnretninger med tannhjul og vaierforbindelser til jernkroker, som ble hektet til beslag i bjelkenes ytterender. De vertikale jernkonstruksjonene ble «avfaset» med sement, for å unngå at fløtingsvirket hektet seg fast i dem. På Kaldflodammen ser det også ut til å være påstøpt en plattform på damsida av midtkaret i forbindelse med ombygginga. Dette elementet later til å være undergravd av det strømmende vannet, noe som har fått midtkaret til å lute i motstrøms retning. Dette har også bidratt til at dambrua heller nordover. Avstanden mellom yttervangene er 102, meter. Høyden fra damkrona og ned mot elvebotnen ble målt til 3,3 meter. Det ligger ei gammel damkoie snaut 18 meter øst for damløpet og ei nyere koie av lafteplank på vestsida. Sentralt i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi den eldste av koiene, som antakelig ble oppført noenlunde samtidig med at man bygde dammen (jfr. SJF-F.012426 – SJF-F.012431).
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Kaldflodammen (i enkelte sammenhenger også stavet «Kallflodammen») i elva Østre Grøna i Trysil, fotografert i medstrøms retning høsten 2018. Denne dammen ble bygd i 1915, men den er antakelig ombygd fra lukedam til bjelkedam etter 2. verdenskrig. Kaldflodammen har to løp med kistemurte landkar og midtkar, der det ytre skallet består av kvadret granittstein. Landkaret på østsida av elva (til venstre på dette bildet) er 11 meter langt og 4 meter bredt, mens landkaret på vestsida er ni meter langt og om lag 3,5 meter bredt. Bjelkedammene (også kalt «settdam») var opprinnelig en svensk løsning, som ble vanlig i Trysil fra omkring 1950 og framover. Ved ombygging til denne damtypen ble det boltet parallelle vinkeljern loddredd på murverket som vendte mot damløpene på motstrøms side av dambrua. Bjelkene ble senket ned i eller hevet opp fra slisser mellom disse vinkeljernene ettersom fløterne hadde behov for å regulere vannspeilet på damsida eller vannføringa i det nedenforliggende elveløpet. Bjelkene ble manøvrert ved hjelp av sveivinnretninger med tannhjul og vaierforbindelser til jernkroker, som ble hektet til beslag i bjelkenes ytterender. De vertikale jernkonstruksjonene ble «avfaset» med sement, for å unngå at fløtingsvirket hektet seg fast i dem. På Kaldflodammen ser det også ut til å være påstøpt en plattform på damsida av midtkaret i forbindelse med ombygginga. Dette elementet later til å være undergravd av det strømmende vannet, noe som har fått midtkaret til å lute i motstrøms retning. Dette har også bidratt til at dambrua heller nordover. Avstanden mellom yttervangene er 102, meter. Høyden fra damkrona og ned mot elvebotnen ble målt til 3,3 meter. Det ligger ei gammel damkoie snaut 18 meter øst for damløpet og ei nyere koie av lafteplank på vestsida. Ingen av koiene er synlige på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Kaldflodammen (i enkelte sammenhenger også stavet «Kallflodammen») i elva Østre Grøna i Trysil, fotografert i medstrøms retning høsten 2018. Denne dammen ble bygd i 1915, men den er antakelig ombygd fra lukedam til bjelkedam etter 2. verdenskrig. Kaldflodammen har to løp med kistemurte landkar og midtkar, der det ytre skallet består av kvadret granittstein. Landkaret på østsida av elva (til venstre på dette bildet) er 11 meter langt og 4 meter bredt, mens landkaret på vestsida er ni meter langt og om lag 3,5 meter bredt. Bjelkedammene (også kalt «settdam») var opprinnelig en svensk løsning, som ble vanlig i Trysil fra omkring 1950 og framover. Ved ombygging til denne damtypen ble det boltet parallelle vinkeljern loddredd på murverket som vendte mot damløpene på motstrøms side av dambrua. Bjelkene ble senket ned i eller hevet opp fra slisser mellom disse vinkeljernene ettersom fløterne hadde behov for å regulere vannspeilet på damsida eller vannføringa i det nedenforliggende elveløpet. Bjelkene ble manøvrert ved hjelp av sveivinnretninger med tannhjul og vaierforbindelser til jernkroker, som ble hektet til beslag i bjelkenes ytterender. De vertikale jernkonstruksjonene ble «avfaset» med sement, for å unngå at fløtingsvirket hektet seg fast i dem. På Kaldflodammen ser det også ut til å være påstøpt en plattform på damsida av midtkaret i forbindelse med ombygginga. Dette elementet later til å være undergravd av det strømmende vannet, noe som har fått midtkaret til å lute i motstrøms retning. Dette har også bidratt til at dambrua heller nordover. Avstanden mellom yttervangene er 102, meter. Høyden fra damkrona og ned mot elvebotnen ble målt til 3,3 meter. Det ligger ei gammel damkoie snaut 18 meter øst for damløpet og ei nyere koie av lafteplank på vestsida. Ingen av koiene er synlige på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Kaldflodammen (i enkelte sammenhenger også stavet Kallflodammen) i elva Østre Grøna i Trysil, fotografert i medstrøms retning høsten 2018. Denne dammen ble bygd i 1915, men den er antakelig ombygd fra lukedam til bjelkedam etter 2. verdenskrig. Kaldflodammen har to løp med kistemurte landkar og midtkar, der det ytre skallet består av kvadret granittstein. Landkaret på østsida av elva (til venstre på dette bildet) er 11 meter langt og 4 meter bredt, mens landkaret på vestsida er ni meter langt og om lag 3,5 meter bredt. Bjelkedammene (også kalt «settdam») var opprinnelig en svensk løsning, som ble vanlig i Trysil fra omkring 1950 og framover. Ved ombygging til denne damtypen ble det boltet parallelle vinkeljern loddredd på murverket som vendte mot damløpene på motstrøms side av dambrua. Bjelkene ble senket ned i eller hevet opp fra slisser mellom disse vinkeljernene ettersom fløterne hadde behov for å regulere vannspeilet på damsida eller vannføringa i det nedenforliggende elveløpet. Bjelkene ble manøvrert ved hjelp av sveivinnretninger med tannhjul og vaierforbindelser til jernkroker, som ble hektet til beslag i bjelkenes ytterender. De vertikale jernkonstruksjonene ble «avfaset» med sement, for å unngå at fløtingsvirket hektet seg fast i dem. På Kaldflodammen ser det også ut til å være påstøpt en plattform på damsida av midtkaret i forbindelse med ombygginga. Dette elementet later til å være undergravd av det strømmende vannet, noe som har fått midtkaret til å lute i motstrøms retning. Dette har også bidratt til at dambrua heller nordover. Avstanden mellom yttervangene er 102, meter. Høyden fra damkrona og ned mot elvebotnen ble målt til 3,3 meter. Det ligger ei gammel damkoie snaut 18 meter øst for damløpet og ei nyere koie av lafteplank på vestsida. Ingen av koiene er synlige på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna, nedenfor Østre og Vestre Grønas sammeløp), fotografert i medstrøms retning. Den første dammen i dette området skal ha vært bygd i 1886, etter langvarige diskusjoner mellom ledelsen i selskapet Mölnbacka Trysil, som var opptatt av å heve vannspeilet for å lette fløtinga, og lokale gardbrukere, som nødig ville at utslåttene deres skulle settes under vann. Den første dammen her skal ha vært et stort lukedamanlegg, med koie, som i 1971 ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum (jfr. SJF-B.0026). Den gamle Kvannstranddammens betydning for reguleringa av fløtingsvannføringa avtok etter at Grønenes fellesfløtningsforening fikk bygd Kaldflodammen i Vestre Grøna og Stornesdammen i Østre Grøna. Den nye Kvannstranddammen, som vi ser på dette bildet, ble bygd så seint som i 1978. Den spenner over et 17,2 meter bredt elveleie. Damkarene er utført i betong, og deler det nevnte elveleiet i tre løp. Dambrua er 4 meter bred, forbundet av kraftige H-bjelker som bærer et tregolv, lagd av kraftige planker (5 ¾' X 3'), forsterket med jernbaneskinner. Dette er en såkalt «settdam» eller «bjelkedam», der stengselet var treelementer med kvadratisk tverrsnitt (cirka 24 X 24 centimeter), boltet sammen av tre planker og utstyrt med endebeslag av jern. Bjelkene lå stablet oppå brua da dette bildet ble tatt. De ble senket ned i og hevet opp fra vertikale slisser mellom jernbjelker som er montert på motstrøms side av dammens endevanger og midtkar når fløterne ønsket å regulere vannspeilet i dammen eller vannføringa i nedenforliggende elveløp. På toppen av disse jernkonstruksjonene er det montert «hus» med tannhjul og en sveivløsninger, som fikk runde endevalser til å rotere. På disse valsene var det festet vaiere, som også var forankret i jernstenger med endekroker, som ble brukt ved manøvrering av bjelkene. I tillegg til dette hovedløpet hadde Kvannstanddammen et mindre sideløp 24 meter vest (til høyre) for den hoveddammen vi ser på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna, nedenfor Østre og Vestre Grønas sammeløp), fotografert i motstrøms retning. Den første dammen i dette området skal ha vært bygd i 1886, etter langvarige diskusjoner mellom ledelsen i selskapet Mölnbacka Trysil, som var opptatt av å heve vannspeilet for å lette fløtinga, og lokale gardbrukere, som nødig ville at utslåttene deres skulle settes under vann. Den første dammen her skal ha vært et stort lukedamanlegg, med koie, som i 1971 ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum (jfr. SJF-B.0026). Den gamle Kvannstranddammens betydning for reguleringa av fløtingsvannføringa avtok etter at Grønenes fellesfløtningsforening fikk bygd Kaldflodammen i Vestre Grøna og Stornesdammen i Østre Grøna. Den nye Kvannstranddammen, som vi ser på dette bildet, ble bygd så seint som i 1978. Den spenner over et 17,2 meter bredt elveleie. Damkarene er utført i betong, og deler det nevnte elveleiet i tre løp. Dambrua er 4 meter bred, forbundet av kraftige H-bjelker som bærer et tregolv, lagd av kraftige planker (5 ¾' X 3'), forsterket med jernbaneskinner. Dette er en såkalt «settdam» eller «bjelkedam», der stengselet var treelementer med kvadratisk tverrsnitt (cirka 24 X 24 centimeter), boltet sammen av tre planker og utstyrt med endebeslag av jern. Bjelkene lå stablet oppå brua da dette bildet ble tatt. De ble senket ned i og hevet opp fra vertikale slisser mellom jernbjelker som er montert på motstrøms side av dammens endevanger og midtkar når fløterne ønsket å regulere vannspeilet i dammen eller vannføringa i nedenforliggende elveløp. På toppen av disse jernkonstruksjonene er det montert «hus» med tannhjul og en sveivløsninger, som fikk runde endevalser til å rotere. På disse valsene var det festet vaiere, som også var forankret i jernstenger med endekroker, som ble brukt ved manøvrering av bjelkene. I tillegg til dette hovedløpet hadde Kvannstanddammen et mindre sideløp 24 meter vest (til venstre) for den hoveddammen vi ser på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Kaldflodammen (i enkelte sammenhenger også stavet Kallflodammen) i elva Østre Grøna i Trysil, fotografert i medstrøms retning høsten 2018. Denne dammen ble bygd i 1915, men den er antakelig ombygd fra lukedam til bjelkedam etter 2. verdenskrig. Kaldflodammen har to løp med kistemurte landkar og midtkar, der det ytre skallet består av kvadret granittstein. Landkaret på østsida av elva (til venstre på dette bildet) er 11 meter langt og 4 meter bredt, mens landkaret på vestsida er ni meter langt og om lag 3,5 meter bredt. Bjelkedammene (også kalt «settdam») var opprinnelig en svensk løsning, som ble vanlig i Trysil fra omkring 1950 og framover. Ved ombygging til denne damtypen ble det boltet parallelle vinkeljern loddredd på murverket som vendte mot damløpene på motstrøms side av dambrua. Bjelkene ble senket ned i eller hevet opp fra slisser mellom disse vinkeljernene ettersom fløterne hadde behov for å regulere vannspeilet på damsida eller vannføringa i det nedenforliggende elveløpet. Bjelkene ble manøvrert ved hjelp av sveivinnretninger med tannhjul og vaierforbindelser til jernkroker, som ble hektet til beslag i bjelkenes ytterender. De vertikale jernkonstruksjonene ble «avfaset» med sement, for å unngå at fløtingsvirket hektet seg fast i dem. På Kaldflodammen ser det også ut til å være påstøpt en plattform på damsida av midtkaret i forbindelse med ombygginga. Dette elementet later til å være undergravd av det strømmende vannet, noe som har fått midtkaret til å lute i motstrøms retning. Dette har også bidratt til at dambrua heller nordover. Avstanden mellom yttervangene er 102, meter. Høyden fra damkrona og ned mot elvebotnen ble målt til 3,3 meter. Det ligger ei gammel damkoie snaut 18 meter øst for damløpet og ei nyere koie av lafteplank på vestsida. Ingen av koiene er synlige på dette fotografiet.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -