Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
181 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Sprache

181 Treffer

Sortierung: 
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Fra Køidammen eller Koidammen i Løvsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Denne dammen ligger ved en lokalitet som på nyere kart kalles «Storkoia». Dette fotografiet ble tatt i 1954. Da hadde Køidammen støpte vanger mot damløpet, ei støpt skråflate på motstrøms side og en kraftig skådam, som også var av betong, mot dammen på søndre side av åløpet. Spor i dambrubjelken kan tyde på at dette var en lukedam. Da dette fotografiet ble tatt sto imidlertid damløpet helt åpent. Fem fløtere, med langskaftete haker, arbeidet fra dambrua for å forebygge at stokkene kom skeivt inn i dette løpet og kunne blokkere for tømmer som kom ovenfra. En sjette fløter sto avventende ved enden av damarmen, til venstre i bildet. I bakgrunnen sto granskogen tett. Løvsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løvsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løvsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa.
    Johannesen, Johs.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Forberedelser til sprenging av en bergnabb ved Glommas nordvestre bredd like nedenfor kraftstasjonen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. Fotografiet ble tatt i overgangsfasen mellom vinter og vår i 1963. I forgrunnen sto to menn med hver sine pressluftbor og boret hull i berget, der det skulle plasseres sprengladninger. En tredje mann sto bøyd over et arbeid til høyre for de to med bormaskinene og en fjerde kar sto i bakgrunnen til venstre med en spade i hendene. I bakgrunnen ser vi kraftverksdammen. Lengst til venstre ser vi en del av et såkalt «valseløp» til bruk under flom eller under tapping vinterstid. Deretter følger to femti meter lange sektorløp. Over samtlige damløp var det fagverksbruer av stål mellom kraftige, murte pilarer. I sektorløpene lå det fortsatt litt is da dette fotografiet ble tatt. Kraftstasjonen ved Rånåsfossen ble bygd i perioden 1918-1922, og sektorlukene i dammen var på det tidspunktet de største i Europa. Det var Akershus fylke som fikk reist dette anlegget etter tegninger av arkitekt Thorvald Astrup. Sprengingsarbeidene på fotografiet ble antakelig gjennomført for å redusere faren for at tømmer skulle sette seg fast i digre hauger, her like nedenfor kraftverksdammen. Planeringa med bulldoser i etterkant skulle tjene samme hensikt.
    Hollum, Sverre
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Tømmerfløting i Austvassåa i Nord-Odal våren 1954. Fotografiet er fra Bakkefløyta i den nedre delen av vassdraget, der det var bygd en fløtingsdam. I forgrunnen til venstre ser vi damåpningen, som sto åpen, slik at tømmerstokkene ble trukket mot det nedenforliggende elveløpet av strømdraget i vassdraget. På damarmen til høyre sto fløtere med langskaftete fløterhaker, som de brukte til å trekke eller skyve stokker mot den nevnte damåpningen. Austvassåa eller Bergsåa kommer fra Nøklevatnet, som ligger i grensetraktene mellom Nord-Odal, Åsnes og Grue kommuner, 424 meter over havet. Derfra renner vassdraget sørvestover i småkupert terreng og passerer flere små sjøer på sin veg mot Storsjøen. Elva er om lag 17 meter lang, og hele strekningen gikk gjennom skogstrakter og var fløtbar. Ved utløpene av Nøklevatnet, Søndre Gransjø, Elgsjø, Nøkktjernet og Bakkefløyta var det fløtingsdammer. I 1954, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 90 526 tømmerstokker til fløting i dette vassdraget.
    Johannesen, Johs.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Rauadammen i Rauavassdraget på østsida av Tinnsjøen i Telemark, fotografert i motstrøms retning. Dammen er bygd der hvor elva Raua renner ut av Reisjåvatnet på et sted hvor vannløpet passerer relativt flate svaberg. Den damkonstruksjonen som vises på dette fotograiet fra 1912 er en tørrmurt steindam med to løp eller damåpninger, begge overbygd med pulttak som skrår i elvas fallretning. Dammen til venstre i dette bildet (den nordre delen av dammen i terrenget) var muligens en nåledam, men ettersom dette løpet delvis er skjult bak ei lita furu i forgrunnen på dette fotografiet er det vanskelig å ta sikkert stiling til dette. Dampningen til høyre i bildet hadde lukestengsel, hvor enkelte av lukene sto delvis hevet. Her later det til at dambrua kvilte på laftete tømmerkonstruksjoner. Da dette fotografiet ble tatt sto en frakkekledd mann i forgrunnen med ansiktet vendt mot fotografen, like ved det kvitskummende vannet som renner fra damløpet til høyre i bildet.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Den ene damarmen på Nilsbudammen i Skirvavassdraget (også stavet «Skjerva») i Tinn i Telemark. Dammen er en tømmerkistekonstruksjon med to løp. På dette fotografiet skimter vi det ene av dem ved høyre bildekant. Da dette fotografiet ble tatt var vannstanden lav og vannspeilet var blankt og stille. «Nålene» - planker som ble stukket skrått mot strømmen, tett i tett, slik at de dannet en vegg som lå an mot en terskeler i botnen av damløpene og mot brubjelkene på motstrøms side, slik at de dannet en nesten tett vegg – lå på dambrua. Tre karer sto på damkrona. I bakgrunnen ser vi et myrlandskap med et meandrerende, stilleflytende elveløp. På begge sider av myra vokste det glissen barskog med gran som dominerende treslag. Nilsbudammen var nybygd da dette fotografiet ble tatt, i 1911 eller 1912. Den forrige dammen på dette stedet var bygd om lag 20 år tidligere, i 1891-92. Den hadde imidlertid forfalt raskt, blant annet på grunn av setningsskader. Dette skyldtes at konstruksjonen delvis var reist på sandgrunn, som etter hvert ble undervasket. Dammen fra 1891-92 hadde kostet cirka 4 000 kroner, denne kostet om lag 6 000. Kostnadsdifferansen skyldtes ikke så mye allmenn prisstigning som det faktum at man denne gangen gjorde et grundigere grunnarbeid. Det ble blant annet slått pæler ned i sandgrunnen der hvor dammen skulle stå ved hjelp av en rambukk, før arbeidet med de konstruksjonene vi ser tok til. Det ble dessuten nedrammet en vegg av grove planker langs de nedre delene av damarmene på motstrøms side. Dette løste ikke alle problemer. Alt i 1912-sesongen skar vannet under deler av plankeveggen og sprengte opp golvinga i det ene damløpet. Dammen sto likevel støtt, og konstruksjonen ble forsterket ved nok en plankevegg samt ved påfylling av stein. Denne avbildete damkonstruksjonen ble reist noen få meter ovenfor den foregående, som naturligvis ble revet. Noe av tømmeret ligger på bakken til høyre i forgrunnen.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Nilsbudammen i Skirvavassdraget (også stavet «Skjerva») i Tinn i Telemark, slik den så ut i 1911. Dammen er en tømmerkistekonstruksjon med to løp. Da dette fotografiet ble tatt var vannstanden lav og vannspeilet var blankt og stille. «Nålene» - planker som ble stukket skrått mot strømmen, tett i tett, slik at de dannet en vegg som lå an mot en terskeler i botnen av damløpene og mot brubjelkene på motstrøms side, slik at de dannet en nesten tett vegg – lå på de nevnte bruene. To voksne karer og en ung gutt sto ved damarmen til høyre i bildet. På landsida til venstre skimtes noe som kan minne om ei jordkoie. I bakgrunnen en ås med glissen granskog. Denne dammen var nybygd da dette fotografiet ble tatt. Den forrige Nilsbudammen var bygd snaut 20 år tidligere (jfr. SJF-F. 007533), i 1891-92. Den hadde imidlertid forfalt raskt, blant annet på grunn av setningsskader. Dette skyldtes at konstruksjonen delvis var reist på sandgrunn, som etter hvert ble undervasket. Dammen fra 1891-92 hadde kostet cirka 4 000 kroner, denne kostet om lag 6 000. Kostnadsdifferansen skyldtes ikke så mye allmenn prisstigning som det faktum at man denne gangen gjorde et grundigere grunnarbeid. Det ble blant annet slått pæler ned i sandgrunnen der hvor dammen skulle stå ved hjelp av en rambukk, før arbeidet med de konstruksjonene vi ser tok til. Det ble dessuten nedrammet en vegg av grove planker langs de nedre delene av damarmene på motstrøms side. Dette løste ikke alle problemer. Alt i 1912-sesongen skar vannet under deler av plankeveggen og sprengte opp golvinga (flakinga) i det ene damløpet. Dammen sto likevel støtt, og konstruksjonen ble forsterket ved nok en plankevegg samt ved påfylling av stein. Denne avbildete damkonstruksjonen ble reist noen få meter ovenfor den foregående, som naturligvis ble revet.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Den nedre Bjørvassdammen (Bjårvannsdammen) i Rauavassdraget i Tinn kommune i Telemark. Fotografiet er tatt i 1904, sommeren etter at den tidligere tømmerkistedammen på stedet var revet og erstattet av en dam av tuktet, tørrmurt naturstein. Dammen hadde to løp (til høyre og til venstre i bildeflata), som begge var overbygd av åpne skur med pulttak. Mye tyder på at dette ar såkalte «nåledammer», altså damløp som ble stengt med vertikale, tettstilte planker («nåler») som ble presset terskler i botnen av damløpet og mot dambrua av vannet på motstrøms side. Da dette fotografiet ble tatt sto det ni menn på den murte damkrona mellom de to løpene. Foran denne murte konstruksjonen ser vi materialer fra den nedrevne tømmerkistedammen som sto her før steindammen ble bygd. Bygginga av den avbildete dammen kostet 3 551 kroner og 25 øre i 1903. Skogeierforeningen, som var interessert i bedre fløtingsforhold, betalte 2 500 kroner, om lag 70 prosent av byggesummen.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Kovdammen, ved utløpet av Kovvatnet i Hjartdal i Telemark. Kova er ei av tilløpselvene til Skogsåa, som igjen er ei tilløpselv til Heddøla. Avstanden fra Heggslensa nederst i dette vassdraget til Kovdammen skal ha vært cirka 45 kilometer. Fotografiet viser en solid dam, murt av bruddstein. Da dette bildet ble tatt sto dammen åpen. Omtrent halvparten av løpet hadde luker, som var trukket opp, slik at vannet kunne renne fritt under. I ytterkant av dambrua ligger det en del materialer, antakelig «nåler», som i fløtingssesongen ble brukt til å stenge den andre halvdelen av damløpet. Nålene var planker, som ble stukket i motstrøms retning fra dambrua. Trykket fra vannet presset den nedre enden av nålene mot en terskel i botnen av dam løpet og mot brubjelken på motstrøms side. Når det sto slike nåler tett inntil hverandre over hele damløpet bygde det seg opp et vannreservoar på motstrøms side. I lia på motsatt side av vassdraget, omtrent et steinkast fra dammen, lå det ei damstue for mannskapene som passet damanlegget. Dette var en laftebygning med rektangulært grunnplan, forlenget med en overbygd veranda på sørgavlen og et bordkledd bindingsverkstilbygg på nordgavlen (antakelig en vedskåle). Vegetasjonen omkring damstedet er ellers preget av at det lå bortimot 900 meter over havet. Her var det neppe mye kvalitetstømmer å hogge. Vanligvis var det ved Kovflåttjønn, fire-fem kilometer og nesten 300 høydemeter lengre nede at merkinga og påslaget av tømmer tok til. Vannet fra Kovdammen var imidlertid viktig for fløtinga der og videre nedover i vassdraget.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert fra et punkt øst for og litt nedenfor dammen den 23. mai 1936. Fotografiet viser en fløtingsdam som er murt av tuktet naturstein, som ble kjørt fram på sleder vinterstid fra berget Skuta, som vi ser til venstre i bakgrunnen. Dammen er plassert på et sted der elva løper ut av den nevnte sjøen mellom to bergnabber. Dammen har to åpninger, et bredt hovedløp (tømmerløp) og et sideløp. Da dette fotografiet ble tatt sto hovedløpet åpent, og de fire lukene (trelemmer) som ellers ble brukt til å regulere vannføringa med lå på dambrua. Også de tre lukene i sideløpet var noe hevet. På dambrua ser vi to fløtere med haker (antakelig Alf Åbråten og Einar Amundsen), og på ei 'snike' - en tømmerflåte like ovenfor - sto en tredjemann (antakelig Ole Snekkermoen) og så til at stokkene kom riktig inn i damløpet - med lengderetningen parallelt med strømretningen. For å få tømmeret fram til dammen var fløterne avhengige av nordavind. Dammen hadde navn etter den nedenforliggende delen av Haugsåa, som gikk under navnet Styggåa. Dette var en strekning på 2-300 meter der elveleiet gikk kvitskummende mellom steile bergskrenter, og hvor fløtinga følgelig var vanskelig. Fløterne hadde tilhold i ei koie som lå på vestsida av dammen, til venstre for det utsnittet av landskapet fotografen har fått med på dette bildet.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert i medstrøms retning 23. mai 1936. Dammen var stor og nådde nesten opptil dambrua og banene på sidearmene. De fire lukene i hovedløpet var imidlertid trukket opp og lagt på brua. Fløtingsvirke fløt måt damåpningen og det nedenforliggende, ville elvepartiet som ble kalt Styggåa. Også lukene i sideløpet later til å være hevet noe, med sikte på å få tilført nok vann til fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget. Til venstre i bildeflata sto en mann med en fløterhake, antakelig Per Vedbråten, på en tømmerflåte av en type som odølene kalte 'snike'. På dammen sto det to karer, fløterbas Alf Åbråten (til venstre) og Einar Amundsen (til høyre). På ei snike helt inne ved høyre bildekant sto Ole Snekkermoen. På bakkekammen vest for dammen (til høyre i bildet) ser vi fronten på damkoia. Denne koia tjente som mannskapsbrakke mens fløterne lå og ventet på 'vær' - nordavind - som skulle føre tømmeret fra Sætersjøen mot damåpningen. Her var det også telefon, slik at fløterne kunne motta beskjeder fra andre deler av vassdraget og regulere dammen i tråd med behov i den nedenforliggende delen av Styggåa/Haugsåa. Fløterbasens sønn, seinere fløterbas Kolbjørn Åbråten, var ofte med for å passe telefonen i koia. Den avbildete koia ble i 1939 erstattet av ei ny tømmerkoie. Fløtinga i denne dette vassdraget ble organisert av en åforening med et styre valgt blant skogeierne i området fram til 1965. Fra da av overtok Glomma fellesfløtingsforening ansvaret, men de avviklet fløtinga i dette vassdraget i 1969.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert i medstrøms retning 23. mai 1936. Dammen var stor og nådde nesten opptil dambrua og banene på sidearmene. De fire lukene var imidlertid trukket opp og lagt på brua. Fløtingsvirke fløt måt damåpningen og det nedenforliggende, ville elvepartiet som ble kalt Styggåa. Til venstre sto en mann med en fløterhake, antakelig Per Vedbråten, på en tømmerflåte av en type som odølene kalte 'snike'. På dammen sto det to karer, fløterbas Alf Åbråten (til venstre) og Einar Amundsen (til høyre). På ei snike helt inne ved høyre bildekant sto Ole Snekkermoen. På bakkekammen vest for dammen (til høyre i bildet) ser vi fronten på damkoia, hvor vi også skimter en mannsskikkelse. Denne koia tjente som mannskapsbrakke mens fløterne lå og ventet på 'vær' - nordavind - som skulle føre tømmeret fra Sætersjøen mot damåpningen. Her var det også telefon, slik at fløterne kunne motta beskjeder fra andre deler av vassdraget og regulere dammen i tråd med behov i den nedenforliggende delen av Styggåa/Haugsåa. Fløterbasens sønn, seinere fløterbas Kolbjørn Åbråten, var ofte med for å passe telefonen i koia. Den avbildete koia ble i 1939 erstattet av ei ny tømmerkoie. Fløtinga i denne dette vassdraget ble organisert av en åforening med et styre valgt blant skogeierne i området fram til 1965. Fra da av overtok Glomma fellesfløtingsforening ansvaret, men de avviklet fløtinga i dette vassdraget i 1969.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.
    Johannesen, Johs.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Fra fossen Rygene (kan også staves Rykene) i Nidelva, som her var grense mellom herredene Fjære og Øyestad, i dag mellom Grimstad og Arendal kommuner i Aust-Agder. Fotografiet er tatt fra sørsida av fossen, der det var støpt ei fisketrapp av betong som skulle gjøre det mulig for laks og sjøørret å ta seg oppover i vassdraget på sine gytevandringer. Dette er ei såkalt «kulpetrapp», med små avsatser som gjør det mulig for den anadrome fisken å hoppe fra basseng til basseng oppover mot dammen og det ovenforliggende vassdraget. På motsatt side av fossen ser vi bebyggelsen ved Rygene tremassefabrikker. Denne virksomheten ble etablert i begynnelsen av 1870-åra, med daværende Arendal-ordfører Anders Dedekam Geelmeyden (1832-1912) som gründer. Den første fabrikken, med to slipeapparater, sto ferdig i 1873, men ble herjet av brann alt fem år seinere. Fabrikkruinen ble etter hvert overtatt av selskapet Smith & Thommesen, som utover i 1880-åra fikk virksomheten i gang igjen. I 1896 satset selskapet stort og utvidet fabrikken, slik at den fikk ni varmslipeapparater og tjue pappmaskiner. For å kunne holde et slikt produksjonsapparat i kontinuerlig drift ble det også investert i en ny dam ovenfor fossen og i nye turbiner. Ekspansjonen fortsatte i de første årene på 1900-tallet, med flere maskiner og med taubane til Helle ved Arendal. Selskapet så også tidlig at fallrettighetene kunne gi avkastning på flere måter. Omkring første verdenskrig ble det minste sliperiet ombygd til kraftstasjon. Etter at krigen var over samarbeidet Smith & Thommesen med Fossekompaniet om videre kraftutbygging. I 1974 overtok Aust-Agder energi mot løfte om å levere Smith & Thommesen 85 GWh vederlagsfritt til evig tid. Året etter startet bygginga av et nytt kraftverk som sto ferdig i 1977-78. Dette fotografiet er sannsynligvis fra tidlig på 1900-tallet.
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Terskeldam og hengebru i den nedre delen av elva Brumunda, som da dette fotografiet ble tatt markerte grensa mellom Furnes kommune og Veldre sokn i Ringsaker i Hedmark. Fra 1964 ble ble både Furnes og Veldre innlemmet i storkommunen Ringsaker. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. Vi ser teskeldammen, som later til å ha vært om lag en drøy meter høy. Den bidro til å stuve opp vanntilsiget ovenfra, slik at vanndybden i elveløpet ble noe djupere, noe som gagnet fløtinga. Slike terskeldammer kunne også tjene som vanninntak til nedenforliggende industrielle aktiviteter, noe som sannsynligvis var tilfellet her. Den nevnte hengebrua var ei gangbru, med trapp opp fra vestre elvebredd og skråplan på østsida av elva. Fotografiet viser også hvordan den vestre elvebredden (til venstre i forgrunnen) var plastret med steinheller som skulle forebygge erosjon. Ved damstedet var det bygd ei steinfylt tømmerkiste på den vestre landsida, der strømmen i flomperiodene antakelig øvde størst trykk på konstruksjonene. I bakgrunnen ser vi en bygning, antakelig en pusset murkonstruksjon med halvvalmet tak. Dette kan ha vært Narud elektrisitetsverk, som ble reist etter initiativ fra gardbruker Lars Narud (1845-1927) i Veldre. Arbeidet med å grave en 3,5 kilometer lang kanal fra inntaksdammen ved Mauset startet i 1890-åra, men kraftstasjonen sto ikke ferdig før i 1905. Den forsynte Brumunddalens Uldvarefabrik og en del omliggende jordbrukseiendommer med elektrisk energi. Meierieier Helmer Husebye (egentlig Helmer Magnus Olsen Husebye [1864-1939]) kjøpte kraftverket i 1915 og fikk lagt ledninger ned til Brumunddal. Etter Husebyes død var det nabobedriften Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk som overtok kraftstasjonen. I 1940-åra var det på nytt Brumunddalens Uldvarefabrik som nøt godt av energien fra kraftstasjonen. Virksomheten ble avviklet tidlig i 1950-åra. Energimarkedet var overtatt av aktører med en helt annen produksjonskapasitet og investeringsevne. I 1956 ble både bygningen og rørgata til Narud elektrisitetsverk revet.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -