Suchergebnisse

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her aner vi fiskeinnretningen i det stillestående, noe grumsete vannet. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her aner vi fiskeinnretningen under vannspeilet. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her skimter vi fiskeinnretningen under vannspeilet. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med den fiskeinteresserte magistergradsstudenten Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei katisse. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Vamannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra opptakene til Norsk Skogbruksmuseums dokumentarfilm «Lågåsildfisket» i 1963. Dette motivet er fra Borudodden på Vingromlandet (vestsida av Mjøsas nordende). På stranda i forgrunnen ser vi en bukk, et stativ med A-formete bein og en rundstokk på toppen, der det hang en del nøter. Bakenfor skimter vi ei «åføy» - en flatbotnet robåt som er kuvet i lengderetningen og har et utfallende akterspeil («plitten»). I båten var det to menn, en som rodde, og en som var klar til å kaste nota i ei bue ut fra land. Inne ved strandkanten ser vi en filmfotograf med stativkamera, som var vendt mot karene i båten. Over ham skimter vi Vingnesbrua med Lillehammer by i lia bakenfor. I 1917 publiserte ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ boka «Mjøsens fisker og fiskerier» følgende tekst om lågåsildfisket på dette stedet (side 45): «Derefter kommer Borud, hvis fiske som regel er av langt mindre betydning end Røines. Enkelte aar fiskes dog ogsaa paa denne eiendom meget bra; saaledes i 1888 ca. 200 kvartiler. De derværende varp heter søre (Borud-)varpet og nordre (Borud-)varpet.» Huitfeldt-Kaas’ mer generelle beskrivelse av notfisket etter lågåsild i den nordre delen av Mjøsa er gjengitt under fanen «opplysninger».

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra lågåsildfisket på Borudodden i Fåberg, altså på vestsida av Mjøsas nordende. Fotografiet skal være tatt i 1962, i forbindelse med opptakene til Norsk Skogbruksmuseums dokumentasjonsfilm «Lågåsildfisket». Vi ser tre karer som sto i strandsonen, der de hadde lagt nota over en «notkrakk», der vi ser hvordan en betydelig mengde fisk lå sprellende i en forsenkning i notveven, som fortsatt hadde kontakt med vann. Karene sto med bøtter og auste lågåsild opp i trekasser, som etter hvert skulle transporteres vekk for ganing. I 1917 publiserte ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ boka «Mjøsens fisker og fiskerier» følgende tekst om lågåsildfisket på dette stedet (side 45): «Derefter kommer Borud, hvis fiske som regel er av langt mindre betydning end Røines. Enkelte aar fiskes dog ogsaa paa denne eiendom meget bra; saaledes i 1888 ca. 200 kvartiler. De derværende varp heter søre (Borud-)varpet og nordre (Borud-)varpet.» Huitfeldt-Kaas’ mer generelle beskrivelse av notfisket etter lågåsild i den nordre delen av Mjøsa er gjengitt under fanen «opplysninger».

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra lågåsildfisket på Borudodden i Fåberg, altså på vestsida av Mjøsas nordende. Fotografiet skal være tatt i 1962, i forbindelse med opptakene til Norsk Skogbruksmuseums dokumentasjonsfilm «Lågåsildfisket». Vi ser fire karer som sto i strandsonen, der de hadde lagt nota over en «notkrakk», hvor en betydelig mengde fisk lå sprellende i en forsenkning i notveven, som fortsatt hadde kontakt med vann. Karene hentet fangsten opp fra nota ved hjelp av ei trekasse med skrå front. Deretter tømte de fisken over i andre trekasser, som skulle transporteres vekk for ganing. Mannen til høyre på bildet skal være Thorleif Lauritsen. I 1917 publiserte ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ boka «Mjøsens fisker og fiskerier» følgende tekst om lågåsildfisket på dette stedet (side 45): «Derefter kommer Borud, hvis fiske som regel er av langt mindre betydning end Røines. Enkelte aar fiskes dog ogsaa paa denne eiendom meget bra; saaledes i 1888 ca. 200 kvartiler. De derværende varp heter søre (Borud-)varpet og nordre (Borud-)varpet.» Huitfeldt-Kaas’ mer generelle beskrivelse av notfisket etter lågåsild i den nordre delen av Mjøsa er gjengitt under fanen «opplysninger».

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Nærbilde av hendene til yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982), som lagde abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Her er det snakk om sylindriske teiner, bygd rundt ringer av kvister fra lauvtrær og med trelekter som avstiving i lengderetningen. Dette skjelettet var trukket med hønsenetting, som ble bundet fast med ståltråd. Nettingteinene hadde et rundt nettinglokk i den ene enden og en kalv av garnvev i den andre. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om abborteinene fiskeren brukte skrev Eknæs: «I gytetida er ruser eller 'teiner' det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast. En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev. Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.»

Eknæs, Åsmund

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen framfor et av uthusene på eiendommen hans, småbruket Bjerkeli. Teina Stensæter arbeidet med var sylindrisk, bygd rundt ringer av kvister fra lauvtrær og med trelekter som avstiving i lengderetningen. Dette skjelettet var trukket med hønsenetting, som ble bundet fast med ståltråd. Denne teinetypen hadde et rundt nettinglokk i den ene enden og en kalv av garnvev i den andre. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om abborteinene fiskeren brukte skrev Eknæs: «I gytetida er ruser eller 'teiner' det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast. En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev. Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.»

Eknæs, Åsmund

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen framfor et av uthusene på eiendommen hans, småbruket Bjerkeli. Teina Stensæter arbeidet med var sylindrisk, bygd rundt tre ringer av kvister fra lauvtrær og med trelekter som avstiving i lengderetningen. Dette skjelettet var trukket med hønsenetting, som ble bundet fast med ståltråd. Denne teinetypen hadde et rundt nettinglokk i den ene enden og en kalv av garnvev i den andre. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om abborteinene fiskeren brukte skrev Eknæs: «I gytetida er ruser eller 'teiner' det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast. En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev. Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.»

Eknæs, Åsmund

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
193 Treffer

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Sprache

193 Treffer

UB Katalog Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr 193 193 Treffer

Suchmaske

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
193 Treffer