Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
221 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Sprache

221 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre Glomma sommeren 1985. Fotografiet er tatt på tvers av det bassenget der tømmeret ble presset sammen mellom den faststående «brøkkerbrua» ytterst i anlegget (ved høyre bildekant) og den bevegelige «kjørebrua», som gikk på skinner på flåtegangene som dannet «renna», hvor tømmeret kom sigende med strømdraget i elva. Kjørebrua ble drevet fram og tilbake ved hjelp av en motorisert vinsj, som ble operert fra motor- og styrhuset til venstre i bildet. Begge bruene hadde nedfellbare stenger («sverd») som skulle gi maskinen grep om alt tømmeret som befant seg i mosekammeret. Ved hjelp av dette utstyret presset maskinføreren i brakka i bakgrunnen tømmeret mot brøkkerbrua, slik at det ble til en forholdsvis kompakt bunt. Så kuttet han strømmen på vinsjen og slo inn bremsen, slik at karene ute på mosemaskinen kunne feste to «grimer» - vaierbind med en kjettingstump i den ene enden og «kaus», et beslag med festespalte for kjettinglekkene i den andre. Hver «mose» (tømmerbunt) ved Glennetangen lense fikk to slike bind, før den var klar for videre sleping nedover vassdraget. Det var fire arbeidere som samarbeidet om driften ved hver mosemaskin: En satt i styrhuset og betjente vinsjen og bremsen, mens han fulgte prosessen gjennom store vindusruter. To karer la grimer på mosene (antakelig de to som sto på kjørebrua da dette bildet ble tatt). Vanligvis sto det også en fjerdemann på brøkkerbrua (til høyre i dette bildet), klar til å løfte stengene etter at grimene var på plass, slik at maskinføreren kunne gi mosen et siste dytt med kjørebrua. Dermed skled den ut av anlegget og ble tatt hånd om av karer som arbeidet nedenfor med å binde mosene sammen til slep, som ble trukket videre i Glommas østre eller vestre løp ved hjelp av slepebåter. De siste åra det ble fløtet i Glomma var det bare Borregaard som hadde tømmer i vassdraget, og dermed var det bare det østre løpet, ned mot opptaksplassen Oppsund, som ble brukt. Glomma fellesfløtingsforening brukte fortsatt to mosemaskiner på Glennetangen. Dette fotografiet er tatt i den såkalte «A-maskinen», «B-maskinen» med tilsvarende konstruksjoner og bemanning, skimtes i bakgrunnen. I tillegg til de nevnte fire karene som sørget for at tømmeret ble «moset» (buntet), arbeidet det også en teller på hver maskin. Han befant seg ved «tellerbrua», ovenfor kjørebrua, der han telte og bokførte virket som skulle moses.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Fløtere i arbeid ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen. Denne lokaliteten ligger i Åmot kommune i Hedmark. Den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa har sitt utløp ved Osmundsand. Her var det fra gammelt av ei lense som samlet opp det tømmeret som ble fløtet på elva. Etter at denne virksomheten ble avviklet ved inngangen til 1970-åra fortsatte man å bruke Osmund som velteplass for tømmer som ble kjørt hit på lastebiler. Når våren kom og vannstanden begynte å stige ble tømmeret skjøvet ut i vannet ved hjelp av en hjullaster. Ei landlense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker som var forankret i strandsona skulle hindre at vinden spredte tømmeret over den 47 kvadratkilometer store innsjøen. Fløtingsvirket skulle etter hvert fordeles på høvelig store ringbommer for buksering over til Valmen og elva Søndre Osas utløp fra innsjøen. På dette fotografiet ser vi tre av fløterne i arbeid med haker i utkanten av området med sammenstuvet fløtingsvirke som skulle trekkes over i en ringbom for buksering. To av karene sto i en robåt, tredjemann sto i vannet. Bildet ble tatt i 1984, som var den siste fløtingssesongen på Osensjøen.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene. Disse «øyene» ble brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. En arbeidskamerat sto til høyre for Skau, med ryggen mot fotografen, og med en krok i enden av en vaier fra en trakormontert vinsj som ble brukt under handteringa av lensetømmeret i handa.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert fra et punkt øst for og litt nedenfor dammen den 23. mai 1936. Fotografiet viser en fløtingsdam som er murt av tuktet naturstein, som ble kjørt fram på sleder vinterstid fra berget Skuta, som vi ser til venstre i bakgrunnen. Dammen er plassert på et sted der elva løper ut av den nevnte sjøen mellom to bergnabber. Dammen har to åpninger, et bredt hovedløp (tømmerløp) og et sideløp. Da dette fotografiet ble tatt sto hovedløpet åpent, og de fire lukene (trelemmer) som ellers ble brukt til å regulere vannføringa med lå på dambrua. Også de tre lukene i sideløpet var noe hevet. På dambrua ser vi to fløtere med haker (antakelig Alf Åbråten og Einar Amundsen), og på ei 'snike' - en tømmerflåte like ovenfor - sto en tredjemann (antakelig Ole Snekkermoen) og så til at stokkene kom riktig inn i damløpet - med lengderetningen parallelt med strømretningen. For å få tømmeret fram til dammen var fløterne avhengige av nordavind. Dammen hadde navn etter den nedenforliggende delen av Haugsåa, som gikk under navnet Styggåa. Dette var en strekning på 2-300 meter der elveleiet gikk kvitskummende mellom steile bergskrenter, og hvor fløtinga følgelig var vanskelig. Fløterne hadde tilhold i ei koie som lå på vestsida av dammen, til venstre for det utsnittet av landskapet fotografen har fått med på dette bildet.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert i medstrøms retning 23. mai 1936. Dammen var stor og nådde nesten opptil dambrua og banene på sidearmene. De fire lukene i hovedløpet var imidlertid trukket opp og lagt på brua. Fløtingsvirke fløt måt damåpningen og det nedenforliggende, ville elvepartiet som ble kalt Styggåa. Også lukene i sideløpet later til å være hevet noe, med sikte på å få tilført nok vann til fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget. Til venstre i bildeflata sto en mann med en fløterhake, antakelig Per Vedbråten, på en tømmerflåte av en type som odølene kalte 'snike'. På dammen sto det to karer, fløterbas Alf Åbråten (til venstre) og Einar Amundsen (til høyre). På ei snike helt inne ved høyre bildekant sto Ole Snekkermoen. På bakkekammen vest for dammen (til høyre i bildet) ser vi fronten på damkoia. Denne koia tjente som mannskapsbrakke mens fløterne lå og ventet på 'vær' - nordavind - som skulle føre tømmeret fra Sætersjøen mot damåpningen. Her var det også telefon, slik at fløterne kunne motta beskjeder fra andre deler av vassdraget og regulere dammen i tråd med behov i den nedenforliggende delen av Styggåa/Haugsåa. Fløterbasens sønn, seinere fløterbas Kolbjørn Åbråten, var ofte med for å passe telefonen i koia. Den avbildete koia ble i 1939 erstattet av ei ny tømmerkoie. Fløtinga i denne dette vassdraget ble organisert av en åforening med et styre valgt blant skogeierne i området fram til 1965. Fra da av overtok Glomma fellesfløtingsforening ansvaret, men de avviklet fløtinga i dette vassdraget i 1969.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.
    Johannesen, Johs.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Fra påstikkingslensa ved innløpet til tømmerrenna som skulle ta fløtingsvirket forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenne forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Da dette bildet ble tatt sto fløteren Helge Sandberg fra Spydeberg på mosene, antakelig for å løsne grimene, mens arbeidskameraten Gunnar Østern med sin langskaftete fløterhake forsøkte å få stokkene til å flyte inn mot renna. Tømmerrenna ved Solbergfoss var cirka 700 meter lang. De øverste 400 meterne gikk gjennom en tunnel som var drevet gjennom berget på den nordvestre sida av kraftverksdammen. Lengre nede gikk renna cirka 300 meter i åpent lende før den endte tilbake i elveløpet. Gjennom tømmerrenna ved Solbergfoss kunne det ekspederes opptil 12 000 tømmerstokker i timen dersom innmatinga ble effektivt utført. Vannet var verdifullt for kraftverket, og fløterne hadde ikke lov til å slippe mer en 15 kubikkmeter per sekund på renna. Vanntilførselen ble regulert via en «inntaksskuff», en hev- og senkbar stålterskel som befant seg under vannspeilet. Posisjonen til denne konstruksjonen kunne justeres etter vekslende vannstand i kraftverksdammen via et kjettingspill fra huset som sto på de kraftige betongsøylene ved innløpet til tømmerrenna. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre Glomma. Fotografiet er tatt på tvers av det bassenget der tømmeret ble presset sammen mellom den faststående «brøkkerbrua» ytterst i anlegget og den bevegelige «kjørebrua», som gikk på skinner på flåtegangene som dannet «renna», hvor tømmeret kom sigende. Kjørebrua ble drevet fram og tilbake ved hjelp av en motorisert vinsj, som ble operert fra motor- og styrhuset til venstre i bildet. Ved hjelp av dette utstyret presset maskinføreren tømmeret mot brøkkerbrua, slik at det ble til en forholdsvis kompakt bunt. Så kuttet han strømmen på vinsjen og slo inn bremsen, slik at karene ute på mosemaskinen kunne feste to «grimer» - vaierbind med en kjettingstump i den ene enden og «kaus», et beslag med festespalte for kjettinglekkene i den andre. Hver «mose» (tømmerbunt) ved Glennetangen lense fikk to slike bind, før den var klar for videre sleping nedover vassdraget. Det var fire arbeidere som samarbeidet om driften ved hver mosemaskin: En satt i styrhuset og betjente vinsjen og bremsen, mens han fulgte prosessen gjennom store vindusruter. To karer la grimer på mosene, mens en fjerdemann sto på brøkkerbrua, klar til å løfte stengene etter at grimene var på plass, slik at maskinføreren kunne gi mosen et siste dytt med kjørebrua. Det er i denne fasen av prosessen dette fotografiet er tatt. Etter at stengene var løftet var det fri passasje ut av mosemasinen. slik at tømmeret kunne skli ut av anlegget. Nedenfor arbeidet et et par karer som bandt mosene sammen til slep, som ble trukket videre i Glommas østre eller vestre løp ved hjelp av slepebåter. De siste åra det ble fløtet i Glomma var det bare Borregaard som hadde tømmer i vassdraget, og dermed var det bare det østre løpet, ned mot opptaksplassen Oppsund som ble brukt. Glomma fellesfløtingsforening brukte fortsatt to mosemaskiner på Glennetangen. Dette fotografiet er tatt i den såkalte «A-maskinen», «B-maskinen» med tilsvarende konstruksjoner og bemanning, skimtes i bakgrunnen. I tillegg til de nevnte fire karene som sørget for at tømmeret ble «moset» (buntet), arbeidet det også en teller på hver maskin. Han befant seg ved «tellerbrua», ovenfor kjørebrua, der han telte og bokførte virket som skulle moses.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre Glomma sommeren 1985. Fotografiet er tatt på tvers av det bassenget der tømmeret ble presset sammen mellom den faststående «brøkkerbrua» ytterst i anlegget (til høyre på dette bildet) og den bevegelige «kjørebrua», som gikk på skinner på flåtegangene som dannet «renna», hvor tømmeret kom sigende. Begge bruene hadde nedfellbare stenger («sverd») som gav maskinen grep om alt tømmeret som befant seg i mosekammeret. Kjørebrua ble drevet fram og tilbake ved hjelp av en motorisert vinsj, som ble operert fra motor- og styrhuset til venstre i bildet. Ved hjelp av dette utstyret presset maskinføreren tømmeret mot brøkkerbrua, slik at det ble til en forholdsvis kompakt bunt. Så kuttet han strømmen på vinsjen og slo inn bremsen, slik at karene ute på mosemaskinen kunne feste to «grimer» - vaierbind med en kjettingstump i den ene enden og «kaus», et beslag med festespalte for kjettinglekkene i den andre. Hver «mose» (tømmerbunt) ved Glennetangen lense fikk to slike bind, før den var klar for videre sleping nedover vassdraget. Det var fire arbeidere som samarbeidet om driften ved hver mosemaskin: En satt i styrhuset og betjente vinsjen og bremsen, mens han fulgte prosessen gjennom store vindusruter. To karer la grimer på mosene, mens en fjerdemann sto på brøkkerbrua (til høyre i dette bildet), klar til å løfte stengene etter at grimene var på plass, slik at maskinføreren kunne gi mosen et siste dytt med kjørebrua. Dermed skled den ut av anlegget og ble tatt hånd om av karer som arbeidet nedenfor med å binde mosene sammen til slep, som ble trukket videre i Glommas østre eller vestre løp ved hjelp av slepebåter. De siste åra det ble fløtet i Glomma var det bare Borregaard som hadde tømmer i vassdraget, og dermed var det bare det østre løpet, ned mot opptaksplassen Oppsund som ble brukt. Glomma fellesfløtingsforening brukte fortsatt to mosemaskiner på Glennetangen. Dette fotografiet er tatt i den såkalte «A-maskinen», «B-maskinen» med tilsvarende konstruksjoner og bemanning, skimtes i bakgrunnen. I tillegg til de nevnte fire karene som sørget for at tømmeret ble «moset» (buntet), arbeidet det også en teller på hver maskin. Han befant seg ved «tellerbrua», ovenfor kjørebrua, der han telte og bokførte virket som skulle moses.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre Glomma sommeren 1985. Fotografiet er tatt fra den faststående «brøkkerbrua» ytterst i anlegget. Mot den lå det en del komprimert fløtingstømmer som var under «mosing» - det skulle buntes («moses») med sikte på buksering videre nedover i vassdraget. Dette ble gjort ved å la en høvelig mengde tømmer flyte inn i mosekammeret og presse det sammen ved hjelp av den bevegelige «kjørebrua», som gikk på skinner på flåtegangene som dannet ytterkantene på «renna», kanalen der tømmeret kom sigende. Begge bruene hadde nedfellbare stenger (også kalt «sverd») som skulle gi maskinen grep om alt tømmeret som befant seg i mosekammeret. Kjørebrua ble drevet fram og tilbake ved hjelp av en motorisert vinsj, som ble operert fra motor- og styrhus som ikke er synlig på dette bildet. Ved hjelp av dette utstyret presset maskinføreren tømmeret mot brøkkerbrua, slik at det ble til en forholdsvis kompakt bunt. Så kuttet han strømmen på vinsjen og slo inn bremsen, slik at karene ute på mosemaskinen kunne feste to «grimer» - vaierbind med en kjettingstump i den ene enden og «kaus», et beslag med festespalte for kjettinglekkene, i den andre. Hver «mose» (tømmerbunt) ved Glennetangen lense fikk to slike bind, før den var klar for videre sleping nedover vassdraget. Det var fire arbeidere som samarbeidet om driften ved hver mosemaskin: En satt i styrhuset og betjente vinsjen og bremsen, mens han fulgte prosessen gjennom store vindusruter. To karer la grimer på mosene. Vanligvis sto det også en fjerdemann på brøkkerbrua, klar til å løfte stengene etter at grimene var på plass, slik at maskinføreren kunne gi mosen et siste dytt med kjørebrua. Dermed skled den ut av anlegget og ble tatt hånd om av karer som arbeidet nedenfor med å binde mosene sammen til slep, som ble trukket videre i Glommas østre eller vestre løp ved hjelp av slepebåter. De siste åra det ble fløtet i Glomma var det bare Borregaard som hadde tømmer i vassdraget, og dermed var det bare det østre løpet, ned mot opptaksplassen Oppsund, som ble brukt. Glomma fellesfløtingsforening brukte fortsatt to mosemaskiner på Glennetangen. Dette fotografiet er tatt i den såkalte «A-maskinen». I tillegg til de nevnte fire karene som sørget for at tømmeret ble «moset» (buntet), arbeidet det også en teller på hver maskin. Han befant seg ved «tellerbrua», ovenfor kjørebrua, der han telte og bokførte virket som skulle moses.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er kommunegrense mellom Vareteig og Skiptvet i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») slik at det kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de nederste på dette fotografiet. Det var mulig å «pense» tømmer fra den ene til den andre renna, slik at kapasiteten på begge maskiner hele tida ble jevnt og godt utnyttet. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget (nederst på bildet) ledet strøm til mosemaskinene. Fløtingsvirket øverst på bildet var antakelig «cellulosekubb», papirråstoff som ble levert som svært korte stokker. Disse ble neppe «moset» (buntet), men i stedet buksert ned til Sarpsborg i «ringbommer» (omsluttet av en ring av sammenkjedete lensestokker - jfr. f. eks. SJF-F.013480).
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på «rennene», rettlinjete kanaler mellom flåteganger, der tømmerstokkene skulle flyte parallelt nedover mot «mosemaskinene» nederst i anlegget (her i forlengelsen av anlegget ved høyre bildekantt), der tømmeret ble buntet («moset») slik at de kunne bukseres videre nedover ved hjelp av kraftige slepebåter. I fløtingas sluttfase var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, så tømmermengdene som skulle gjennom lensa var atskillig mindre enn de hadde vært et par tiår tidligere. Følgelig var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og rennene som førte mot dem var de to nederste på dette fotografiet. Et slep lå klart for buksering mot Sarpsborg på vannspeilet til høyre i øvre del av bildet. Telegrafstolpene som sto på rekke langs yttersida av anlegget ledet strøm til mosemaskinene. Det tømmet vi skimter lengst til venstre, over de nevnte rennene, er sannsynligvis «kubb», cellulosevirke som ble levert i korte lengder og måtte håndteres som egen kategori.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre Glomma sommeren 1985. Fotografiet er tatt på tvers av det bassenget der tømmeret ble presset sammen mellom den faststående «brøkkerbrua» ytterst i anlegget (ved høyre bildekant) og den bevegelige «kjørebrua» (til venstre), som gikk på skinner på flåtegangene som dannet «renna», hvor tømmeret kom sigende med strømdraget i elva. Kjørebrua ble drevet fram og tilbake ved hjelp av en motorisert vinsj, som ble operert fra motor- og styrhuset til venstre i bildet. Begge bruene hadde nedfellbare stenger («sverd») som skulle gi maskinen grep om alt tømmeret som befant seg i mosekammeret. Ved hjelp av dette utstyret presset maskinføreren i brakka i bakgrunnen tømmeret mot brøkkerbrua, slik at det ble til en forholdsvis kompakt bunt. Så kuttet han strømmen på vinsjen og slo inn bremsen, slik at karene ute på mosemaskinen kunne feste to «grimer» - vaierbind med en kjettingstump i den ene enden og «kaus», et beslag med festespalte for kjettinglekkene, i den andre. Hver «mose» (tømmerbunt) ved Glennetangen lense fikk to slike bind, før den var klar for videre sleping nedover vassdraget. Det var fire arbeidere som samarbeidet om driften ved hver mosemaskin: En satt i styrhuset og betjente vinsjen og bremsen, mens han fulgte prosessen gjennom store vindusruter. To karer la grimer på mosene (antakelig de to som satt på kjørebrua da dette bildet ble tatt). Vanligvis sto det også en fjerdemann på brøkkerbrua (til høyre i dette bildet), klar til å løfte stengene etter at grimene var på plass, slik at maskinføreren kunne gi mosen et siste dytt med kjørebrua. Dermed skled den ut av anlegget og ble tatt hånd om av karer som arbeidet nedenfor med å binde mosene sammen til slep, som ble trukket videre i Glommas østre eller vestre løp ved hjelp av slepebåter. De siste åra det ble fløtet i Glomma var det bare Borregaard som hadde tømmer i vassdraget, og dermed var det bare det østre løpet, ned mot opptaksplassen Oppsund, som ble brukt. Glomma fellesfløtingsforening brukte fortsatt to mosemaskiner på Glennetangen. Dette fotografiet er tatt i den såkalte «A-maskinen», «B-maskinen» med tilsvarende konstruksjoner og bemanning, skimtes i bakgrunnen. I tillegg til de nevnte fire karene som sørget for at tømmeret ble «moset» (buntet), arbeidet det også en teller på hver maskin. Han befant seg ved «tellerbrua», ovenfor kjørebrua, der han telte og bokførte virket som skulle moses.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Fra tømmerterminalen på Vesterhaug i Heradsbygda i Elverum (Hedmark). Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra, da dette anlegget var nytt. Til Vesterhaug ble det levert slipvirke - tømmer av dimensjoner og kvaliteter som ble innkjøpt som råstoff til papirindustrien. Dette tømmeret skulle etter hvert transporteres på det rennende vannet i Glomma til bedriftene, som lå ved den nedre delen av dette vassdraget. For å gi stokkene optimal flyteevne ble de maskinelt barket og deretter opplagt i strøvelter med god lufting på terminalplassen. Maskinell barking sparte skogsarbeiderne for mye tungt og tidkrevende arbeid, og tørkinga før utislaget i fløtingsvassdraget reduserte søkketømmerandelen. Fotografiet er tatt ved inntaksrampa ved barkemaskinen. Der sto det en mann i regnklær og med hjelm på hodet og rullet stokkene, en etter en, over på et transportbånd som tok dem i retning barkeaggregatet.
    Røsting, Torbjørn
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Fra tømmerterminalen på Vesterhaug i Heradsbygda i Elverum (Hedmark). Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra, da dette anlegget var nytt. Til Vesterhaug ble det levert slipvirke - tømmer av dimensjoner og kvaliteter som ble innkjøpt som råstoff til papirindustrien. Dette tømmeret skulle etter hvert transporteres på det rennende vannet i Glomma til bedriftene, som lå ved den nedre delen av dette vassdraget. For å gi stokkene optimal flyteevne ble de maskinelt barket og deretter opplagt i strøvelter med god lufting på terminalplassen. Maskinell barking sparte skogsarbeiderne for mye tungt og tidkrevende arbeid, og tørkinga før utislaget i fløtingsvassdraget reduserte søkketømmerandelen. Fotografiet er tatt ved inntaksrampa ved barkemaskinen. Der sto det en mann i regnklær og med hjelm på hodet og rullet stokkene, en etter en, over på et transportbånd som tok dem i retning barkeaggregatet.
    Røsting, Torbjørn
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -