Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
9 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Meinten Sie hiv?

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

9 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Notfiske etter lågåsild (Coreghonus albula) på Knuvelen i Fåberg, et av de beste fiskevarpene i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet ble tatt i 1901. Nota er et finmasket innstengingsredskap, der «bundingen» er forsterket med hampetau, en «søkketennol» nederst og en «flætennol» øverst. Førstnevnte var, som navnet antyder, utstyrt med søkker, mens flætennolen hadde flyteelementer, noe som skulle få nota til å stå som en vegg i vannmassene. Der flætennolen og søkketennolen møttes i notas tverrender var det festet 40 til 60 meter lange tau. Når nota skulle kastes, ble den lagt i «åfløya», den flatbotnete båttypen som var vanlig i dette området. Noen karer på land holdt i endetauet («stillpinntauet»), mens «settaren» kastet nota over akterenden («plitten») på båten og «bøleren» først rodde ut fra elvebredden, deretter innover igjen litt lengre nede, slik at nota ble stående som en U i vannmassene. Når bøleren og setteren kom til lands igjen, overlot de «åfløytauet» til andre fiskere, som deretter dro nota mot land uten at den fisken som var innestengt av «bundingen» fikk muligheter til å unnslippe. Etter hvert som stadig mer av nota nærmet seg land, ble fangsten stadig mer konsentrert, og når den kom inn i strandsonen kunne lågåsilda etter hvert øses opp i trekasser. Da dette fotografiet ble tatt var nota satt. Settaren fossrodde åfløya mot land, mens bøleren satt i akterenden med åfløtauet, som også ble kalt «innreiingstaug». Samtidig løp tre menn med stillpinntauet i retning inndraingsplassen. Hartvig Huitfeldt-Kaas' beskrivelse av dette fisket er gjengitt under fanen «Opplysninger». Lågåsildfiske i Fåberg. Notfiske på Øyra. På andre sida av elva sees Øyra med fiskebu og lendingstre. Ellers på bildet ser vi tre karer på land og to karer i en båt ute på elva. Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalslågen.
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Brødrene Erik og Kristian Dahl fra garden Nedre Dal i Fåberg, fotografert under lågåsildfiske med drivgarn ved Blåtarmrud, et fiskevarp et par hundrede meter nord for Brunlaugbrua i Fåberg. Mens nota, som også brukes på denne lokaliteten, er et finmasket innstengingsredskap, og garnets masker tilpasset størrelsen på den fisken som skal fanges, og som skal sette seg fast i garnveven. Drivgarnet som ble brukt ved Blåtarmrud var om lag 50 meter langt og om lag 2,10 meter høyt. Garnveven var sydd på bust- eller nauthårsreip, «søkketennol» (undertelne) nederst og en «flætennol» (overtelne) øverst. Søkker og flyteelementer på disse elementene får garnet til å stå som en vegg i vannet. I begge tverrendene av garnet var det tau. Til ett av dem er det festet en «kabbe», et vinklet treelement, der det ene «beinet» fløt i vannskorpa mens det andre sto loddrett. Ved drivgarnfiske med ei åfløy, som ble praktisert her ved Blåtarmrud, ble denne kabben brukt som flyteelement i den ene enden av garnet. Den skulle flyte parallelt med båten, mens garnet gikk i bue med søkketennolen langs botnen. På fiskevarpene nord for Brunlaugbrua, der strømmen i elva er strid, drog fiskerne garnet opp i åfløya når «drettet» ble avsluttet, men på mer stilleflytende lokaliteter hendte det at nota ble trukket mot land. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ beskrivelse av drivgarnfisket i den nedre delen av Lågen tidlig på 1900-tallet er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Brødrene Erik og Kristian Dahl fra garden Nedre Dal i Fåberg, fotografert under lågåsildfiske med drivgarn ved Blåtarmrud, et fiskevarp et par hundrede meter nord for Brunlaugbrua i Fåberg. Mens nota, som også brukes på denne lokaliteten, er et finmasket innstengingsredskap, og garnets masker tilpasset størrelsen på den fisken som skal fanges, og som skal sette seg fast i garnveven. Drivgarnet som ble brukt ved Blåtarmrud var om lag 50 meter langt og om lag 2,10 meter høyt. Garnveven var sydd på bust- eller nauthårsreip, «søkketennol» (undertelne) nederst og en «flætennol» (overtelne) øverst. Søkker og flyteelementer på disse elementene får garnet til å stå som en vegg i vannet. I begge tverrendene av garnet var det tau. Til ett av dem er det festet en «kabbe», et vinklet treelement, der det ene «beinet» fløt i vannskorpa mens det andre sto loddrett. Ved drivgarnfiske med ei åfløy, som ble praktisert her ved Blåtarmrud, ble denne kabben brukt som flyteelement i den ene enden av garnet. Den skulle flyte parallelt med båten, mens garnet gikk i bue med søkketennolen langs botnen. På fiskevarpene nord for Brunlaugbrua, der strømmen i elva er strid, drog fiskerne garnet opp i åfløya når «drettet» ble avsluttet, men på mer stilleflytende lokaliteter hendte det at nota ble trukket mot land. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ beskrivelse av drivgarnfisket i den nedre delen av Lågen tidlig på 1900-tallet er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Brødrene Erik og Kristian Dahl fra garden Nedre Dal i Fåberg, fotografert under lågåsildfiske med drivgarn ved Blåtarmrud, et fiskevarp et par hundrede meter nord for Brunlaugbrua i Fåberg. Mens nota, som også brukes på denne lokaliteten, er et finmasket innstengingsredskap, og garnets masker tilpasset størrelsen på den fisken som skal fanges, og som skal sette seg fast i garnveven. Drivgarnet som ble brukt ved Blåtarmrud var om lag 50 meter langt og om lag 2,10 meter høyt. Garnveven var sydd på bust- eller nauthårsreip, «søkketennol» (undertelne) nederst og en «flætennol» (overtelne) øverst. Søkker og flyteelementer på disse elementene får garnet til å stå som en vegg i vannet. I begge tverrendene av garnet var det tau. Til ett av dem er det festet en «kabbe», et vinklet treelement, der det ene «beinet» fløt i vannskorpa mens det andre sto loddrett. Ved drivgarnfiske med ei åfløy, som ble praktisert her ved Blåtarmrud, ble denne kabben brukt som flyteelement i den ene enden av garnet. Den skulle flyte parallelt med båten, mens garnet gikk i bue med søkketennolen langs botnen. På fiskevarpene nord for Brunlaugbrua, der strømmen i elva er strid, drog fiskerne garnet opp i åfløya når «drettet» ble avsluttet, men på mer stilleflytende lokaliteter hendte det at nota ble trukket mot land. Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ beskrivelse av drivgarnfisket i den nedre delen av Lågen tidlig på 1900-tallet er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Såkalt «sikstanging» i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen, i grensetraktene mellom daværende Fåberg og Øyer kommuner. Hit vandret siken for å gyte i september og oktober hvert år, noe som førte til såpass stor konsentrasjon av gytende sik i vannmassene at det var mulig å fange med håv. Fangstene ble imidlertid aldri store - oftest var det ingen, av og til en og i sjeldne tilfeller tre-fire fisker i håvposen etter at den var trukket langs elvebotnen i hølen mens båten (åfløya) ble rodd langsomt medstrøms. Dette fotografiet er tatt noenlunde midt i hølen. Arne Teinlagsveen rodde langsomt i medstrøms retning, mens Ola A. Haugen førte hoven langsomt langs elvebotnen. Dette var ikke noe utbytterikt fiske, og det var helst småkårsfolk som bodde langs de par hølene i Lågen der det samlet seg gytende sik som leide rett til sikstanging av grunneierne. Dette fotografiet er trolig «arrangert» i den forstand at sikstanging var et fiske som vanligvis bare kunne drives med håp om fangst i nattemørket. At de to karene på bildet kunne dette fisket, er det imidlertid ingen tvil om. Bildet er tatt i medstrøms retning. Litt mer informasjon om sikstanging og redskapen som ble brukt i dette fisket - basert på observasjonene til fotografen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) - finnes under fanen «Opplysninger».
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Såkalt «sikstanging» i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen, i grensetraktene mellom daværende Fåberg og Øyer kommuner. Hit vandret siken for å gyte i september og oktober hvert år, noe som førte til såpass stor konsentrasjon av gytende sik i vannmassene at det var mulig å fange med håv. Fangstene ble imidlertid aldri store - oftest var det ingen, av og til en og i sjeldne tilfeller tre-fire fisker i håvposen etter at den var trukket langs elvebotnen i hølen mens båten (åfløya) ble rodd langsomt medstrøms. Dette fotografiet er tatt idet denne prosessen ble avsluttet. Roeren (Arne Teinlagsveen) hadde nettopp vendt båten for å ro oppover hølen igjen, mens Ola A. Haugen, som førte hoven har løftet den over vannskorpa for å sjekke innholdet. Dette var ikke noe utbytterikt fiske, og det var helst småkårsfolk som bodde langs de par hølene i Lågen der det samlet seg gytende sik som leide rett til sikstanging av grunneierne. Dette fotografiet er trolig «arrangert» i den forstand at sikstanging var et fiske som vanligvis bare kunne drives med håp om fangst i nattemørket. At de to karene på bildet kunne dette fisket, er det imidlertid ingen tvil om. Bildet er tatt i medstrøms retning. Litt mer informasjon om sikstanging og redskapen som ble brukt i dette fisket - basert på observasjonene til fotografen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) - finnes under fanen «Opplysninger».
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Såkalt «sikstanging» i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen, i grensetraktene mellom daværende Fåberg og Øyer kommuner. Hit vandret siken for å gyte i september og oktober hvert år, noe som førte til såpass stor konsentrasjon av gytende sik i vannmassene at det var mulig å fange med håv. Fangstene ble imidlertid aldri store - oftest var det ingen, av og til en og i sjeldne tilfeller tre-fire fisker i håvposen etter at den var trukket langs elvebotnen i hølen mens båten (åfløya) ble rodd langsomt medstrøms. Dette fotografiet er tatt fra en bergnabb ned mot vannspeilet. Ola A. Haugen sto midt i farkosten og stakk håven ned i vannmassene. Når dette var gjort ville Arne Teinlagsveen begynne å ro langsom i medstrøms retning, mens Ole førte hoven langs elvebotnen, der siken gikk. Når de seinere kom nederst i hølen gjaldt det å vende båten før den ble fanget av strømmen i det nedenforliggende elvestryket og å heve håven forsiktig for å sjekke om det hadde gått fisk i håvposen. Sikstanginga var ikke noe utbytterikt fiske, og det var helst småkårsfolk som bodde langs de par hølene i Lågen der det samlet seg gytende sik som leide rett til sikstanging av grunneierne. Dette fotografiet er trolig «arrangert» i den forstand at sikstanging var et fiske som vanligvis bare kunne drives med håp om fangst i nattemørket. At de to karene på bildet kunne dette fisket, er det imidlertid ingen tvil om. Bildet er tatt i medstrøms retning. Litt mer informasjon om sikstanging og redskapen som ble brukt i dette fisket - basert på observasjonene til fotografen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) - finnes under fanen «Opplysninger».
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Såkalt «sikstanging» i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen, i grensetraktene mellom daværende Fåberg og Øyer kommuner. Hit vandret siken for å gyte i september og oktober hvert år, noe som førte til såpass stor konsentrasjon av gytende sik i vannmassene at det var mulig å fange med håv. Fangstene ble imidlertid aldri store - oftest var det ingen, av og til en og i sjeldne tilfeller tre-fire fisker i håvposen etter at den var trukket langs elvebotnen i hølen mens båten (åfløya) ble rodd langsomt medstrøms. Dette fotografiet er tatt fra en bergnabb ned mot vannspeilet. Arne Teinlagsveen satt foran i åfløya og rodde oppover i hølen etter et fullført drett, mens Ola A. Haugen sto akterut med håven over skuldra. Sikstanginga var ikke noe utbytterikt fiske, og det var helst småkårsfolk som bodde langs de par hølene i Lågen der det samlet seg gytende sik som leide rett til sikstanging av grunneierne. Dette fotografiet er trolig «arrangert» i den forstand at sikstanging var et fiske som vanligvis bare kunne drives med håp om fangst i nattemørket. At de to karene på bildet kunne dette fisket, er det imidlertid ingen tvil om. Bildet er tatt i medstrøms retning. Litt mer informasjon om sikstanging og redskapen som ble brukt i dette fisket - basert på observasjonene til fotografen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) - finnes under fanen «Opplysninger».
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Såkalt «sikstanging» i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen, i grensetraktene mellom daværende Fåberg og Øyer kommuner. Hit vandret siken for å gyte i september og oktober hvert år, noe som førte til såpass stor konsentrasjon av gytende sik i vannmassene at det var mulig å fange med håv. Fangstene ble imidlertid aldri store - oftest var det ingen, av og til en og i sjeldne tilfeller tre-fire fisker i håvposen etter at den var trukket langs elvebotnen i hølen mens båten (åfløya) ble rodd langsomt medstrøms. Dette fotografiet er tatt fra en bergnabb ned mot vannspeilet. Arne Teinlagsveen holdt båten i en stabil posisjon, mens Ole A. Haugen tilsynelatende dro håvposen mot seg for å tømme den for fisk. For å få gjort dette måtte han la det lange håvskaftet flyte i vannet bak farkosten. Her, nederst i hølen, gjaldt det å vende båten før den ble fanget av strømmen i det nedenforliggende elvestryket. Sikstanginga var ikke noe utbytterikt fiske, og det var helst småkårsfolk som bodde langs de par hølene i Lågen der det samlet seg gytende sik som leide rett til sikstanging av grunneierne. Dette fotografiet er trolig «arrangert» i den forstand at sikstanging var et fiske som vanligvis bare kunne drives med håp om fangst i nattemørket. At de to karene på bildet kunne dette fisket, er det imidlertid ingen tvil om. Bildet er tatt i medstrøms retning. Litt mer informasjon om sikstanging og redskapen som ble brukt i dette fisket - basert på observasjonene til fotografen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) - finnes under fanen «Opplysninger».
    Kaas, Hartvig Huitfeldt
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -