Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
54 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Sprache

54 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Professor Agnar Johannes Barth (1871-1948) taler under Norsk Forstmannsforenings studieutferd i Kongsvinger-traktene i Hedmark sommeren 1938. Barth står til høyre i bildet med ei forsamling av lyttende yngre kolleger foran seg. Fotografiet er tatt på en hogståpning i et grandominert bestand. Lokalavisa «Indlandsposten» refererte professorens syn på «gjenreisningen av våre vanskjøttede og forhuggne skoger» slik: «Skogvidenskapens dyrkere har lagt frem klare beviser for nødvendigheten av skogbehandling på naturlig grunnlag. Jeg ser et økonomisk og samfundsmessig skogbruks opgave i den størst og best mulige produksjon, og jeg mener at man opnår dette ved å økonomisere med de nuværende skogers og bestands produktive og kvalitativt gode elementer. Jeg mener at denne opgave må gå foran nyskapningen av skog, dog uten at nyskapningen skal forsømmes. Jeg går ikke av veien for en radikal og hurtig foryngelse av helt uveksterlige, syke og stekt oprevne, for glisne skogbestand eller for en bortrydning av produksjonsudyktig underskog og forhåndsgjenvekst på foryngelsesflatene. Men det bør prinsippmessig tas vare på alle ennu produksjonsdyktige treindivider, så lenge deres vekstydelse har større verdi enn den ungskogen som de beskytter uten fare for ungskogens videre utvikling. I den utstrekning som på ethvert sted er nødvendig for å skape nye og tette veksterlige skogbestand, når de gamle har utspilt sin rolle, bør man også benytte sig av alle rasjonelle hjelpemidler i jordbunnhevdens og skogforyngelsens tjeneste; jeg kan nevne markberedning, lyngbrennig, såing, plantning og grøfting. Endelig bør det legges vekt på å gjeninnføre løvtrærne i våre barskoger for igjen å sanere den på grunn av løvskogens utryddelse over store arealer ved råhumusdannelse degenererte skoggrunn.» Barth var den sentrale talsmannen for «bledningsbruk» i Norge. Bledningsbruket var en avvirkningsmetodikk som var orientert mot enkelttrær, ikke mot bestandsgrupper. Her var det altså ikke snakk om sluttavvirkning og klare generasjonsskifter i skogbestandene, men om suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Barth og hans meningsfeller så på dette som en «naturlig, biologisk begrunnet skogskjøtsel». Da dette fotografiet ble tatt orienterte mange av Barths yngre kolleger seg mer mot «bestandsskogbruk», med snauhogster og påfølgende planting, som skulle gi ensaldrete bestand av bare ett treslag. Dette prinsippet hadde lenge vært praktisert i andre land, til en viss grad også i Sverige. Også i Norge var stadig flere fagfolk som mente at bestandsskogbruk med snauhogster og ensaldrete bestand var bledningsbruket overlegent, både med hensyn til produktivitet og virkeskvalitet. Denne diskusjonen opptok åpenbart også deltakerne under Forstmannsforeningens utferd i 1938, som også tiltrakk seg en del svenske fagfolk.
    Opsahl, Waldemar
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Flåter med hytter, bygd for tømmerfløting på ei av de brede, stilleflytende nordrussiske elvene. Egil Abrahamsen, som fra 1909 arbeidet som assistent for driftsbestyreren i skogen til drammensfirmaet Bache & Vig, mintes hvordan tømmeret, etter først å være fløtet løst på et lite sidevassdrag, ble samlet i ei lense og bundet sammen i flåter med slike hytter: «Omkring 15. mai russisk tid (28. vår tid) var arbeidet med flåtene ferdig, mannskap til hver flåte forhyrt, og på disse flåtene, som var svære og sammensatt av mange småflåter, ble det satt opp en koie på hver. Nå skulle det store eventyret begynne. Vi skulle nemlig drive tømmeret, først ned Vym, så ut Vytsjegda og derfra videre ved Kotlas ut på Dvina til Arkhangelsk, med elvens mange slyngninger en strekning på til sammen 1 300 kilometer. Men før vi kunne starte, måtte presten i Seregovo tilkalles og holde messe, samt sprinkle hellig vann på alle flåter, mens alle mann gjorde korsets tegn, barhodet. Presten var en kjempe med langt, krøllet hår og digert skjegg, og han hadde en veldig barytonstemme. Det var en høytidelig, vakker seremoni, som gjorde alle glade, og det fulgte bevertning med litt vodka til, som vi spanderte. Ja, så kastet vi loss, og drivingen begynte. Landskapet var for det meste vakkert, først storskog helt ned til elven, senere, lengre nedover, kunne det veksle med bøndenes grønne marker eller steppelignende landskap med blomsterflor uten like. Iblant så vi, eftersom vi drev, her og der kirkespir som raget over horisonten. Da visste vi at vi snart kom forbi en landsby. Var det da noe vi manglet, var det min jobb å ro i forveien og kjøpe hos landhandleren det som kunne fåes. Når innkjøpet var gjort, og jeg kom i båten igjen, var flåten kommet efter med strømmen, og det var bare å ro like ut til den igjen. På denne turen fisket jeg en lakse-art som heter kumska på russisk. Det var en kort, lubben fisk med rødt kjøtt, ca. tre-fire kilo, meget fet, derfor en lakseart. Hvis vi bare hadde kunnet drive i midten av strømmen, hadde jo turen gått fort, for strømmen gikk med fem kilometer i timen, altså 120 kilometer i døgnet, men så glatt kan det ikke gå. Det er jo store, brede elver med lave bredder, og vinden tar sterkt på. Motvind holder flåtene oppe, og sidevind setter flåtene mot land. Dessuten, eftersom tiden gikk, falt vannstanden, og det åpenbarte seg lumske sandgrunner og svære bakevjer. Disse var farlige, idet en flåte kunne bli dratt langt inn i en bakevje, så falt vannstanden – og der lå flåten langt inne på land. Vår flotilje bestod av 15 separate flåter med to mann på hver, og hvis en flåte tok grunn, stoppet vi alle og hjalp den av, og dette tok jo tid. Vi begynte drivingen, som nevnt, omkring den 15. mai og kom først til Arkhangelsk i begynnelsen av august efter en meget minnerik tur. Folkene hadde akkord, og fikk 45 rubel hver for hele turen, pluss fri kost, enkel og billig, men nok tilstrekkelig. Dessuten fikk de billett med dampbåt hjem og 1 rubel per dag den tid hjemreisen varte. Vi skiltes med disse karene som gode venner ….»
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Måleklave
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Måleklave
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Måleklave
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Skogdag på Jønsberg landbruksskoles skogeiendom Grøtbekklia, nær Tjernmoen i Søre Osen, Trysil, Hedmark. Mannen som sto på en stein og talte da dette fotografiet ble tatt var skogsjef og sagbrukseier Lauritz Sæthern fra Eidskog.
    Røsting, Torbjørn
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Postkort som ble produsert for å fremme Det norske Skogselskaps arbeid for å fremme «skogsaken». Motivet på dette kortet er en barskog med høye, rettvokste og nesten kvistfrie furustammer med en underskog av frodige granbusker. Blant skogbrukere var det ikke uvanlig å karakterisere slike grupper av store bartrær som åpenbart hadde høy tømmerverdi som «søylehaller». Her har man åpenbart tatt det for gitt at publikum skulle forstå verdien av den avbildete skogen. Man har nøyd seg med følgende tekstkommentarer: «Produser kvalitetsvirke! Støtt skogsaken! Er de medlem av Skogselskapet?» Opphavsmannen til fotografiet skal være Thorvald Kierulf (1890-1966), som var utdannet forstmann og ansatt som kontorsjef i Skogselskapet. Kortet er ikke datert, men det er nærliggende å anta at det er fra mellomkrigstida. Ved innledningen til 1920-åra hadde Det norske Skogselskap 4 000 medlemmer i «hovedforeningen», 12 000 medlemmer i fylkesskogselskapene, som det fantes 19 av. Disse hadde igjen til sammen 420 underavdelinger, de fleste på prestegjeldsnivå.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Utynnet furuskog, Nerboskogen(?), Risdal, Froland. 23/8 1942.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Den avbildete maskinen var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Tidlig forsøk med mekanisering av tømmerkjøringa i skogen. Fotografiet skal være fra skogene som tilhører Ask gods på Ringerike. Det viser en beltetraktor på ei snødekt flate i skogen. Traktoren var forspent to kraftige tømmerrustninger, todelte sleder (også kalt «bukk og geit»), med store tømmerlass. Da dette fotografiet ble tatt sto to menn i samtale ved traktoren, mens en tredjemann satt på det bakerste tømmerlasset.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Fra skogrekruttskolen i Rogaland landbruksskoles skog på Tveit i Nedstrand i Tysvær kommune på Haugalandet. Fotografiet viser sju unge menn som arbeidet med grøfting i ei li med glissen, grovkvistet furuskog. Arbeidet ble utført med hakker og spader som arbeidsredskap. Store steiner på grøftekanten vitner om at dette må ha vært et tungt arbeid. En uniformert mann med spaserstokk må ha (til venstre i gruppa) må ha representert befalet. Skogrekruttskolene var et samarbeid mellom de militære myndighetene og den offentlige skogadministrasjonen. Samarbeidet ble etablert i erkjennelse av at mange av de skoglige øvelsene også hadde militær relevans. Fra skogadministrasjonens side var naturlig nok prosjekter som involverte militære rekrutter interessante fordi de gav muligheter for å gi brede lag av norsk ungdom grunnleggende innføring i hvordan de skulle gjøre norske utmarksarealer mer produktive. Skogrekruttskolen i Nedstrand samlet 78 rekrutter under militær ledelse av løytnant O. T. Sandnes og med fylkesskogmester Johs. M. Anderssen og forstkandidat Halvor Dalene som skogfaglig ansvarlige. Soldatene var i aktivitet fra klokka sju om morgenen til klokka fire på ettermiddagen, med en times spisepause med kvile midt på dagen. En til to timer daglig var viet reine militære øvelser, resten av tida ble brukt til arbeid i skogen, med innlagt teoretisk undervisning. Av praktiske oppgaver ble det arbeidet med rydding av plantemark, markberedning, såing og planting, grøfting, anlegg av kulturbeiter og skogsbilveger, trekolbrenning, samt litt hogst. Soldatene arbeidet for det meste i lag på 10 mann. Skogrekruttskolen i Nedstrand i 1936 var det første arrangementet av denne typen i Rogaland.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Deltakere under utferden som ble arrangert i forbindelse med Nord-Norges skogmannsforbunds 25-årsjubileum i motorsnekke på Pasvikelva. Under båtturen fra Nesheim til Kobbefoss passerte de blant annet Ulvestryket, hvor dette fotografiet er tatt. Det satt cirka 25 personer om bord i båten, de fleste menn. To av dem vinket mot fotografen. Båten førte norsk flagg.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Nylig opparbeidd skogsbilveg med strøvelter av barket bartretømmer i vegskråningen. Lengre framme i vegen skimter vi en del personer som vandrer fra fotografien. Bildet er tatt under skogrekruttskogen på Heistadmoen i Sandsvær i Numedal sommeren 1938. Soldatene fikk bruke et område omkring Lauervatnet (Løvervann), mellom Heistadmoen og Skrimfjellene, som øvingsområde. Her arbeidet rekruttene med ymse slags hogster, markberedning, såing, skogplanting og grøfting. De bygde nesten 1,7 kilometer med ny veg i tre meters bredde, og oppgraderte bortimot 2,8 kilometer eksisterende veg. Skogrekruttskolene ble arrangert i samarbeid mellom militære myndigheter og skogadministrasjonen, med driftsmidler fra Stortinget. Generalstaben mente at skogopplæringa ikke svekket den militære stridsevnen, for rekruttene fikk blant annet opplæring i veg-, bru- og sprengingsarbeider, ferdigheter som i gitte situasjoner kunne være nyttige i operasjoner der det måtte arbeides for militær framkommelighet. For skogadministrasjonen var det viktig at soldatene fikk opplæring i skogreising og skogskjøtsel, kunnskaper man tenkte seg at mannskapene skulle «ta med seg hjem» å bruke seinere i livet. I tillegg til praktiske ferdigheter omfattet kurset teoretisk undervisning, hovedsakelig om skogfaglige emner. Ledere for skogrekruttskolen på Heistadmoen i 1938 var kaptein Hans Løken og fylkesskogmester Holm Jørstad, den siste blant annet med assistanse fra forstkandidat Tov Wetterhus.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Utislag av barket tømmer fra strøvelter ved elva Vala i Norderhov på Ringerike i 1933. Tømmeret er lagt ved elvebredden. Størstedelen av stokkene lå parallelt med strømretningen, men med tre «strøstokker» på tvers mellom hver flo. På denne måten sikret man god lufting, tømmeret fikk en forsiktig tørk, noe som førte til at det fløt bra når det seinere skulle slås på vassdraget for fløting. Denne tilliggingsmåten gjorde det også forholdsvis enkelt å foreta sjølve utislaget, stokkene kunne rett og slett bare rulles ut i elva. Men tillegginga var naturligvis langt mer arbeidskrevende enn det ville vært å velte stokkene utfor elveskråningene, der de i beste fall ble liggende som ei lunnevelte (parallelt uten strøstokker), slik det her later til å være gjort i elvesvingen ovenfor. Strøveltene var også forholdsvis plasskrevende, men det var absolutt denne tilleggingsmåten fløterne og tømmerkjøperne foretrakk.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Fra Hedmark-avdelingen ved Skogbruksutstillingen i Kristiania 25.-30. september 1907. Fotografiet er tatt i et hjørne av det rommet Hedemarkens Amtsskogselskab disponerte i utstillingspaviljongen. Veggen til høyre var delt mellom Amtsskogselskapet og redskapsprodusenten Christian Østmo fra Elverum. Østmo stilte ut økser og tømmerklaver, dels på ei plate på veggen, dels på ei hylle under denne plata. Det framgår for øvrig av montasjen at denne utstilleren var honorert med utstillingens «Store sølvmedalje». Amtsskogselskapet stilte ut en del stammeskiver som skulle illustrere effektene av tynningshogster og grøfteprosjekter på denne veggen, og over det hele tronet ei ramme med følgende dikt: Skogen, dalens stolte smykke, slegtens tryghed, fremtids lykke, - plei og vern og fred om den, skogen er vor bedste ven. Du som hugger, du som kjører, som i skogen redskab fører, varsom vær i drift og stel, skogens vern er fremtids vel. Dette utstillingsobjektet er seinere avlevert til Norsk Skogmuseum – jfr. SJF.13424. På veggen til venstre i bildet hadde Hedemarkens Amtsskogselskap fått montert en del fotografier frå ulike skogmiljøer i fylket, og på hylla under disse ser vi en modell av ei ljørkoie, i såhakke for planteskolearbeid, samt modeller av Eberhard Kokkins (1856-1920) høypresse for skogshest (SJF.04060) og fløterstol (SJF.03018). På golvet sto en modell av ei tømmerrenne. Utstillingen var ellers dekorert med greiner av ulike nåletrær. Forstmannen Agnar Barths 1871-1943) refleksjoner omkring denne delen av skogbruksutstillingen er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Kart, bestandskart, driftsplankart, over Nes (Næs) Sæterskog, skifte 3 i Grue kommune (Hedmark fylke). Nederst på kartet ses denne påskriften: 'Tegnet for Kjær et Co på grundlag av flyfotos av Bjørk Bugge, Kongsvinger'. Kartet har målestokk 1:5000 Avskrifter av en del av dokumentene som viser hvordan denne skogeiendommen kom i Kiær-familiens eie finnes under fanen «Opplysninger».
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -