Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
86 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

86 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 21 öffnen
    Nærbilde av steiking av flesk under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum i Elverum. Flesket var en viktig ingrediens i tradisjonsretten «motti», som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 22 öffnen
    Nærbilde av steiking av flesk under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum i Elverum. Flesket var en viktig ingrediens i tradisjonsretten «motti», som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 24 öffnen
    Jo og Joseph Bakken (Jo til venstre) foran ei fiskebu ved elva Tufsinga i Tufsingdalen, Os i Hedmark, der de drev gjeddefiske. Karene sitter på ei provisorisk trapp framfor den nevnte bua. Begge var kledd i vadmelsbukser og islendere. De hadde hatter på hodet og gummistøvler på beina. Jo og Joseph hadde kaffekopper i hendene. På trappa mellom dem sto det ei brennevinsflaske.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 25 öffnen
    Joseph Bakken (1898-1989) greier garnene som han og fiskerkameraten Jo Bakken hadde brukt under sikfiske på grunnene ved Kløvstenen litt sør for Kløvstenodden på innsjøen Femunds vestside. Garna ble trukket opp i båten, lagt i kasser og fraktet til Jotbua litt lengre sør, der Joseph og Jo holdt til under dette fisket. Her ble fisken renset og garnene ble vasket og hengt til tørk på et stativ nord for bua. Joseph Bakken var kledd i ei mønstret strikkejakke og vadmelsbukser. Han hadde langskaftete gummistøvler på beina og ei ensfarget strikkelue på hodet.Garnfiske etter sik i innsjøen Femunden.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 26 öffnen
    Svabekkbua, ei koie i eiendommen Kirkebøs utmark i Svatsum-grenda i Vestre Gausdal i Oppland fylke. Dette fotografiet er tatt i slutten av oktober 1974, da man hadde begynt å demontere koia med sikte på at den skulle flyttes og gjenoppføres i friluftsmuseet på Norsk Skogbruksmuseum (fra 2003 Norsk Skogmuseum) i Eleverum. Dette husværet er en laftekonstruksjon som er om lag 4 meter lang og snaut 3,5 meter bred. Rafthøyden er om lag 1,5 meter og mønehøyden 2,3 meter. Svabekkbua har inngangsdør på den ene gavlveggen, som på dette fotografiet vender mot fotografen. Den har åstak. Da dette bildet ble tatt var torv never og taktro fjernet fra den ene halvdelen av taket, slik at takåsene var frilagt. Konrad Eggen (til venstre) og Håkon Sæle fra museets vaktmesterstab sto på den takflata som ennå ikke var demontert da fotografiet ble tatt. Museumsbestyrer Tore Fossum sto på bakken foran inngangsdøra til bua, med ryggen mot fotografen. På dette tidspunktet sto Svabekkbua i nokså tett skog (gran og bjørk). Det hadde falt snø da demonteringsarbeidet startet. Svabekkbua var en gave fra Gausdal skogråd til Norsk Skogbruksmuseum. Skogrådet kjøpte koia av grunneieren for 1 000 kroner, og betalte dessuten 550 kroner for nødvendig snøbrøyting og hestetransport av tømmeret til bilveg. Koia ble gjenoppført i museets avdeling for skogshusvær på den nordvestre delen av Prestøya i 1975. Svabekkbua skal være bygd i den tida Martian Olsen Kirkebø (1853-1954) drev Kirkebø-garden - 1892-1921 - og man antar at den mest sannsynlig er fra den siste delen av denne perioden.Mer informasjon om Svabekkbua finnes i Norsk Skogmuseums database for den antikvariske bygningssamlinga - jfr. SJF-B.0034.
    Bye, Jarle
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 27 öffnen
    Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn med sprellende røye opp i båten. Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 28 öffnen
    Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar satt i akterenden med telna på et røyegarn i hendene. Fisket foregikk fra en trebåt med tverr akterende der det var montert en liten påhengsmotor av merket «Taifun». Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper, noe som kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 29 öffnen
    Kveldsstemning ved fiskebua på Blåtarmrud ved den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Lokaliteten ligger på vestsida av elva, nedenfor (øst for) Jørstad-gardene. Det var flere slike buer i dette området, alle brukt som husly og til oppbevaring av redskap som ble brukt under fisket etter lågåsild (Coregonus albula). Det dreide seg om en ettroms laftebygning med rektangulært grunnplan, inngangsdør på gavlveggen og små vinduer på gavlveggene. Interiøret ser vi knapt på dette fotografiet, men det er grunn til å anta at det var sitte- og liggebrisker langs ytterveggene og et ildsted midt i rommet. På opptakstidspunktet sivet det lys fra bua ut gjennom døra mot et stativ der det han bundne redskaper - nøter eller drivgarn - til tørk. I tillegg til denne fiskebua ved Blåtarmrud har det i nyere tid også vært buer ved Hølsauget, Lortvarpet og Knuvelen. Tidligere skal det ha stått enkle husvær som ble brukt under fisket også på Øyra, ved Drotten og på Våløya, samt flere steder sørover Vingromlandet.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 30 öffnen
    Flesk og motti med tyttebærsyltetøy. Dette er et detaljbilde fra en tallerken som ble servert under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2015. Flesk og motti er en tradisjonsrett som serveres under arrangementet. I 2015 var det Liv Burud fra Risberget som var hovedansvarlig for serveringa. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti;«1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 31 öffnen
    Bilde av to gutter foran løe. Per og Torbjørn Grue. Bua fra Gruvåsen står nå på Austvollen.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 32 öffnen
    Jakt og fiske, menn, geværer, bua.
    Haarseth, Rachel
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 33 öffnen
    Hus, person, Fra tiurleik på Vestkjølen, utenfor 9´er? bua.
    Norenberg, G.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 34 öffnen
    Tolga, Vingelen, Butikk, Bua, Mann viser frem tegnekonkurranse
    Grue, Per Magne
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 35 öffnen
    En gammel butikk - "Hans på bua"
    Gjestvang, Ola
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 36 öffnen
    To jegere. Erik Sørberget (1902-1942), Asbjørn Kvile (f. 1901) Ved "Sjulus-Per bua"
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 37 öffnen
    Ruudshytta og ljørbu. Beboernes ski er oppstilt foran bua.
    Dobloug, Oddvar
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 38 öffnen
    Stor-Hans bua ved Røoset ved Femundsjøen
    Grønoset, Dagfinn
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 39 öffnen
    Pær-bua, Ljøsheim, tømmerkoie, fra vangen på Gammelskolla.
    Domkirkeodden, Anno ; Ukjent
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -