Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
469 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Verlag

Publikation

Sprache

Geographischer Bezug

469 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 81 öffnen
    Anleggsarbeid ved Norsk skogmuseums fiskedam, lengst sør på Prestøya i Glomma. Denne dammen ble opparbeidet tidlig i 1990-åra, med sikte på å etablere et trygt sted der museet kunne gi barn innføring i fisketeknikker. Det var alt fra starten et problem at vårflommene i Glomma oversteg dammens ytterkanter. Konsekvensene ble blant annet at dammen ble tilført mye elveslam og at fiskebestanden forsvant i flomperiodene. Alt i 1994 ble damkrona på sørsida hevet 60 centimeter med sikte på å begrense disse problemene. Dette viste seg å være for lite. I mars-april 2018 ble det igangsatt et nytta arbeid for å mudre dammen og skjerme den mot innsig av flomvann. Her ser vi tre gravemaskiner fra NVE region øst på damkrona som skiller fiskedammen fra Glommas løp på sørsida. Fotografiet ble tatt på et tidspunkt da vannstanden i Glomma var lav og da omkringliggende terreng fortsatt var snødekt. Også denne gangen skulle damkrona mot sør heves (cirka 90 centimeter), samtidig som det skulle legges opp en flomvoll mot den nedre delen av Klokkerfossen. Målet var at man skulle unngå innsig av vann og slam ved såkalte tiårsflommer.
    Løken, Bård
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 84 öffnen
    Fra Nedre Folla, den delen av elva Folla som renner gjennom Alvdal kommune i 1964. I forgrunnen på dette fotografiet er vi en arbeidskledd mann med ei øks i den ene handa og en staur merket «NF 5», som han var i ferd med å staure ned på elvebrinken. I bakgrunnen ser vi elva, som akkurat på dette stedet hadde et vidt løp, der djupålen meandrerte mellom steinører. Folla har sine øverste kilder under Blåhøin på Dovrefjell. Derfra er det om lag ti mil ned til Steien i Alvdal, der Folla renner ut i Glomma. På vegen dit tar den opp flere sideelver, som Grimsa, Kakela, Einunna og til slutt Sølna. Nedslagsfeltet er på drøyt 2 000 kvadratkilometer. Den høyereliggende delen av dette nedslagsfeltet hadde imidlertid klima som innebar at det var lite skog som interesserte sagbrukene. Trevegetasjonen her var dessuten lenge preget av bergverksdrift som hadde beskattet det som fantes av skog så hardt at det vanskeliggjorde gjenveksten i mange generasjoner. Elva hadde imidlertid god vannføring og den var fløtbar så langt opp som det ble levert fløtingstømmer, sjelden ovenfor Krokhaug. Steinører, som den vi ser på dette fotografiet, kunne imidlertid være årsak til at tømmeret satte seg fast og dannet hauger som var det krevende å rive.
    Hollum, Sverre
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 85 öffnen
    Fra Nedre Folla, den delen av elva Folla som renner gjennom Alvdal kommune. Fotografiet ble tatt i 1964 på et sted der gikk forholdsvis bred og stilleflytende og delte seg i to løp. Inn mot den flate landtangen som skilte disse to løpene var det åpenbart ei stein- og grusør der det hadde samlet seg litt fløtingstømmer. Ved elvekanten i forgrunnen ser vi ei stikke med påskriften «N.F. 16a». Dette kan ha vært et merke som indikerte at det skulle iverksettes et eller annet «elveforbedrende» tiltak på dette stedet. Folla har sine øverste kilder under Blåhøin på Dovrefjell. Derfra er det om lag ti mil ned til Steien i Alvdal, der Folla renner ut i Glomma. På vegen dit tar den opp flere sideelver, som Grimsa, Kakela, Einunna og til slutt Sølna. Nedslagsfeltet er på drøyt 2 000 kvadratkilometer. Den høyereliggende delen av dette nedslagsfeltet hadde imidlertid klima som innebar at det var lite skog som interesserte sagbrukene. Trevegetasjonen her var dessuten lenge preget av bergverksdrift som hadde beskattet det som fantes av skog så hardt at det vanskeliggjorde gjenveksten i mange generasjoner. Elva hadde imidlertid god vannføring og den var fløtbar så langt opp som det ble levert fløtingstømmer, sjelden ovenfor Krokhaug. Stein- og grusører, som den vi ser på dette fotografiet, kunne imidlertid være årsak til at tømmeret satte seg fast og dannet hauger som var det krevende å rive.
    Hollum, Sverre
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 86 öffnen
    Fløting i ei flomstor elv – Flisa i Åsnes i Solør i Hedmark – våren 1960. Fotografiet er antakelig fra Ytre Flisfall, som har et fall på 6-7 meter over en strekning på 165 meter. På dette stedet deler en fjellknaus elva i to løp. I det østre av dem ble tidlig golvlagt og fikk steinfylte skådammer av tømmer på sidene. Det er sannsynligvis den nedre delen av dette fallet vi ser på dette fotografiet.
    Hollum, Sverre
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 87 öffnen
    Dammen ved Farrisvannets utløp i Farriselva (Nannaråa) mot Hammerdalen og sjøen ved Larvik by i Vestfold. Dette bildet er tatt fra nord mot sør. Fotografen har stått på en av flåtegangene som fløterne brukte. Til høyre i forgrunnen ser vi en del flytende, buntet tømmer, som antakelig lå i et flytende lager i påvente av at stokkene skulle stikkes på ei tømmerrenne som ville føre dem den siste kilometeren ned mot trelast- og treforedlingsbedriftene som tidlig på 1900-tallet lå ved Larviks havneområde. Framfor damåpningene ser vi en plankevegg som må ha vært oppsatt for å skjerme det flytende tømmeret fra draget fra Farriselva. Over den nevnte plankeveggen stikker det opp 11 rammer fra luker som ble brukt til å stenge damlukene med. Farrisdammen hadde på dette tidspunktet tre djuptgående løp med to mellomliggende overløpssoner (jfr. SJF.1985-02676). Til venstre i bildet ser vi et par kraftige duc d'alber (pælekonstruksjoner) i vannet og to skur på land. Til høyre (på vestsida) av dammen lå det et pusset murhus med valmtak. Da bildet ble tatt sto det ei gruppe dresskledde menn på vestre damarm. Det er følgelig nærliggende å anta at bildet er tatt i forbindelse med ei befaring. I et kongelig privilegiebrev til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) fra 1689 heter det at stattholderen, som eier av Fresje- eller Fritzøe-godset, «uden Præjudice udi Øster og Vester, Sønder og Nord maa bemeldte Hr. Ulrik Frederik Gyldenløve, hans Arvinger, eller hvo dette med hans Minde haver, nyde fri Skovhugst, som ved andre Bergverker maneerligt er, hvori Ingen nogen Hinder eller Modsigelse maa gjøre». Slike rettigheter gikk i arv til etterfølgende grever, som brukte og tilrettela vassdraget både som transportåre og energikilde. Denne bruken av Siljanvassdraget og Farris fortsatte også etter at Treschow-familien overtok godset i 1835. Dette fotografiet er tatt i 1914.
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 88 öffnen
    «Tømmsett», «tømmervase» eller «tømmerhaug» i Funnefossen i Glomma, nærmere bestemt i nordre del av Nes kommune på Romerike. Fotografiet viser hvordan store mengder tømmer hadde strandet og blitt presset sammen av elvestrømmen på de grunne bergflatene i fossen. Det later til at en midtål fortsatt var noenlunde åpen, og at ei gruppe busserullkledde fløtere (16 menn) med sixpenceluer arbeidet med haker som de brukte til å skyve stokker fra haugens ytterkanter ut i det strømmende vannet. Funnefossen var egentlig navnet på ei rekke av elverstryk, fordelt over en distanse på drøyt 800 meter og med et fall på bortimot 11 meter. Sentralt i fossen lå det også en holme, som delte elva i to løp. Ved det vestre av disse lå Funnefoss tresliperi. Også tømmerfløterne foretrakk dette vestre løpet, og følgelig stengte de det østre ved hjelp av ei ledelense. Funnefossen var likevel en vanskelig fløtbar del av elva, spesielt når vannstanden var lav. Da hadde nemlig stokkene lett for å sette seg fast på steinskjær i fossestrykene. Når det var mye fløtingsvirke i vassdraget kunne konsekvensene bli situasjoner som den vi ser på dette fotografiet.
    Kierulf, Thv. [Christian Thorvald]
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 89 öffnen
    Løftedam ved Loholet i elva Vinstra i grenda Ruste i Nord-Fron, fotografert høsten 1959. Loholet er en passasje der elva renner i et trangt løp mellom bratte bergvegger. Her ble det i sin tid bygd en løftedam av tre og steinmasser, som skapte et ni meter høyt fossefall, Vinterbrufossen. Dette fotografiet er tatt fra dammen, på et tidspunkt da det var sjeldent liten vannføring i elva. Det lille vannet som kom passerte i et skar som vi bare så vidt skimter til venstre i dette bildet. Derimot ser vi svært godt hvordan dammen var underbygd av krysslagt tømmer. Helt til høyre ser vi også litt av den industrielle bebyggelsen på stedet. I forgrunnen ser vi hodene på en del menn, antakelig deltakere på ei befaring. Opprinnelig var det brukerne på gardene Øvre Bryn (på sørsida) og Lo (på nordsida) som disponerte fallrettighetene i Lofossen. Dette representerte en betydelig verdi, for elva hadde stabil vannføring, slik at fossen kunne gi kraft til oppgangssager og kverner. Stedet lå dessuten sentralt til, ved ei bru på bygdevegen på vestsida av Gudbrandsdalslågen (Baksida). I 1870 lot Lodver Lo eiendomsspekulanten Peder Carlsen Foss (Fossgarden) leie fallrettighetene ved Loholet og en tilstøtende skogteig med sikte på å bygge sag- eller møllebruk. Planen ble realisert, men Peder Carlsen gikk konkurs, og både skogeiendommene i Midtdalen og sagbruket ved Vinstrafossen ble solgt på auksjon i 1890-91. Sagbruket var det tilsynelatende en advokat som kjøpte på vegne av Gjøvik Dampsag & Høvleri som kjøpte, men de overlot kjøpet til to lokale karer, Ole Simensen Kongsli og Johan Olsen Tårud. Disse dannet et driftsselskap for «Vinstra bruk», der også Ole J. Teige var med som kompanjong. I 1910, etter at Sigurd Kongsli hadde overtatt farens rettigheter i bruket, ble det installert en liten elektrisk generator i en av turbinene på bruket, den første i sitt slag i Nord-Fron kommune. Elektrisk lys var attraktivt, og i 1914 kjøpte Sigurd Kongsli en større turbin med større generator. Dermed kunne Vinstra Bruk også begynne å selge overskuddskraft til sambygdingene, etter hvert gjennom selskapet Nordre Frons Elektricitetsverk. I 1919 inngikk Sigurd Kongsli avtale om å utvide kraftproduksjonen med nok et anlegg ved Vinstradammen. Dette anlegget ble satt i drift i 1922. Året før hadde det kommunale kraftselskapet også satt i drift en kraftstasjon ved Kamsfossen, i Skåbu, høyere oppe i Vinstravassdraget. Seinere er det der videreutviklinga av kraftproduksjonen i kommunen har skjedd.
    Sparby, Kaare
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 90 öffnen
    Elveparti i Gudbrandsdalslågen, nedenfor Hunderfossen, i grensetraktene mellom daværende Øyer og Fåberg kommuner. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, på et sted der Lågen var forholdsvis smal og rant i et steinete løp med en hellingsgrad som gjorde at det dannet seg kvite skumskovler i overflata. Fotografiet er tatt i 1961, antakelig for å dokumentere vannføringa i denne delen av elva før det nye kraftverket ble Hunderfossen skulle settes i drift.
    Hollum, Sverre
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 93 öffnen
    Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold. Fotografiet er tatt fra vegbrua (fylkesveg 124) over innløpskanalen til slusekammeret, som er sprengt ned i fjellet litt øst for Strømselvas egentlige løp. Da bildet ble tatt var ei ny slusevending – i dette tilfellet fire bunter med ubarket massevirke i tre meters lengder – i ferd med å sige inn i slusekammeret. Anne Johansen sto ved den åpne sluseporten med et tau med en endekrok, som hun forsøkte å hekte fast i et av vaierbindene på den nevnte slusevendinga. Dette tauet ble seinere festet, slik at tømmeret ikke kunne sige for nært inntil den nedre sluseporten. Den slo nemlig oppover (motstrøms) når den etter nedtapping skulle åpnes for å slippe slusevendinga over i kanalen nedenfor anlegget. Neste slusevending lå allerede klar til venstre i forgrunnen – i betryggende avstand fra sluseporten. Strømsfoss sluse utlikner en høydeforskjell på cirka to meter mellom Strømselva på oversida og kanalen mot Aremarksjøen på nedsida. Anlegget hadde hydraulisk drift av porter og sluseluker. Disse funksjonene ble styrt fra et bryterskap ved øvre sluseport. Fotografiet ble tatt høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 94 öffnen
    Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold. Fotografiet er tatt fra vegbrua (fylkesveg 124) like ovenfor det ene slusekammeret, som er sprengt ned i fjellet litt øst for Strømselvas egentlige løp. Da bildet ble tatt var ei ny slusevending – i dette tilfellet fire bunter med ubarket massevirke i tre meters lengder – i ferd med å sige inn i slusekammeret. Strømsfoss sluse var ombygd fra manuell til hydraulisk drift, og da dette fotografiet ble tatt sto Anne Johansen ved et overbygd skap på plattformen til venstre for den åpne sluseporten, der hun ved hjelp av trykknapper kunne åpne eller lukke porter og luker ved sluseanlegget. Strømsfoss sluse utlikner en høydeforskjell på cirka to meter mellom Strømselva på oversida og kanalen mot Aremarksjøen på nedsida. Fotografiet ble tatt høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 95 öffnen
    Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold, fotografert høsten 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Bildet er tatt mot slusekammeret, som var sprengt ned i berget et stykke øst for det Strømselvas ordinære løp. Langsmed de ujevne bergveggene var det reist pælerekker som bar arbeidsplattformer på begge sider av slusekammeret. Disse pælerekkene hadde dessuten bordkledning, som skulle hindre at tømmeret hektet seg fast i pælene eller de ujevne bergflatene. Da dette fotografiet ble tatt var slusekammeret nesten nedtappet, og portene i den nedre enden var antakelig åpnet. Slusevokter Anne Johansen sto på arbeidsplattformen på østsida der hun løsnet et tau hun tidligere hadde fortøyd den bakerste bunten i slusevendinga med, slik at den ikke skulle sige for nært inntil nedre sluseport. Når denne porten var åpen og fortøyinga var løsnet, ville hun åpne lukene i øvre sluseport. Dermed strømmet det vann inn i slusekammeret med en strømhastighet som «spylte» slusetømmeret videre i retning kanalen nedenfor sluseanlegget. Der ble denne slusevendinga bundet sammen med tidligere slusevendinger i ei lang lenke, som etter hvert ble trukket ut i nordenden av Aremarksjøen, der flere slike lenker av tømmerbunter ble bundet sammen til større slep for buksering videre nedover i vassdraget. På brua i bakgrunnen krysser fylkesveg 124 sluseanlegget. Bygningene på begge sider av brua huset i sin tid landhandlerier. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 96 öffnen
    Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold. Fotografiet er tatt fra en posisjon like ovenfor det ene slusekammeret, som er sprengt ned i fjellet litt øst for Strømselvas egentlige løp. Da bildet ble tatt hadde nettopp ei ny slusevending – i dette tilfellet fire bunter med ubarket massevirke i tre meters lengder – seget inn i slusekammeret. Strømsfoss sluse var ombygd fra manuell til hydraulisk drift, og da dette fotografiet ble tatt sto Anne Johansen ved et overbygd skap der hun ved hjelp av trykknapper kunne åpne eller lukke porter og luker ved sluseanlegget. Her var hun i ferd med å lukke øvre sluseport. Neste slusevending lå allerede klar til venstre i forgrunnen – i betryggende avstand fra sluseporten. Strømsfoss sluse utlikner en høydeforskjell på cirka to meter mellom Strømselva på oversida og kanalen mot Aremarksjøen på nedsida. Fotografiet ble tatt høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 97 öffnen
    Sluttrensk i Vesleelva, på østsida av Nordre Prestøya i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Strandbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i 1985, den siste sesongen det foregikk ordinær fløting i Glomma. Bildet viser såkalt «bomming». Til venstre i forgrunnen ser to fløtere i en robåt. Mannen som rodde satt med ryggen til, og er følgelig vanskelig å identifisere. Fløteren som satt akterut i båten i gul jakke med en fløterhake i hendene var Torbjørn Otterstad. Karene rodde med en ringbom som ble brukt til å samle opp tømmerstokker som hadde blitt liggende å drive langs elvebredden. I bakgrunnen arbeidet en mann med tømmeret fra en båt, mens en annen gikk langs land og skjøv stokker som hadde strandet ut i vannet igjen. Tømmeret var maskinbarket. I en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 12 (1987-1989) skrev Tore Fossum følgende om fløtingsforholdene i området der dette fotografiet er tatt: «Ved Nordre Prestøya kunne fløtingsforholdene være vanskelige på lav vannstand. Hovedelva på vestsiden av øya var et godt tømmerløp, mens Vesleelva på østsiden hadde sandbanker og grunner på lavvann. Under vårflommen gikk tømmeret i begge løp. På nordsiden av øya var det skådam som skjermet øya ved normal vannstand. Ved lav vannstand var det bare et smalt vannløp i Vesleelva, og for å lede tømmeret riktig gjennom dette ble det lagt to lenser, Skådamlensa og Ottosenlensa. Skådamlensa var vengelense, men det ble også brukt en spennar for å få lensa ut i strømmen. En spennar var en tømmerstokk som ble bleiet fast i skådammen på landsiden og for andre enden festet til en av stokkene i lensa. Spennaren presset lensa ut i strømmen. Dess lengre spennaren var, dess lenger ut kom lensa. Spennaren ble iblant skjøtet sammen av flere stokker. Ottosenlensa ble lagt ytterste på Ottosenholmen. Det var fastlense som ble skjøvet ut i strømmen av en spennar på øytangen. Ytterst var lensa festet til et kar som var senket ned i Vesleelva. Når vannstanden sank til 0,60 på vannmerket ble strømmen svakere, og først da kunne øylensa legges. Dette var en vengelense som gikk helt fra Engekoia til nordspissen av øya, slik at den stengte for innløpet til Vesleelva. Strømmen var imidlertid vanligvis så sterk her at en del tømmer smøg under lensa, og for å fange opp dette tømmeret, ble det lagt attholdslense fra Svenkerudlandet til Skådammen på nordspissen av øya. På høy vannstand, før Øylensa ble lagt, kunne tømmeret gå over skådammen og legge seg på øya. Dette var vanskelig å få ut. Det måtte bommes gjennom Mariveta. Her var det dauvann, det vil si ingen strøm, og tømmeret måtte dras ut i hovedløpet i Glomma med mannemakt. Tømmerhauger i Vesleelva var det verste som kunne skje for fløterne. Da ble det tørrdraing og bomming. I senere tid brukte de av og til traktor.» Tømmerfløtere.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 98 öffnen
    Sluttrensk i Vesleelva, på østsida av Nordre Prestøya i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Strandbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i 1985, den siste sesongen det foregikk ordinær fløting i Glomma. Bildet viser såkalt «bomming». Til venstre i forgrunnen ser to fløtere i en robåt. Mannen som rodde satt med ryggen til, og er følgelig vanskelig å identifisere. Fløteren som satt akterut i båten med en fløterhake i hendene var Torbjørn Otterstad. Karene rodde med en ringbom som ble brukt til å samle opp tømmerstokker som hadde blitt liggende å drive langs elvebredden. Til høyre i bakgrunnen skimtes to fløtere i en annen båt helt inne ved elvebredden. De trakk tømmer fra elvebredden inn i ringbommen. Tømmeret var maskinbarket. I en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 12 (1987-1989) skrev Tore Fossum følgende om fløtingsforholdene i området der dette fotografiet er tatt: «Ved Nordre Prestøya kunne fløtingsforholdene være vanskelige på lav vannstand. Hovedelva på vestsiden av øya var et godt tømmerløp, mens Vesleelva på østsiden hadde sandbanker og grunner på lavvann. Under vårflommen gikk tømmeret i begge løp. På nordsiden av øya var det skådam som skjermet øya ved normal vannstand. Ved lav vannstand var det bare et smalt vannløp i Vesleelva, og for å lede tømmeret riktig gjennom dette ble det lagt to lenser, Skådamlensa og Ottosenlensa. Skådamlensa var vengelense, men det ble også brukt en spennar for å få lensa ut i strømmen. En spennar var en tømmerstokk som ble bleiet fast i skådammen på landsiden og for andre enden festet til en av stokkene i lensa. Spennaren presset lensa ut i strømmen. Dess lengre spennaren var, dess lenger ut kom lensa. Spennaren ble iblant skjøtet sammen av flere stokker. Ottosenlensa ble lagt ytterste på Ottosenholmen. Det var fastlense som ble skjøvet ut i strømmen av en spennar på øytangen. Ytterst var lensa festet til et kar som var senket ned i Vesleelva. Når vannstanden sank til 0,60 på vannmerket ble strømmen svakere, og først da kunne øylensa legges. Dette var en vengelense som gikk helt fra Engekoia til nordspissen av øya, slik at den stengte for innløpet til Vesleelva. Strømmen var imidlertid vanligvis så sterk her at en del tømmer smøg under lensa, og for å fange opp dette tømmeret, ble det lagt attholdslense fra Svenkerudlandet til Skådammen på nordspissen av øya. På høy vannstand, før Øylensa ble lagt, kunne tømmeret gå over skådammen og legge seg på øya. Dette var vanskelig å få ut. Det måtte bommes gjennom Mariveta. Her var det dauvann, det vil si ingen strøm, og tømmeret måtte dras ut i hovedløpet i Glomma med mannemakt. Tømmerhauger i Vesleelva var det verste som kunne skje for fløterne. Da ble det tørrdraing og bomming. I senere tid brukte de av og til traktor.» Tømmerfløtere.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 99 öffnen
    Sluttrensk i Vesleelva, på østsida av Nordre Prestøya i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Strandbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i 1985, den siste sesongen det foregikk ordinær fløting i Glomma. Bildet viser såkalt «bomming». I forgrunnen ser to fløtere i en robåt. Mannen som rodde vendte ansiktet vekk fra fotografen, og er følgelig vanskelig å identifisere. Fløteren som satt akterut i båten i gul jakke med en fløterhake i hendene var Torbjørn Otterstad. Karene rodde med en ringbom som ble brukt til å samle opp tømmerstokker som hadde blitt liggende å drive langs elvebredden. I bakgrunnen arbeidet en fløter med tømmeret fra en båt, mens en annen gikk langs land og skjøv stokker som hadde strandet ut i vannet igjen. Tømmeret var maskinbarket. I en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 12 (1987-1989) skrev Tore Fossum følgende om fløtingsforholdene i området der dette fotografiet er tatt: «Ved Nordre Prestøya kunne fløtingsforholdene være vanskelige på lav vannstand. Hovedelva på vestsiden av øya var et godt tømmerløp, mens Vesleelva på østsiden hadde sandbanker og grunner på lavvann. Under vårflommen gikk tømmeret i begge løp. På nordsiden av øya var det skådam som skjermet øya ved normal vannstand. Ved lav vannstand var det bare et smalt vannløp i Vesleelva, og for å lede tømmeret riktig gjennom dette ble det lagt to lenser, Skådamlensa og Ottosenlensa. Skådamlensa var vengelense, men det ble også brukt en spennar for å få lensa ut i strømmen. En spennar var en tømmerstokk som ble bleiet fast i skådammen på landsiden og for andre enden festet til en av stokkene i lensa. Spennaren presset lensa ut i strømmen. Dess lengre spennaren var, dess lenger ut kom lensa. Spennaren ble iblant skjøtet sammen av flere stokker. Ottosenlensa ble lagt ytterste på Ottosenholmen. Det var fastlense som ble skjøvet ut i strømmen av en spennar på øytangen. Ytterst var lensa festet til et kar som var senket ned i Vesleelva. Når vannstanden sank til 0,60 på vannmerket ble strømmen svakere, og først da kunne øylensa legges. Dette var en vengelense som gikk helt fra Engekoia til nordspissen av øya, slik at den stengte for innløpet til Vesleelva. Strømmen var imidlertid vanligvis så sterk her at en del tømmer smøg under lensa, og for å fange opp dette tømmeret, ble det lagt attholdslense fra Svenkerudlandet til Skådammen på nordspissen av øya. På høy vannstand, før Øylensa ble lagt, kunne tømmeret gå over skådammen og legge seg på øya. Dette var vanskelig å få ut. Det måtte bommes gjennom Mariveta. Her var det dauvann, det vil si ingen strøm, og tømmeret måtte dras ut i hovedløpet i Glomma med mannemakt. Tømmerhauger i Vesleelva var det verste som kunne skje for fløterne. Da ble det tørrdraing og bomming. I senere tid brukte de av og til traktor.» Tømmerfløtere.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 100 öffnen
    Haldammen der Halåa renner ut av Halsjøen i østre del av Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra vestre elvebredd. Øverst ser vi den nevnte dammen, som var murt av hoggen naturstein og som hadde to løp, hvorav det østre og smaleste var utstyrt med ei sektorluke av stål. Nedenfor ser vi hvordan elveløpet går i bue i forholdsvis bratt skrånende terreng, omgitt av solide skådammer eller skjermer som var tørrmurt av kvadret naturstein. I botnen av dette tømmerløpet var det flakning eller golving av tømmer, som ikke ses på dette fotografiet, på grunn av vannføringa. Derimot ser vi tømmerstokker i strømkavet. Da fotografiet ble tatt sto det en del mennesker på dambrua og fulgte den dramatiske fløtinga med interesse. Halsjøfossen eller Halkvernstupen nedenfor Haldammen er et 85 meter langt fall i berglendt terreng med en høydeforskjell på 9 meter fra topp til botn. De konstruksjonene vi ser på bildet ble bygd i 1920-21, som erstatning for eldre, steinfylte tømmerkistekonstruksjoner. Dette fotografiet ble tatt i 1969. Fløting av tømmer. Skogbruk.
    Søgård, Kjell
    Online Bild
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -