Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
204 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Standortnummer".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

204 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Fra «Austri Raskiftet» – en energiproduserende vindmøllepark på høydedragene vest for Osensjøen i Hedmark september 2018. Fotografiet viser tre av vindmøllene på Ulvsjøberget slik de rager over det skogkledde landskapet. Vi ser også litt av anleggsvegen som måtte bygges i for å få realisert denne vindmølleparken. Det er Stadtwerke München (60 %), Eidsiva Energi (20 %) og Gudbrandsdal Energi (20 %) som investerer i dette utbyggingsprosjektet, men det praktiske utbyggingsarbeidet administreres av det svenske vindkraftselskapet OX2. Prosjektet berører et areal cirka 27 kvadratmeter i skoglandskapet i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner, og vindmøllene plasseres høyt i terrenget, på Raskiftet, Ulvsjøberget og Halvorsberget, omkring 800 meter over havet. Anleggsarbeidet startet i august 2016, og vindmøllene skal levere energi fra vinteren 2018-2019. Dersom kalkylene stemmer, vil produksjonen bli cirka 340 GWh per år. Investeringsbudsjettet er på 1 400 millioner kroner, hvorav cirka to tredeler er avsatt til bygging av 37 vindturbiner med navhøyde på 112 meter og rotordiameter 112 meter. Rotorene vil altså nå opptil 175 meter over bakkenivå. I forbindelse med prosjektet bygges om lag 30 kilometer med anleggsveger i området. Dette er det største byggeprosjektet og det visuelt mest iøynefallende byggesaken som noen gang har vært realisert i Trysil kommune. Inngrepene i skoglandskapet har vakt debatt. Ordførerne i de to vertskommunene har poengtert at vindmøllene skal produsere fornybar energi, at den vil gi lokale arbeidsplasser og inntekter til kommunekassene. De kontraktfestete kraftinntektene blir på mellom 10 og 11 millioner, og fordeles med en tredel på Åmot og to tredeler på Trysil. Konsesjon for dette vindkraftverket ble innvilget sommeren 2015, i første omgang for 25 år. Raskiftet Vindkraftverk. Vindpark.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Fra «Austri Raskiftet» – en energiproduserende vindmøllepark på høydedragene vest for Osensjøen i Hedmark – fotografert fra området ved elva Nordre Osas utløp i Osensjøen en septembermorgen i 2018. Bildet viser ni av vindmøllene, slik de tegner seg mot horisonten på lang avstand. Det er Stadtwerke München (60 %), Eidsiva Energi (20 %) og Gudbrandsdal Energi (20 %) som investerer i dette utbyggingsprosjektet, men det praktiske utbyggingsarbeidet administreres av det svenske vindkraftselskapet OX2. Prosjektet berører et areal cirka 27 kvadratmeter i skoglandskapet i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner, og vindmøllene plasseres høyt i terrenget, på Raskiftet, Ulvsjøberget og Halvorsberget, omkring 800 meter over havet. Anleggsarbeidet startet i august 2016, og vindmøllene skal levere energi fra vinteren 2018-2019. Dersom kalkylene stemmer, vil produksjonen bli cirka 340 GWh per år. Investeringsbudsjettet er på 1 400 millioner kroner, hvorav cirka to tredeler er avsatt til bygging av 37 vindturbiner med navhøyde på 112 meter og rotordiameter 112 meter. Rotorene vil altså nå opptil 175 meter over bakkenivå. I forbindelse med prosjektet bygges om lag 30 kilometer med anleggsveger i området. Dette er det største byggeprosjektet og det visuelt mest iøynefallende byggesaken som noen gang har vært realisert i Trysil kommune. Inngrepene i skoglandskapet har vakt debatt. Ordførerne i de to vertskommunene har poengtert at vindmøllene skal produsere fornybar energi, at den vil gi lokale arbeidsplasser og inntekter til kommunekassene. De kontraktfestete kraftinntektene blir på mellom 10 og 11 millioner, og fordeles med en tredel på Åmot og to tredeler på Trysil. Konsesjon for dette vindkraftverket ble innvilget sommeren 2015, i første omgang for 25 år. Raskiftet Vindkraftverk. Vindpark.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Fra «Austri Raskiftet» – en energiproduserende vindmøllepark på høydedragene vest for Osensjøen i Hedmark – fotografert fra Ulvsjøberget mot Raskiftet i september 2018. Bildet viser tre av vindmøllene, slik de rager over det skogkledde landskapet. Det er Stadtwerke München (60 %), Eidsiva Energi (20 %) og Gudbrandsdal Energi (20 %) som investerer i dette utbyggingsprosjektet, men det praktiske utbyggingsarbeidet administreres av det svenske vindkraftselskapet OX2. Prosjektet berører et areal cirka 27 kvadratmeter i skoglandskapet i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner, og vindmøllene plasseres høyt i terrenget, på Raskiftet, Ulvsjøberget og Halvorsberget, omkring 800 meter over havet. Anleggsarbeidet startet i august 2016, og vindmøllene skal levere energi fra vinteren 2018-2019. Dersom kalkylene stemmer, vil produksjonen bli cirka 340 GWh per år. Investeringsbudsjettet er på 1 400 millioner kroner, hvorav cirka to tredeler er avsatt til bygging av 37 vindturbiner med navhøyde på 112 meter og rotordiameter 112 meter. Rotorene vil altså nå opptil 175 meter over bakkenivå. I forbindelse med prosjektet bygges om lag 30 kilometer med anleggsveger i området. Dette er det største byggeprosjektet og det visuelt mest iøynefallende byggesaken som noen gang har vært realisert i Trysil kommune. Inngrepene i skoglandskapet har vakt debatt. Ordførerne i de to vertskommunene har poengtert at vindmøllene skal produsere fornybar energi, at den vil gi lokale arbeidsplasser og inntekter til kommunekassene. De kontraktfestete kraftinntektene blir på mellom 10 og 11 millioner, og fordeles med en tredel på Åmot og to tredeler på Trysil. Konsesjon for dette vindkraftverket ble innvilget sommeren 2015, i første omgang for 25 år. Raskiftet Vindkraftverk. Vindpark.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Fra «Austri Raskiftet» – en energiproduserende vindmøllepark på høydedragene vest for Osensjøen i Hedmark september 2018. Fotografiet viser tre av vindmøllene på Ulvsjøberget slik de rager over det skogkledde landskapet. Vi ser også litt av anleggsvegen som måtte bygges i for å få realisert denne vindmølleparken. Det er Stadtwerke München (60 %), Eidsiva Energi (20 %) og Gudbrandsdal Energi (20 %) som investerer i dette utbyggingsprosjektet, men det praktiske utbyggingsarbeidet administreres av det svenske vindkraftselskapet OX2. Prosjektet berører et areal cirka 27 kvadratmeter i skoglandskapet i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner, og vindmøllene plasseres høyt i terrenget, på Raskiftet, Ulvsjøberget og Halvorsberget, omkring 800 meter over havet. Anleggsarbeidet startet i august 2016, og vindmøllene skal levere energi fra vinteren 2018-2019. Dersom kalkylene stemmer, vil produksjonen bli cirka 340 GWh per år. Investeringsbudsjettet er på 1 400 millioner kroner, hvorav cirka to tredeler er avsatt til bygging av 37 vindturbiner med navhøyde på 112 meter og rotordiameter 112 meter. Rotorene vil altså nå opptil 175 meter over bakkenivå. I forbindelse med prosjektet bygges om lag 30 kilometer med anleggsveger i området. Dette er det største byggeprosjektet og det visuelt mest iøynefallende byggesaken som noen gang har vært realisert i Trysil kommune. Inngrepene i skoglandskapet har vakt debatt. Ordførerne i de to vertskommunene har poengtert at vindmøllene skal produsere fornybar energi, at den vil gi lokale arbeidsplasser og inntekter til kommunekassene. De kontraktfestete kraftinntektene blir på mellom 10 og 11 millioner, og fordeles med en tredel på Åmot og to tredeler på Trysil. Konsesjon for dette vindkraftverket ble innvilget sommeren 2015, i første omgang for 25 år. Raskiftet Vindkraftverk. Vindpark.
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    112. Kone fra Skonevig i Bergens Stift.
    Selmer, Marcus
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    112. Kone fra Skonevig i Bergens Stift.
    Selmer, Marcus
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Interiør fra smia til knivmakeren Even Johannes Blindingsvolden (1908-1985) fra Ringsaker. Blindingsvolden eide og bodde på småbruket Rudsland på Rudshøgda. Her hadde han et et 43 kvadratmeter stort hus ved Prestvegen som inneholdt smie- og verkstedrom. Dette bildet er tatt i det 18 kvadratmeter store smierommet, omgitt av bindingsverk med enkle bordvegger. Golvet var støpt, men dette later til å være gjort etter at bygningen ble reist. Avlen er en teglsteinsmurt konstruksjon i det østre hjørnet av rommet. Den måler 163 X 112 centimeter og er om lag 60 centimeter høy. På veggen til venstre for avlen ser vi ei lita elektrisk vifte som hentet oksygenrik uteluft fra en pning i nordøstre langvegg og blåste den inn i avlen. Lufttilførselen kunne stanses ved hjelp av en stålarm på venstre side av avlen. Veggene i hjørnet der ildstedet er plassert er skjermet med ildrestistente plater, antakelig i et slags eternittmateriale. Over avlen henger ei rektangulær røyk- og gnisthette med avløp som er ført gjennom det opprinnelig flistekte taket. På golvet framfor avlen står smistabben, som er lagd av en grov trestamme som delte seg i fire grove greiner, som her fungerer som bein på det støpte golvet. Ambolten har både kantet og rundt horn. Framfor smistabben henger det ei lampe i en ledning fra taket. Dette rommet hadde ellers bare ett vindu (til venstre for avlen på dette bildet). Ettersom smeden stadig måtte vurdere temperaturen i arbeidsstykkene på grunnlag av fargenyanser i det varme stålet, var det viktig at rommet ikke var for lyst.Mer informasjon om verksted- og smiebygningen, samt om knivmakeren Even J. Blindingsvolden, finnes under fanen «Opplysninger».
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Interiør fra smia til knivmakeren Even Johannes Blindingsvolden (1908-1985) fra Ringsaker. Blindingsvolden eide og bodde på småbruket Rudsland på Rudshøgda. Her hadde han et et 43 kvadratmeter stort hus ved Prestvegen som inneholdt smie- og verkstedrom. Dette bildet er tatt i det 18 kvadratmeter store smierommet, omgitt av bindingsverk med enkle bordvegger. Golvet var støpt, men dette later til å være gjort etter at bygningen ble reist. Avlen var en teglsteinsmurt konstruksjon i det østre hjørnet av rommet. Den målte 163 X 112 centimeter og var om lag 60 centimeter høy. På veggen til venstre for avlen var det ei lita elektrisk vifte som hentet oksygenrik uteluft fra en pning i nordøstre langvegg og blåste den inn i avlen. Lufttilførselen kunne stanses ved hjelp av en stålarm på venstre side av avlen. Over avlen hang ei rektangulær røyk- og gnisthette med avløp som er ført gjennom det opprinnelig flistekte taket. På golvet framfor avlen sto smistabben, som var lagd av en grov trestamme som delte seg i fire grove greiner, som her fungerte som bein på det støpte golvet. Ambolten hadde både kantet og rundt horn. Framfor smistabben hang det ei lampe i en ledning fra taket. Dette rommet hadde ellers bare ett vindu (til venstre for avlen, ikke synlig på dette bildet). Ettersom smeden stadig måtte vurdere temperaturen i arbeidsstykkene på grunnlag av fargenyanser i det varme stålet, var det viktig at rommet ikke var for lyst. På et trebrett, som lå på ei kasse ved veggen til høyre i bildet, lå det et brett med borakspulver som ble brukt ved sveising av jern og stål i knivbladene.Mer informasjon om knivsmeden Even Blindingsvolden finnes under fanene «Bildehistorikk» og «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Hopper Bjørn Wirkola med startnummer 112 setter utfor hoppbakken. NM i skihopp for juniorer i Vang 1963.
    Brun, Johan ; Dagbladet
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    112. Kone fra Skonevig i Bergens Stift.
    Selmer, Marcus
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    112. Kone fra Skonevig i Bergens Stift.
    Selmer, Marcus
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. På dette fotografiet ser vi fløterne Helge Øivang (til venstre i forgrunnen) fra Jordet i Trysil og Frank Robert Lund fra Innbygda i arbeid på en tømmerhaug eller tømmervase i strandsonen. Karene forsøkte å arbeide stokker fra den nedre delen av haugen ut i de frie, strømmende vannmassene ved hjelp av forholdsvis langskaftete fløterhaker. Øivang hadde vadestøvler på beina, rutete bomullsskjorte på overkroppen og skyggelue på hodet. Frank Robert Lund hadde langskaftete gummistøvler på beina og rutete bomullsskjorte på overkroppen. Lengre ute i elveløpet (i mellomgrunnen på fotografiet) ser vi en langstrakt tømmerhaug som fløterne tilsynelatende ikke hadde begynt å arbeide med da fotografiet ble tatt.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Fra tømmerfløtinga i Trysilelva i juni 1978. Bildet er tatt fra elvebredden mot en liten haug med barket tømmer (slipvirke), som åpenbart hadde strandet på grunt vann. Utenfor sto en ung fløter, Jan Jensen (som seinere skiftet etternavn til Jan Nordvålen), med en fløterhake, som han brukte til å trekke stokkene tilbake mot de frittstrømmende vannmassene lengre ute i elva. Fløteren arbeidet med beavernylonbukser og vadere på beina og skyggelue på hodet, men med bar overkropp.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Fra tømmerfløtinga i Trysilelva i juni 1978. I forgrunnen ser vi tømmerfløteren Johan Øivang stå i elva med strømmende vatn til knærne, kledd i dongeri. I hendene hadde han en fløterhake, som han brukte til å løsne stokker fra en liten haug av tømmerstokker som hadde strandet i et grunt elveparti. På motsatt side av haugen, litt lengre ute i elva (til venstre), ser vi den noe yngre fløteren Jan Jensen (som seinere har skiftet navn til Jan Nordvålen), som arbeidet ut tømmerstokker fra motsatt side av haugen. Bakenfor skimter vi en lang, smal tømmervase som var stuvet sammen av elvestrømmen, slik at stokkene sprikte i mange retninger. Begge de to avbildete fløterne var fra Jordet i Trysil.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Fra fløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet viser fire tømmerfløtere i en robåt sentralt i elveløpet. Fløterne var (fra venstre) Ole K. Rømoen, Einar Liberg, Bjørn Graff og Kjetil Olager. Førstnevnte og sistnevnte sto i hver sin ende av båten med fløterhaker som de staket seg fram med, de to andre satt sentralt i båten. Graff, Liberg og Rømoen var fra Jordet i Trysil, Olager fra Innbygda. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Fra tømmerfløtinga i Trysilelva i juni 1978. Bildet er tatt på tvers av elveløpet, hvor det hadde satt seg fast en del tømmer (slipvirke), antakelig i et grunt parti i ellers hurtigstrømmende vann. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet fire sommerlig antrukne fløtere med å løsne stokkene på den nedre delen av haugen. Karene var (fra venstre) Bjørn Graff fra Jordet i Trysil, Kjetil Olager fra Innbygda, Einar Liberg og Ole K. Rømoen, de to siste fra Jordet i Trysil. Ole K. Rømoen kastet vatn på tømmeret, slik at stokkene skulle bli fuktige og glatte og dermed lettere å løsne. På motsatt elvebredd vokste det småskog, med et eldre blandingsbestand av furu og gran i bakgrunnen.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. I forgrunnen ser vi tømmerfløterne Jan Jensen (har seinere skiftet navn til Jan Nordvålen) og Johan Øivang, begge fra Jordet i Trysil, i arbeid. Karene sto med strømmende elvevatn omtrent til knærne og skyver på tømmerstokker som øyensynlig hadde satt seg fast i dette forholdsvis grunne området, for å få dem ut i strømmen lengre ute i elveløpet. Der lå det for øvrig også en lang, smal tømmerhaug, hvor strømmen i elva hadde øvd såpass stort press at stokkene sprikte i mange retninger. Jan Jensen i forgrunnen hadde beavernylonbukser og vadere på beina og skyggelue på hodet. Overkroppen var bar i solskinnet. Den noe eldre arbeidskameraten Johan Øivang hadde også vadere på beina, og ellers arbeidsbukser og –jakke i beavernylon.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Fra fløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet viser fire tømmerfløtere som ved hjelp av en robåt hadde greid å ta seg ut til en tømmervase i elveløpet. Tre av karene – Bjørn Graff, Kjetil Olager og Bjørn Graff – var på veg ut på haugen med fløterhaker, som de skulle bruke til å rive haugen. Arbeidskameraten Ole K. Rømoen satt igjen i akterenden av robåten, antakelig for å holde den i en posisjon der haugkarene kunne nå den om haugen løsnet. Graff, Liberg og Rømoen var fra Jordet i Trysil, Olager fra Innbygda. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Fra tømmerfløtinga i Trysil sommeren 1978. Fotografiet viser fire tømmerfløtere som arbeidet med på løsne tømmer som hadde strandet på ei grunne i Trysilelva ved hjelp av fløterhaker. Karene var (fra venstre mot høyre): Bjørn Graff, Kjetil Olager, Einar Liberg og Ole K. Rømoen. De hadde trukket en robåt opp på den øvre delen av tømmerhaugen, antakelig for å kunne ta seg til lands igjen med den når tømmeret nedenfor var løsnet. Graff, Liberg og Rømoen var fra Jordet i Trysil, Olager fra Innbygda.I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -