Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
86 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

86 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Vinterbilde av den såkalte «bjønnbua» fra Bjønnkletten ved Rognvola i Stor-Elvdal i Hedmark. Fotografiet er tatt en vinterdag etter at bygningen ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum (fra 2003 Norsk Skogmuseum) i Elverum. Dette skjedde i 1957, og denne jaktbua var den første antikvariske bygningen som ble flyttet til museet (jfr. SJF-B.0001). Den såkalte «bjønnbua» fra Rognvola er en laftekonstruksjon med rektangulær, nesten kvadratisk grunnplan. I veggene er det brukt rundtømmer av noe varierende dimensjoner, og stokkene er ikke lagt helt i lodd. Lengden på bygningen varierer følgelig mellom 330 og 345 centimeter, og bredden mellom 305 og 310 centimeter, hvilket innebærer at grunnflata er på cirka 10,4 kvadratmeter. Koia har fire stokker i sideveggene og en rafthøyde på 135 centimeter. Mønehøyden på gavlen ved døråpningen er 213 centimeter.Denne jaktbua lå opptinnrlig i teig nummer tre ved Rognvola i Stor-Elvdal, et par kilometer fra ei bevart bjønnstille av stein. Både bua og bjønnstilla har i den muntlige tradisjonen vært knyttet til den legendariske bjørnejegeren Ole Olsen Messelt (1776-1869) på garden Søstu Messelt. Ole Olsen skal ifølge den samme muntlige tradisjonen ha skutt mer enn 100 bjørner. At han var en betydelig rovdyrjeger bekreftes av innførsler om fellingspremier i tingbøkene. Det hevdes at Ole Olsen Messelt lå i denne bua når han brukte bjønnstillene på vestsida av Rognvola.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Sonja Barth (1923-2016), fotografert på en oppmurt steinkonstruksjon cirka 200 meter nord for utløpet av Råkvatnet i Lom, om lag 1 360 meter over havet. Dette var en lokalitet Sonja og Edvard K. Barth oppsøkte i 1980 som ledd i sitt arbeid med å oppspore kulturminner knyttet til falkefangst i Norge. Rolv K. Øygard hadde omtalt stedet som ei «falkefangerhytte» i en artikkel i Dølaringens årbok fra 1931. Seinere var stedet nevnt i flere andre presentasjoner av slike tradisjoner, og kunstneren Trygve Håkenstad fra Vågå hadde også tegnet anlegget. Det var også satt opp et skilt ved siden av den murte konstruksjonen som knyttet den til falkefangfsten. Det dreier seg om et trangt, tørrmurt anlegg som det så vidt lar seg gjøre for en voksen mann å krype inn i. Sonja og Edvard K. Barth hadde i løpet av 1970-åpra undersøkt flere falkefangstanlegg, og Edvard var svært skeptisk til om dette virkelig kunne være et slikt anlegg. Bakpå kopien av dette fotografiet hadde han – stadig i 1980 – notert følgende: «Umulig å tenke seg at denne bua har hatt tilknytning til falkefangst. Som oppholdsbu er den også lite egnet, men må vel ha vært en form for krypinn (for rypefangere el. fiskere). Ytters ubekvem (liten og lav). Klarte så vidt å sko meg inn med bena først. Kan ikke snu seg inni bua annet enn med rullende bevegelser. Plakat om fangsthyttene (oppsatt av Håkenstad).»I en artikkel Barth publiserte om falkefangstanlegg i 1984 vurderer han også en annen bruk, nemlig fuglefangst ved hjelp av hendene. Han refererte til noe han kjente som en amerikansk tradisjon, der fangeren lå gjemt inne i ei slik hytte med ei levende lokkedue i snor foran seg. Når rovfuglen slo ned på dua, kunne fangstmannen langsomt trekke fuglene mot seg, inntil han kunne gripe den i angripende i beina og fange den. Liknende fansttradisjoner skal ha forekommet i Norge, men heller knyttet til ørn enn til falk. Barth drøfter også muligheten for at en fangstmann kan ha ligget skjult i denne «hytta» med ei snor som kunne utløse et slagnett et stykke unna. Også denne muligheten avviser Barth, dels med henvisning til at det var for trangt inne i hytta til at fangsmannen kunne operere slike snorer, dels fordi et beliggenheten ikke gjorde hytta til noe godt observasjonssted for falkefangst. Han ble i stedet stående ved at denne murte overbygningen i høyden kunne ha vært overnattingssted for falkefangere. Ei langt mer troverdig tuft knyttet til falkefangst fant Sonja og Edvard Barth om lag 800 meter sørsørvest for Råkåvatnet (jfr. SJF-F.008005)
    Barth, Edvard Kaurin
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Fiskebu på Kiljan i Fåberg, ei øy i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, ikke langt fra elva Gausas utløp i hovedvassdraget. Fotografiet er tatt mor gavlveggen med inngangsdøra til bua, som ser ut til å ha vært en bordkledd bindingsverkskonstruksjon. Det sto en liten trestige ved sida av døra. Det skal ha vært Oskar Martinussen (1921-1996) som eide denne bua. Bildet ble tatt i 1964. Fiskebuene i dette området var dels kvilerom for lågåsildfiskerne, dels redskapslagre.
    Sanden, Alf
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Den engelske juristen og sportsfiskeren Richard Ford Smith, fotografert sittende på en trekabbe framfor ei forfallen bu ved elva Sølna i Rendalen, et sted Smith besøkte som fluefisker. Da fotografiet ble tatt satt han og slappet av framfor gavlen og inngangsdøra til den nevnte bua. På enden av en av takåsene hang veska hans, og ved novet til venstre sto en håv. Vi ser også noe som kan minne om ei åre og en, muligens to fløterhaker. På bakken, omkring den kvilende fiskeren, la det mye flis, antakelig etter tidligere brukere av bua, som hadde hogd seg ved.
    Smith, Richard Ford
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Stall og kvilebu i Einunndalen i Folldal, Hedmark, som med sine 55 kilometer sies å være Norges lengste sæterdal. Sætrene her ligger i høydelag fra 760 til drøyt 1 000 meter over havet. Disse bygningene ble brukt som kvilesteder i forbindelse med sæterflytting, mosekjøring og annen transport i fjellet. Da bildet ble tatt var det planer om at anlegget skulle restaureres. Stallen og bua lå gavl mot gav - med en drøy meters innbyrdes avstand - på elvebrinken mot elva Einunna. Her er det stallen vi ser i forgrunnen. Den ser ut til å ha vært en bordkledd bindingsverlskonstruksjon, med ei åpen spalte i den langveggen som ikke vendte mot vassdraget. Her var det antakelig mulig å legge inn fôr til hestene som sto i stallrommet. Veggåpningen kunne antakelig stenges ved hjelp av en lem som sto inn til gavlveggen da dette fotografiert ble tatt. Sjølve bua var en ettroms laftekonstruksjon med inngangsadør på en overkraget gavlvegg (som her vender fra fotografen). Begge bygningene var torvtekte. Takene begynte å bli dårlige, for torva hadde seget nedover fra mønepartiet og dermed blottlagt undertaket.
    Fossum, Tore
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Kvilebu og stall i Einundalen, Folldal, Hedmark. Bua brukt ved seterflytting, mosekjøring og annen transport i fjellet. Da bildet ble tatt var det planer om at bua skulle restaureres.
    Fossum, Tore
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Bersvend Aas sammen med sønnen Bjarne. Fotoet er tatt foran Os-bua ved Ytjønna, ca. 1918
    1918
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Fiskebua til lott-eierne ved Rena elv. Bua er nå borte,
    1920
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Tømmerleveranse til renseriet og hoggeriet ved Geithus bruk på Modum i Buskerud, antakelig omkring 1970. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggereiet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967. Det var utstyrt med en cirka 270 meter lang kranbane som førte fra Drammensvassdraget fram til fabrikktomta. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler med horisontale baner med skinnegang på toppen. På denne banen kunne man kjøre ei kran, mellom vassdraget og fabrikktomta. I 1960-åra ble en stadig økende del av tømmeret levert på lastebil, som dette fotografiet viser. Her er en tømmerbil av merket Scania Vabis i ferd med å kjøres fram til veiing på ei diger plate under kranbanen. Vektmåling var en ny metode i 1960-åra, og kontorarbeidet i forbindelse med målinga ble utfør t i brakka lengst til høyre i bildet. Da fotografiet ble tatt sto to menn, muligens tømmermålere, utenfor bua, ved siden av vekta. Fabrikkbygningen var en stor rektangulær hall med teglsteinskledde vegger og flatt tak. Tømmermosene (buntene) ble lagt på «nedleggsbordet» ved den ene av fabrikkens gavlvegger (se foran lastebilens førerhus, under kranbanen).
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Liv Burud fra Risberget serverer tradisjonsretten «flesk og motti» under De nordiske jakt- og fiskedager 2015 på Norsk Skogmuseum. Serveringa foregikk på Prestøya, der Liv Burud hadde rigget seg til med jerngryter over åpen varme foran et av skurene som brukes under arrangementet. Motti er en rett som særlig forbindens med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy.Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti;«1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Under storflommen i Glomma våren 1995 skjønte man etter hvert at vannmassene kunne true de antikvariske bygningene i Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på Prestøya. Et av faremomentene var at høy vannstand og strøm kunne løfte de forholdsvis lette trehusværene fra fundamentene slik at de fløt av gårde med elvestrømmen. Derfor ble det spent kjettinger og vaiere, etter hvert også lastestropper med strammemekanismer over mønene på disse bygningene. Bindslene ble forankret i steinblokker på bakken eller i trestammer i nærheten. Dette fungerte i mange tilfeller bra, men redskapshuset fra Gammelbudammen i Elverum (SJF-B.0027) fløt likevel opp og drev 50-60 meter med strømmen før den støtte mot ei grov furu som holdt stand mot flommen. Dette fotografiet er tatt der redskapsbua strandet, omgitt av kvist og kvas som flomvannet også hadde ført med seg. Etter katastrofen engasjerte museet to handverkere med antikvarisk bygningskompetanse til å demontere redskapsbua og gjenoppføre den på den tomta den hadde hatt før flommen. Skadene på bygningsvirket viste seg å være forholdsvis beskjedne med tanke på de store belastningene bua hadde vært utsatt for.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Under storflommen i Glomma våren 1995 skjønte man etter hvert at vannmassene kunne true de antikvariske bygningene i Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på Prestøya. Et av faremomentene var at høy vannstand og strøm kunne løfte de forholdsvis lette trehusværene fra fundamentene slik at de fløt av gårde med elvestrømmen. Derfor ble det spent kjettinger og vaiere, etter hvert også lastestropper med strammemekanismer over mønene på disse bygningene. Bindslene ble forankret i steinblokker på bakken eller i trestammer i nærheten. Dette fungerte i mange tilfeller bra, men redskapshuset fra Gammelbudammen i Elverum (SJF-B.0027) fløt likevel opp og drev 50-60 meter med strømmen før den støtte mot ei grov furu som holdt stand mot flommen. Dette fotografiet er tatt der redskapsbua strandet, omgitt av kvist og kvas som flomvannet også hadde ført med seg. Etter katastrofen engasjerte museet to handverkere med antikvarisk bygningskompetanse til å demontere redskapsbua og gjenoppføre den på den tomta den hadde hatt før flommen. Skadene på bygningsvirket viste seg å være forholdsvis beskjedne med tanke på de store belastningene bua hadde vært utsatt for.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Slusing av tømmer ved Ørje i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter i hver slusevending. Dette fotografiet er tatt nedenfor det nederste slusekammeret, der to slusevendinger ble midlertidig fortøyd ved siden av hverandre. Etter hvert skulle disse kjedes sammen med nye slusevendinger som kom ovenfra. I neste omgang ble flere lenker bundet sammen til et større slep som ble buksert over Øymarksjøen. Til venstre i dette bildet ser vi hvordan fløterne hadde lagt lenser langs østre elvebredd for å forebygge at tømmeret satte seg fast der. Langs vestsida (til høyre i bildet) lå det en flytende gangbane som fløterne kunne bruke som arbeidsplattform mens de lenket sammen slusevendingene. Bua til høyre i bildet ble oppsatt som kvilebrakke for fløterne ved Ørje sluser.En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Fra Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold. Dette sluseanlegget har bare ett kammer, som er sprengt ned i berget litt øst for det egentlige elveløpet (Strømselva). Langs de bratte bergflatene mot slusekammeret var det oppsatt pælerekker, som bar arbeidsplattformene på begge sider. Pælerekkene hadde også bordvegger som skulle forhindre at tømmerbunter eller annet slusingsgods hektet seg fast i pælene eller de ujevne bergveggene. Slusekammeret ved Strømsfoss utliknet en høydeforskjell på cirka to meter mellom kanelen fra Aremarksjøen på nedsida og Strømselva på oversida. Da dette fotografiet ble tatt var vannstanden i slusekammeret nedtappet, og den nedre porten var helt åpen. Ved å åpne lukene i den øvre sluseporten kunne man dermed «spyle» tømmeret ut av slusekammeret og ned i den nedenforliggende kanalen. Aggregatet til det hydrauliske systemet som ble brukt ved manøvrering av sluseporter og luker sto i bua til venstre i bildet. På vannspeilet nedenfor slusekammeret skimter vi tømmer fra foregående slusinger, som bindes sammen i ei lang lenke. I dette arbeidet nyttiggjorde man seg en av Haldenvassdragets Fellesfløtningsforenings varpebåter. Dette fotografiet er tatt i 1982, som var dem siste fløtingssesongen i Haldenvassdraget. Da ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke (papirråstoff) i tre meters lengder. Av dette sortimentet gikk det fire bunter i hver slusevending.En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Båtnaust fra Breisjøen i Alvdal, fotografert etter at bygningen ble innlemmet i Norsk Skogbruksmuseums (fra 2003 Norsk Skogmuseums) friluftsmuseum på Prestøya i Elverum. Naustet fra Breisjøen (SJF-B.0011) er, som så mange andre husvære fra skog og utmark, en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan og ett rom. Naustet er 4,35 meter langt og 3,15 meter bredt, hvilket gir ei grunnflate på snaut 14 (13,7) kvadratmeter. Rafthøyden i frontgavlen er målt til 160 centimeter og mønehøyden samme sted til 215 centimeter. Naustet er oppført av malmen fjellfuru, men det later likevel til at man fant det nødvendig å skifte en del tømmer da bygningen kom til Norsk Skogbruksmuseum. Taket er torvtekt. Breisjøen ligger 951 meter over havet, like vest for Storsøln, men heller ikke langt fra grensa mot det tidligere annekssoknet [Nedre] Folldal. Naustet og den tilhørende bua, som også ble flyttet til museet, har tilhørt brukerne på eiendommene Tømmerøyen og Hemmigarden Grimsbu i Folldal.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Liv Burud fra Risberget i Elverum serverer tradisjonsretten «flesk og motti» under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum. Serveringa foregikk på Prestøya, der Liv Burud hadde rigget seg til med jerngryter over åpen varme foran et av skurene som brukes under arrangementet. Motti er en rett som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»
    Løken, Bård
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -