Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
153 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

153 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Kyr
    1938
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Mennesker med kyr
    1937
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Mann, kyr, steinrøys, naturforhold.
    Haarseth, Rachel
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Kyr, personer, fjøs.
    Haarseth, Rachel
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Budeie med kyr
    Amundsen, Arne
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Mennesker med kyr og hester
    Alme, Martha
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Kyr, Moen søndre
    Alme, Martha
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Fjøset på Bastøy skolehjem, Bastøya, ca. 1903. Elever melker kyr.
    Berg & Høeg
    1903
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Kvinner, kyr, bøtte, fjøskrakk, inne i et fjøs.
    Plassen, Mikael G.
    1920
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    Seterbilde. kyr og personer utenfor seterfjøs på Tølløfstrøa
    1905
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Seterbilde. kyr og personer utenfor seterfjøs på Tølløfstrøa
    1905
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Kyr beiter
    1938
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Olsen`s kyr på Kjølnes.
    1924
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Fra Eggedal, Sigdal, på besøk hos Th. Kittelsen. Våningshus omgitt av beiteområde med kyr og geiter. Jfr. NF.15386-041.Fra malerinne Juliane Fredrikke Langbergs samling, tatt 1895-1910 med motivkrets slekt og venner samt steder tilknyttet samvær med disse.
    Langberg, Juliane Fredrikke
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Vei med grind og kyr ved Devle gård og Prestegårdskrysset. I bakgrunnen Klæbu "Blindeinstitut", nå pleiehjem.
    Wilse, Anders Beer
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Ekeberg, Oslo, 11. juni 1959, landbruksutstilling, kyr.
    Dagbladet
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Gardsbruket Melkelvli i Balsfjord i Troms, fotografert i 1913. Fotografiet er tatt nedenfra, oppover et engareal der det står rajehesjer uten høy på. Høyere oppe på det dyrkete arealet ligger et gardsbruk med våningshus til venstre og driftsbygninger til høyre. Oppover åskammen bakenfor vokser det skog, antakelig i hovedsak bjørke- og furuskog. Melkelvli var et rydningsbruk som opprinnelig lå i Storskogen statsallmenning. I 1903 fikk brukeren, Peder Andersen Melkelvli (f. 1876), kjøpe eiendommen. I forbindelse med denne transaksjonen gikk man opp og beskrev grenselinjene for det Peder og etterkommerne hans skulle eie. Dette ble taksert til en etthundredeogåttidel av allmenningens verdi, men ettersom en god del av jorda var dyrket er det vel grunn til å tro at den fraskilte delen utgjorde en langt mindre del av allmenningen. Sannsynligvis var eiendomsstørrelsen i knappeste laget. Kjøperen Peder Melkelvli ble i hvert fall tilbudt beiterett for inntil en hest, seks kyr og ti sauer i den nevnte statsallmenningen. Jaktrett fikk han imidlertid ikke i det som ble kalt «Havnestrækningen». Statens skogforvalter i Troms betinget staten rett til vederlagsfritt å kjøre tømmer over eiendommen og lagre tømmer der, noe som antakelig var uproblematisk for Peder Melkelvli fordi tømmertrafikken på den tida foregikk på snødekt mark vinterstid. Prisen på eiendommen ble satt til 500 kroner. Peder Melkelvli hadde ikke hele dette beløpet, så han lånte 400 kroner av staten, som skulle tilbakebetales over 15 år. I 1910 bodde Peder på Melkelvli sammen med kona Kjerstine Larsdatter (f. 1883), mora Beret Pedersdatter (f. 1845) og tre tjenestefolk. Melkelvli ligger like nord for det som i dag er tettstedet Skjold i Balsfjord kommune. Dokumentene som ble utarbeidet i samband med statens frasalg av dette gardsbruket er gjengitt under fanen «Andre opplysninger».
    Sakshaug, Anders
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Styvet almetre på eiendommen Isefjær i Høvåg i Lillesand kommune i Aust-Agder. Treet består av en grov grunnstamme, der greinene gjentatte ganger er kappet i om lag to meters høyde over bakken, noe almen har reagert på ved å skyte nye greiner. Prosessen gjentas vanligvis med cirka ti års mellomrom. Da dette fotografiet ble tatt hadde det åpenbart gått lengre tid siden dette treet ble styvet. Fotografiet ble tatt i 1964. Treslaget alm later til å ha kommet til Norge i den postglasiale varmeperioden for 7 – 8 000 år siden. Mengden alm i pollenundersøkelsene avtar ved overgangen fra eldre til yngre steinalder 8for 5 – 6 000 år siden), altså i forbindelse med skiftet fra en kultur basert på jakt, fangst og sanking til en kultur der feavl og åkerbruk ble dominerende økologiske tilpasninger. Den vanlige forklaringa på dette har vært at friske almegreiner kan ha vært brukt både til dyre- og menneskeføde. Alm bør ha en middeltemperatur på drøyt 11 plussgrader i perioden juni-september for å trives. Slike klimakrav tilfredsstiller mange lavlandsområder i Sør- og Midt-Norge. Alm vokser vilt helt nord til Beiarn. Treslaget vokser fortrinnsvis på steder der det er næringsrik jord med frisk råme, og gjerne i sørvendte lier, gjerne i bestand med andre lauvtreslag. Alm var et påakta treslag, ofte planta som tuntre. Også på andre steder ble almetrær stelt med sikte på bruk av bark og lauv. Mange skal ha brukt almebark for å drøye brødmjølet, blant annet under nødsåra i perioden 1807-1814. Både barken (skav) og lauvet (beit) ble høstet som husdyrfôr, blant annet til kyr og griser. Almeveden er hard og seig, men lett å bearbeide dersom treet er rettvokst, men ellers tungt, fordi fibrene krysser hverandre og fletter seg i hverandre. Materialet er utmerket til redskaper eller redskapsdeler som bør ha gode styrkeegenskaper, som økseskaft, orv og rivetinner. Materialet er også utmerket til for eksempel møbeler, men alm har i liten grad vært brukt på denne måten fordi den behandlinga trærne fikk for å bli til menneske- og husdyrfôr gjorde trærne dårlig egnet for til emner for gjenstander hvor en trengte lang, rett emneved.
    Fossum, Tore
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Grafisk trykk som viser hvordan Skien by framsto omkring 1830, sett fra Gimsøy. I forgrunnen ser vi et lite, borsdkledd våningfshus med teglsteinstekket tak og ei skorsteinspipe, samt noe som kan se ut til å være et laftet lagerhus mot vannet med bordtak. I den gras- og buskbevokste bakkeskråningen bak våningshuset ser vi tre kyr. På strendene mot Skienselva lå det en del tømmer. Ellers ser vi Bryggevannet, Skiens havnebasseng, omgitt av lagerhus og stedvis også med en del seilbåter ved kaiene. Inne i byen ser vi bebyggelsen på Bakkekammen ved Bratsberg til høyre i bildet og på Eidet til venstre. Sentralt i bildet ser vi byens sentrum, med kirka som ble ødelagt under den store bybrannen i 1886. Foran (sør for) kirka ligger den store bygården trelasthandler Jørgen Zachariassen reiste etter bybrannen i 1777, en bygning som seinere huset byens latinskole. Vi skimter også Damfossen med trelasthandlerfamilien Bärnholdts gård til høyre.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    kulturlandskap, innkjøring av høy, mann, kvinner, barn, hest, høyvogn, kyr, gris
    Ørnelund, Leif
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -