Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
5 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

5 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Notfiske etter sik i ved Østmannholmen i Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. Fotografiet ble tatt høsten 1964. Nota er et bundet, småmasket innstengingsredskap som trekkes gjennom vannet på steder hvor det antas å være mye fisk, såkalte «varp» eller «notvarp», som på gytegrunnene her i Sølensjøen. Her brukes landnot, som ros ut i en halvsirkel og kastes, slik at den omslutter varpet. Øverst og nederst på nota var det telner, kraftigere tau som nettet i nota var bundet i. Til den øvre telna var det også festet flytelegemer, gjerne av kork, som her, mens den nedre telna er utstyrt med søkker. Dermed ble nota stående som en vegg i vannet, fra vannskorpa mot botnen. På denne måten stengte notlaget fisken inne. Når de trakk nota mot land, ble den samlet i en «kalv», en oppsamlingsutposning sentralt på nota. Da dette fotografiet ble tatt lå overtelna som en U i vannskorpa, mens karene drar redskapet og fisken mot land. De to karene som hadde rodd ut redskapet befant seg i en robåt utenfor nota. Den ene satt og rodde, den andre, Haagen Hangaard (også kalt «Sølensjøkongen») sto i båten, antakelig for å ha god oversikt og kunne styre arbeidet.
    Fossum, Tore
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Fløtingsanlegg og mannskap på Vestvollen, som ligger der hvor Nitelvvassdraget via Svelle møter Glommavassdraget sør for hovedlensearbeidet ved Fetsund på Romerike. Her lagret Christiania Tømmerdirektion (en av forløperne for Glomma fellesfløtingsforening) virke som skulle til sagbrukene, papirfabrikken og imprengneringsanleggene på Lillestrøm i henhold til ei avtale som ble inngått med grunneierne i 1868 (jfr. fanen «Opplysninger»). Det mest spesielle her var nok kvilebrakka, som ikke fløt på pongtonger som kvilebrakker flest, men i stedet var bygd på pæler som var så høye at brakka ville gått klar av alle flommer i manns minne. Brakka var en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med eksteriør som kan tyde på ar den var ganske ny da dette fotografiet ble tatt. Adkomsten skjedde via ei trapp mot ei dør på gavlveggen. Ellers ser vi mannskapene ved anlegget, noe av beholdningen, et par av robåtene som ble brukt her, samt slepebåten D/S Rauma. Kristiania Tømmerdirektion kontraherte dette fartøyet fra Nylands mek. Verksted i 1898, med sikte på at Rauma skulle primært skulle brukes som slepebåt mellom Vestvollen og Lillestrøm. D/S Rauma var med andre ord en forholdsvis ny båt da dette fotografiet ble tatt. Dette lille fartøyet ble etter hvert også brukt til å trekke soppemaskinene ved lensene og som tilbringerbåt for den den større tømmerslepende hjuldamperen D/S Øieren. D/S Rauma var i drift som tømmerslepebåt til 1959, da den ble erstattet av et mer tidsmessig fartøy med samme navn. Ifølge kolleger ved museet på Fetsund lenser fikk en av lenseformennene i slutten av 1960-åra lov til å demontere mannskapsbrakka på bildet og gjenoppføre den som hytte et helt annet sted. Fløtere. Tømmerfløtere.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Kart , bestandskart, driftsplankart, over Nes (Næs) Sæterskog, skifte 3 i Grue kommune (Hedmark fylke). Nederst på kartet ses denne påskriften: "Tegnet for Kjær et Co på grundlag av flyfotos av Bjørk Bugge, Kongsvinger".Kartet har målestokk 1:5000Avskrifter av en del av dokumentene som viser hvordan denne skogeiendommen kom i Kiær-familiens eie finnes under fanen «Opplysninger».
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Våningshuset på garden Rektorli i Orkland [Orkdal]. Bygningen er langstrakt rektangulær, et såkalt trønderlån. Konstruksjonen er antakelig laftet tømmer, men ytterveggene er kledde med vertikal, malingsslitt panel, der laftekassene skiller seg ut med lysere farge. Vinduene i 1. etasje er noe høyere enn dem i 2. etasje. Både vinduene og den dobbelte inngangsdøra har profilerte omramminger. Takket er tekket med torv og har tre piper. Grasbakken foran bygningen er helelagt i to retninger fra trappa. Eiendommen Rektorli var opprinnelig en slektsgard. Den siste brukeren fra den gamle Rektorli-slekta overtok garden etter sine foreldre i 1886. Fem år seinere solgte han garden til firmaet M. Thams & Co i Trondheim. Dette firmaet ble etablert av [Ole Christian] Marentius [Thullin] Thams (1836-1907) etter at en brann hadde ødelagt familiens sagbruk på Strandheim i Orkdal. Thams og hans kompangjonger bygde et nytt, stort sagbruk. Dessuten drev de lakseeksport. Oppkjøpet av Rektorli inngikk åpenbart i en strategi for å sikre virksomheten tilgang på råstoff – skog og laks. Jordbruket på Rektorli var de neppe særlig interesserte i, og alt i 1892 solgte de eiendommen til Arnt Larssen Klefsaasaune. De holdt imidlertid tilbake hogstretten i skogene for en periode på 25 år, de betinget seg rett til driftsveger og velteplasser, til regulering av fløtingsvassdrag – «dog skal Opdæmning ikke ske i den Grad, at Gaardens Huse eller Gaardsrum lider noget derved». Kjøperen forpliktet seg dessuten til å holde «Formanden», som administrerte tømmerdriftene for M. Thams & Co. med varmt husrom når han oppholdt seg på eiendommen. Firmaet skulle også ha enerett til jakt og fiske på eiendommen, men den nye eieren ble innvilget rett til å fiske til egen husholdning. Han fikk også løyve til å bruke hogstavfall som ved og gjerdevirke. Sønnen til Marentius Thams, industrilederen, arkitekten og forretningsmannen Christian [Marius] Thams (1867-1948), overlot i 1907 firmaets enerett til jakt og fiske i utmarka på Rektorli til «Orkla Laxefiske Aktieselskab», hvor han antakelig sjøl var en av interessentene. I 1911 inngikk generalkonsul Christian Thams også avtale med Arnt Rektorli om tilbakekjøp av eiendommen. Fem år seinere forhandlet han fram en avtale med staten om salg av et omfattende kompleks av skogeiendommer i Trøndelag – der Rektorli inngikk – til staten. Det dreide seg om bortimot 42 000 mål fordelt på ti av datidas kommuner. Skogdirektøren anbefalte skogkjøpet. Han viste til at det var mye hogstmoden skog som kunne hogges umiddelbart, og at den øvrige skogen utvilsomt ville forrente kjøpesummen. Han hevdet videre at det dreide seg om skoger med gode vekstforhold, der skogbehandling etter forstfaglige prinsipper ville heve produksjonen betraktelig over hva den til da hadde vært. Skogdirektøren mente også at offentlig eierskap til disse skogene kunne gi hans etat den nødvendige innflytelsen til å få organisert fellesfløting i Orkla-vassdraget, som inntil da hadde vært overlatt til enkeltaktører på kjøpersida. Han pekte også på at eiendomskomplekset omfattet 14 gardsbruk som hadde et betydelig potensial som jordbrukseiendommer, men som hadde vært «vanskjøttet, baade hvad jordvei og hus angaar» under det leilendingsregimet som Thams-selskapene hadde praktisert. Stortinget aksepterte ved et vedtak 28. februar 1916 å kjøpe de nevnteThams-eiendommene for 1 500 000 kroner, som den gang var et enormt beløp. På denne måte ble Rektorli statseiendom. Noen av dokumentene som speiler de nevnte transaksjonene er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Støre, Hans Godtfred
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Bru over sundet mellom Ryvatnet og Liavatnet i Rektorli statsallmenning i Orkland. Brua er en trekonstruksjon, der midtpartiet er utført i sprengverksteknikk med trebukker som fundament. Fra sidene er det opplagt fyllinger på grunnene ut mot brua, som ble reist i 1926. I bakgrunnen ses en bakkekam med engarealer og med gardsbygningene på Rektorli gard nederst ved vatnet. Eiendommen Rektorli var opprinnelig en slektsgard. Den siste brukeren fra den gamle Rektorli-slekta overtok garden etter sine foreldre i 1886. Fem år seinere solgte han garden til firmaet M. Thams & Co i Trondheim. Dette firmaet ble etablert av [Ole Christian] Marentius [Thullin] Thams (1836-1907) etter at en brann hadde ødelagt familiens sagbruk på Strandheim i Orkdal. Thams og hans kompangjonger bygde et nytt, stort sagbruk. Dessuten drev de lakseeksport. Oppkjøpet av Rektorli inngikk åpenbart i en strategi for å sikre virksomheten tilgang på råstoff – skog og laks. Jordbruket på Rektorli var de neppe særlig interesserte i, og alt i 1892 solgte de eiendommen til Arnt Larssen Klefsaasaune. De holdt imidlertid tilbake hogstretten i skogene for en periode på 25 år, de betinget seg rett til driftsveger og velteplasser, til regulering av fløtingsvassdrag – «dog skal Opdæmning ikke ske i den Grad, at Gaardens Huse eller Gaardsrum lider noget derved». Kjøperen forpliktet seg dessuten til å holde «Formanden», som administrerte tømmerdriftene for M. Thams & Co. med varmt husrom når han oppholdt seg på eiendommen. Firmaet skulle også ha enerett til jakt og fiske på eiendommen, men den nye eieren ble innvilget rett til å fiske til egen husholdning. Han fikk også løyve til å bruke hogstavfall som ved og gjerdevirke. Sønnen til Marentius Thams, industrilederen, arkitekten og forretningsmannen Christian [Marius] Thams (1867-1948), overlot i 1907 firmaets enerett til jakt og fiske i utmarka på Rektorli til «Orkla Laxefiske Aktieselskab», hvor han antakelig sjøl var en av interessentene. I 1911 inngikk generalkonsul Christian Thams også avtale med Arnt Rektorli om tilbakekjøp av eiendommen. Fem år seinere forhandlet han fram en avtale med staten om salg av et omfattende kompleks av skogeiendommer i Trøndelag – der Rektorli inngikk – til staten. Det dreide seg om bortimot 42 000 mål fordelt på ti av datidas kommuner. Skogdirektøren anbefalte skogkjøpet. Han viste til at det var mye hogstmoden skog som kunne hogges umiddelbart, og at den øvrige skogen utvilsomt ville forrente kjøpesummen. Han hevdet videre at det dreide seg om skoger med gode vekstforhold, der skogbehandling etter forstfaglige prinsipper ville heve produksjonen betraktelig over hva den til da hadde vært. Skogdirektøren mente også at offentlig eierskap til disse skogene kunne gi hans etat den nødvendige innflytelsen til å få organisert fellesfløting i Orkla-vassdraget, som inntil da hadde vært overlatt til enkeltaktører på kjøpersida. Han pekte også på at eiendomskomplekset omfattet 14 gardsbruk som hadde et betydelig potensial som jordbrukseiendommer, men som hadde vært «vanskjøttet, baade hvad jordvei og hus angaar» under det leilendingsregimet som Thams-selskapene hadde praktisert. Stortinget aksepterte ved et vedtak 28. februar 1916 å kjøpe de nevnteThams-eiendommene for 1 500 000 kroner, som den gang var et enormt beløp. På denne måte ble Rektorli statseiendom. Noen av dokumentene som speiler de nevnte transaksjonene er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Støre, Hans Godtfred
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -