Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
4.145 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Verlag

Sprache

Geographischer Bezug

4.145 Treffer

Sortierung: 
  1. Detailansicht für Treffer 1 öffnen
    Anna [tartalmat lop az életünkbe]
    2019
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    143 spotkanie z cyklu "Wieliczka - Wieliczanie" pt.: "80 lat Ligi Ochrony Przyrody (LOP) w Małopolsce i w Wieliczce (1928-2008)"
    Duda, Jadwiga
    2009
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  3. Detailansicht für Treffer 3 öffnen
    Histoire du quartier latin. 1, L'université
    par Ferdinand Lop
    1960
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  4. Detailansicht für Treffer 4 öffnen
    Histoire du quartier latin. 2, La Sorbonne et le Collège de France
    par Ferdinand Lop
    1961
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Histoire du quartier latin. 3, Les thermes de Julien et l'abbaye de Cluny : Le palais du Luxembourg
    par Ferdinand Lop
    1963
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    La Nymphe. Paroles de Ferdinand Lop. Chant et piano
    Lop, Ferdinand. Auteur du texte ; Bertran de Balanda, Henri. Compositeur
    1922
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Løp til .22LR sportsrifle M/1930 u nrVåpendel
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Family Lop : Lop a család
    2010
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    President Giorgio Napolitano gives Army General Vincenzo Lops the insignia of the Military Order of Italy : Il Presidente Giorgio Napolitano consegna al Generale di Corpo d'Armata Vincenzo Lops le insegne dell'Ordine Militare d'Italia
    2009
    Online Bild
    Wie komme ich dran?
  10. Detailansicht für Treffer 10 öffnen
    143 spotkanie z cyklu "Wieliczka - Wieliczanie" pt.: "80 lat Ligi Ochrony Przyrody (LOP) w Małopolsce i w Wieliczce (1928-2008)"
    Duda, Jadwiga
    2009
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    143 spotkanie z cyklu 'Wieliczka - Wieliczanie' pt.: '80 lat Ligi Ochrony Przyrody (LOP) w Małopolsce i w Wieliczce (1928-2008)'
    Duda, Jadwiga
    2009
    Online unknown
    Wie komme ich dran?
  12. Detailansicht für Treffer 12 öffnen
    Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Fotografen har stått med kameraet vendt mot inntakssonen for tunnelanlegget, ved gardsbruket Svartedal i Tune. Vi ser mot Isnesfjorden, der det var pælet ned to parallelle stolperekker som tjente som forankringspunkter for flåtegangene som fløterne gikk på når de skulle se til at tømmeret drev mot tunnelen. Litt framfor inntakspunktet, der det var lagt ei lita plankebru over «kanalen», sto det en stålportal med ei lita hytte på den ene sida. I denne vesle bygningen var det en innretning som ble brukt til å senke eller heve den såkalte «inntaksskuffen» - ei cirka 30 meter lang jernrenne under vannspeilet – for å tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden. Da dette fotografiet ble tatt var vannstanden forholdsvis høy. Til høyre i forgrunnen ser vi ei lita brakke, utført i bordkledd bindingsverk med saltak. Tunnelanlegget i nedre Glommas vestre løp ble bygd for å skape en alternativ fløtingsled til det østre elveløpet, der den høye, strie og vannrike Sarpefossen var et vanskelig hinder for å få tømmeret til nedenforliggende industri. Alternativet ble å opparbeide ei skjermet tømmerrenne mellom sørenden av Isnesfjorden i Glommas vestre løp og Eidet ved Visterflo. Distansen mellom rennas ytterpunkter var på drøyt 3,1 kilometer. Herav skulle 2,6 kilometer gå i en tunnel som skulle sprenges i berg, mens om lag 570 meter skulle gå i jordskjæring. Høydeforskjellen mellom endepunktene var 20 meter. Sprengingsarbeidene startet sommeren 1906. Opprinnelig hadde man forestilt seg at det ville ta 4-5 år å få tunnelen ferdig, men ved å sprenge ned to loddrette sjakter kunne en arbeide fra flere punkter, og dermed redusere anleggstida betydelig. Sprengingsarbeidene ble ferdige høsten 1908, og tunnelen ble utforet med ei tømmerrenne av tre. Tunnelanlegget ble tatt i bruk som fløtingsled i 1909-sesongen.
    Sollem, Gustav Larsen
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Fra Øvre Flisfall i elva Flisa, et sideløp til Glomma i Åsnes i Solør (Hedmark). Fotografiet er tatt i motstrøms retning på et sted der elva faller trinnvis i et løp mellom et par lave berghammere. Til høyre i bildet ser vi hvordan en del fløtingstømmer var presset opp på ei skrå bergflate mot elvebredden, noe som antakelig må ha skjedd i en periode med noe høyere vannføring og kraftigere strøm enn elva hadde da dette fotografiet ble tatt.Øvre Flisfall er om lag 65 meter langt og har et samlet fall på drøyt 4,5 meter. Det innledet et av de vanskeligste partiene for tømmerfløterne i Flisa. Nedenfor fossen fortsatte nemlig elva å gå strid i et løp med mange steinskjær, som riktignok ble forsøkt vekksprengt etter hvert, før den gikk over i Nedre Flisfall, som var over 160 meter langt med et fall på i overkant av seks meter. I begge de nevnte fallene gjorde man forsøk på å få tømmeret til å gå lettere ved å bygge golvinger på elvebotnen og skådammer (skjermer) mot land på utsatte steder.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Tinnfossen fotografert under flommen i 1897. Fossen lå den gangen i «Hiterdal» eller Heddal herred, seinere Notodden kommune. Bildet er tatt fra kanten av juvet nedenfor fossen, der vannet på dette tidspunktet gikk kvitskummende. Til venstre (på vestsida av elveløpet) ser vi to bygninger, antakelig et møllebruk nede ved elva og et våningshus på bakkekammen bakenfor. Langs elva vokste det barskog. Tinnfossen hadde et nesten loddrett fall på 17-19 meter, avhengig av vannstandsforholdene i vassdraget. Den hadde, som fotografiet viser, to løp, ett på hver side av en oppstikkende bergnabb. Vanngjennomstrømminga i løpet til høyre var langt større enn i det venstre løpet, men under flom gikk vannet var store vannmengder og mektige krefter i begge løp. Dette høye fallet skapte naturligvis en masse problemer for tømmerfløtinga i Tinnåa. Problematisk for fløtinga var også den kraftige bakevja under fossen, hvor det kunne samle seg opp store mengder tømmer, som svivet rundt og rundt, og etter hvert dannet digre tømmervaser. Et kompliserende faktum var det også at den ovenforliggende Svelgfossen kun var fløtbar i flomtida, mens tømmeret gikk lettest gjennom Tinnfossen når vannføringa var beskjeden. Også kraftutbygginga her skapte problemer for fløtinga. Disse problemene ble etter hvert løst ved bygging av tømmerrenner, som skulle føre tømmeret uhindret forbi damkonstruksjoner og fossefall.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Elva Skirva eller Skjerva, fotografert ved Nilsbudammen, der den renner i et meandrerende, stilleflytende løp gjennom et myrlandskap, omgitt av lier med fjellgranskog. Det ble bygd en ny tømmerkistedam med to løp ved Nilsbu i 1910-11. I forgrunnen ligger en del materialrester etter byggearbeidet.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Tessungsjådammen i Tessungåe, den øverste delen av Ausbygdåvassdraget i Tinn i Telemark. Tessungsjå er kilden det øverste vannreservoaret av noen betydning i dette vassdraget. Lokaliteten ligger drøyt 1 120 meter over havet, noe som preger det skogsnaue landskapet i bakgrunnen. Sjøl om det altså ikke fantes tømmerskog i nærmiljøet ble det bygd en dam her, for å ha et reservoar som skulle gjøre det mulig å kontrollere vannføringa videre nedover i vassdraget, hvor det ble levert tømmer fra Skålbø (cirka ei mil lengre nede, om lag 750 meter over havet) og nedover. Det skal ha vært firmaet D. & H. Cappelen som fikk bygd en dam på dette stedet i 1884, mens dette familieselskapet fortsatt var den dominerende aktøren i trelasthandelen i Øst-Telemark. Tessungsjådammen var en tørrmurt steindam med to løp. Dette fotografiet er tatt skrått mot konstruksjonene fra motstrøms side av dammen (fra sør). Begge løpene hadde lukestengsler, med fem opptrekkbare treluker i hvert løp. Lukene var festet mot laftete kasser med endeflater som kvilte mot kantene av de murte damkronene. Da dette fotografiet ble tatt satt en mann, som øyensynlig var på befaring, oppi ei av disse kassene. Foran lukeløpene var det satt opp et rammeverk av tømmerstokker, som vi her ser overendene på. Disse skulle sannsynligvis fungere som ei rist som silte vekk kvist og kvas som kom flytende, så det ikke ble liggende i damløpene.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Tessungsjådammen i Tessungåe, den øverste delen av Ausbygdåvassdraget i Tinn i Telemark. Tessungsjå er kilden det øverste vannreservoaret av noen betydning i dette vassdraget. Lokaliteten ligger drøyt 1 120 meter over havet, noe som preger det skogsnaue landskapet i bakgrunnen. Sjøl om det altså ikke fantes tømmerskog i nærmiljøet ble det bygd en dam her, for å ha et reservoar som skulle gjøre det mulig å kontrollere vannføringa videre nedover i vassdraget, hvor det ble levert tømmer fra Skålbø (cirka ei mil lengre nede, om lag 750 meter over havet) og nedover. Det skal ha vært firmaet D. & H. Cappelen som fikk bygd en dam på dette stedet i 1884, mens dette firmaet fortsatt var den dominerende aktøren i trelasthandelen i Øst-Telemark. Tessungsjådammen var en tørrmurt steindam med to løp, som her er fotografert fra damsida på et tidspunkt dam vannet fikk renne fritt forbi. Begge løpene hadde lukestengsler, med fem opptrekkbare treluker i hvert løp. Lukene var festet mot laftete kasser med endeflater som kvilte mot kantene av de murte damkronene. Da dette fotografiet ble tatt satt to av tre menn som øyensynlig var på befaring ved dammen på ei av disse kassene. Foran lukeløpene var det satt opp et rammeverk av tømmerstokker, som sannsynligvis skulle fungere som ei rist som silte vekk kvist og kvas som kom flytende, så det ikke ble liggende i damløpene.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune, fotografert fem dager etter det katastrofale dambruddet som inntraff 10. mai 1916. Fotografiet er tatt fra det som en gang var dammens søndre bredd, med damfronten mot vest til venstre og det nye elveløpet som ble dannet etter at vannet greide å grave seg gjennom den nordre damarmen til høyre. Her var det forholdsvis løse sand- og grusmasser iblandet en del stein, masser som hadde lett for å eroderes. Konsekvensen ble at Søndre Osa dannet seg et nytt løp i det som inntil da hadde vært en elveskråning på nordsida av fallet, før det løp sammen med det opprinnelige elvefaret på sletta nedenfor, der også kraftstasjonen lå. Dette forårsaket store ødeleggelser. Til venstre ser vi litt av den forholdsvis nye betongdammen, der overløpet for fløtingstømmeret var ved venstre bildekant. Den bordkledde bindingsverksbygningen med valmtak, som vi ser på damkrona, var antakelig et lukehus. Det hører med til denne historia at da vårflommen i 1916 kom brått greide ikke karene som arbeidet på dammen å få åpnet sikkerhetslukene, som skulle ha redusert presset på konstruksjonene i slike situasjoner.Mer informasjon om kraftutbygginga ved Osfallet og det katastrofale dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Elva Søndre Osas løp nedenfor Osfallet kraftverk i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt seks år etter at det nevnte kraftverket begynte å levere strøm, og fire år etter at dammen brast i forbindelse med en brå vårflom. Denne hendelsen førte, som fotografiet viser, til at elva grov seg et nytt løp ut av dammen. Vannmassene var dessuten så store og hurtigstrømmende at de skylte vekk vegetasjonen og jordsmonnet i forholdsvis brede belter på begge sider av det opprinnelige elveløpet nedenfor damanlegget. Markoverflata her ble derfor preget av at det bare var de tyngste elementene, forholdsvis grov stein, som ble liggende igjen. I kanten av det normale elveløpet ser vi en såkalt «skådam», en skjermkonstruksjon, som skulle hindre at fløtingstømmeret drev på land når det var flom. I dette tilfellet dreier det seg om en såkalt «bukkedam» - en vegg av tømmerstokker som er spikret på ei rekke av skråttstilte trebukker som er forankret i elvebredden. Etter slitasjen på denne konstruksjonen å dømme er det rimelig å anta at den sto der alt før dambruddet, og at den ble stående under den kraftige flommen, men ikke helt uten å bli påført skader.Våren 1916 kom seint i Østerdalen. I månedsskiftet april-mai ble det imidlertid plutseling varmt i været, noe som satte fart i snø- og issmeltinga. Samtidig kom det en del kraftige regnbyger. Konsekvensen ble at Osfallsdammen fyltes raskt. Damvokterne greide ikke å manøvrere lukene som skulle ha sluppet ut noe av vannet, og dermed redusert presset på konstruksjonene i en slik situasjon. Den 10. mai sviktet nordre damarm, og vannet fosset ut og brøt seg et nytt løp. Det rev med seg maskinistboligen, fylte kraftstasjonen med vann og grus og gjorde betydelige skader på terrenget på den halvannen kilometer lange strekningen mot elva Rena. I maskinistboligen gikk det også et menneskeliv tapt. Ulykka innebar betydelige tap for Åmot kommune, som slet med dårlig økonomi i flere tiår etter dette. Også den nyetablerte treforedlingsbedriften fikk problemer, men etter hvert lyktes den i samarbeid med kommunen og andre investorer å få i gang igjen kraftproduksjonen, både ved Osfallet og ved et nytt kraftverk i det ovenforliggende Kvernfallet.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune, fotografert fem dager etter det katastrofale dambruddet som inntraff 10. mai 1916. Fotografiet er tatt fra det som en gang var dammens søndre bredd, med damfronten mot vest til venstre og det nye elveløpet som ble dannet etter at vannet greide å grave seg gjennom den nordre damarmen til høyre. Her var det forholdsvis løse sand- og grusmasser iblandet en del stein, masser som hadde lett for å eroderes. Konsekvensen ble at Søndre Osa dannet seg et nytt løp i det som inntil da hadde vært en elveskråning på nordsida av fallet, før det løp sammen med det opprinnelige elvefaret på sletta nedenfor, der også kraftstasjonen lå. Dette forårsaket store ødeleggelser. Til venstre ser vi litt av den forholdsvis nye betongdammen, der overløpet for fløtingstømmeret var ved venstre bildekant. Den bordkledde bindingsverksbygningen med valmtak, som vi ser på damkrona, var antakelig et lukehus. Det hører med til denne historia at da vårflommen i 1916 kom brått greide ikke karene som arbeidet på dammen å få åpnet sikkerhetslukene, som skulle ha redusert presset på konstruksjonene i slike situasjoner.Mer informasjon om kraftutbygginga ved Osfallet og det katastrofale dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -