Suchergebnisse

Haldammen, der Halåa renner ut av Halsjøen i østre del av Våler i Hedmark. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra østre elvebredd, på et tidspunkt da elveløpet var helt tørrlagt. Øverst ser vi den nevnte dammen, som var murt av hoggen naturstein og som hadde to løp, hvorav det østre og smaleste var utstyrt med ei sektorluke av stål. Nedenfor ser vi hvordan elveløpet går i et noe buet løp i forholdsvis bratt skrånende terreng, omgitt av solide skådammer eller skjermer som var tørrmurt av kvadret naturstein. I botnen av dette tømmerløpet var det flakninger eller golvinger av tømmer, som var lagt tett i tett, parallelt med strømretningen. Nederst var partiet med flakning eller golving på elvebotnen avsluttet på ei laftet tømmerkiste. Herfra var det et fall ned i ei kløft i berget. Halsjøfossen eller Halkvernstupen nedenfor Haldammen er et 85 meter langt fall i berglendt terreng med en høydeforskjell på 9 meter fra topp til botn. De konstruksjonene vi ser på bildet ble bygd i 1920-21, som erstatning for eldre, steinfylte tømmerkistekonstruksjoner. Dette fotografiet ble tatt i 1969.

Søgård, Kjell

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra Øvre Flisfall i elva Flisa, et sideløp til Glomma i Åsnes i Solør (Hedmark). Fotografiet er tatt i motstrøms retning på et sted der elva faller trinnvis i et løp mellom et par lave berghammere. Til høyre i bildet ser vi hvordan en del fløtingstømmer var presset opp på ei skrå bergflate mot elvebredden, noe som antakelig må ha skjedd i en periode med noe høyere vannføring og kraftigere strøm enn elva hadde da dette fotografiet ble tatt. Øvre Flisfall er om lag 65 meter langt og har et samlet fall på drøyt 4,5 meter. Det innledet et av de vanskeligste partiene for tømmerfløterne i Flisa. Nedenfor fossen fortsatte nemlig elva å gå strid i et løp med mange steinskjær, som riktignok ble forsøkt vekksprengt etter hvert, før den gikk over i Nedre Flisfall, som var over 160 meter langt med et fall på i overkant av seks meter. I begge de nevnte fallene gjorde man forsøk på å få tømmeret til å gå lettere ved å bygge golvinger på elvebotnen og skådammer (skjermer) mot land på utsatte steder.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Fotografen har stått med kameraet vendt mot inntakssonen for tunnelanlegget, ved gardsbruket Svartedal i Tune. Vi ser mot Isnesfjorden, der det var pælet ned to parallelle stolperekker som tjente som forankringspunkter for flåtegangene som fløterne gikk på når de skulle se til at tømmeret drev mot tunnelen. Litt framfor inntakspunktet, der det var lagt ei lita plankebru over «kanalen», sto det en stålportal med ei lita hytte på den ene sida. I denne vesle bygningen var det en innretning som ble brukt til å senke eller heve den såkalte «inntaksskuffen» - ei cirka 30 meter lang jernrenne under vannspeilet – for å tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden. Da dette fotografiet ble tatt var vannstanden forholdsvis høy. Til høyre i forgrunnen ser vi ei lita brakke, utført i bordkledd bindingsverk med saltak. Tunnelanlegget i nedre Glommas vestre løp ble bygd for å skape en alternativ fløtingsled til det østre elveløpet, der den høye, strie og vannrike Sarpefossen var et vanskelig hinder for å få tømmeret til nedenforliggende industri. Alternativet ble å opparbeide ei skjermet tømmerrenne mellom sørenden av Isnesfjorden i Glommas vestre løp og Eidet ved Visterflo. Distansen mellom rennas ytterpunkter var på drøyt 3,1 kilometer. Herav skulle 2,6 kilometer gå i en tunnel som skulle sprenges i berg, mens om lag 570 meter skulle gå i jordskjæring. Høydeforskjellen mellom endepunktene var 20 meter. Sprengingsarbeidene startet sommeren 1906. Opprinnelig hadde man forestilt seg at det ville ta 4-5 år å få tunnelen ferdig, men ved å sprenge ned to loddrette sjakter kunne en arbeide fra flere punkter, og dermed redusere anleggstida betydelig. Sprengingsarbeidene ble ferdige høsten 1908, og tunnelen ble utforet med ei tømmerrenne av tre. Tunnelanlegget ble tatt i bruk som fløtingsled i 1909-sesongen.

Sollem, Gustav Larsen

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune, fotografert fem dager etter det katastrofale dambruddet som inntraff 10. mai 1916. Fotografiet er tatt fra det som en gang var dammens søndre bredd, med damfronten mot vest til venstre og det nye elveløpet som ble dannet etter at vannet greide å grave seg gjennom den nordre damarmen til høyre. Her var det forholdsvis løse sand- og grusmasser iblandet en del stein, masser som hadde lett for å eroderes. Konsekvensen ble at Søndre Osa dannet seg et nytt løp i det som inntil da hadde vært en elveskråning på nordsida av fallet, før det løp sammen med det opprinnelige elvefaret på sletta nedenfor, der også kraftstasjonen lå. Dette forårsaket store ødeleggelser. Til venstre ser vi litt av den forholdsvis nye betongdammen, der overløpet for fløtingstømmeret var ved venstre bildekant. Den bordkledde bindingsverksbygningen med valmtak, som vi ser på damkrona, var antakelig et lukehus. Det hører med til denne historia at da vårflommen i 1916 kom brått greide ikke karene som arbeidet på dammen å få åpnet sikkerhetslukene, som skulle ha redusert presset på konstruksjonene i slike situasjoner. Mer informasjon om kraftutbygginga ved Osfallet og det katastrofale dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Elva Søndre Osas løp nedenfor Osfallet kraftverk i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt seks år etter at det nevnte kraftverket begynte å levere strøm, og fire år etter at dammen brast i forbindelse med en brå vårflom. Denne hendelsen førte, som fotografiet viser, til at elva grov seg et nytt løp ut av dammen. Vannmassene var dessuten så store og hurtigstrømmende at de skylte vekk vegetasjonen og jordsmonnet i forholdsvis brede belter på begge sider av det opprinnelige elveløpet nedenfor damanlegget. Markoverflata her ble derfor preget av at det bare var de tyngste elementene, forholdsvis grov stein, som ble liggende igjen. I kanten av det normale elveløpet ser vi en såkalt «skådam», en skjermkonstruksjon, som skulle hindre at fløtingstømmeret drev på land når det var flom. I dette tilfellet dreier det seg om en såkalt «bukkedam» - en vegg av tømmerstokker som er spikret på ei rekke av skråttstilte trebukker som er forankret i elvebredden. Etter slitasjen på denne konstruksjonen å dømme er det rimelig å anta at den sto der alt før dambruddet, og at den ble stående under den kraftige flommen, men ikke helt uten å bli påført skader. Våren 1916 kom seint i Østerdalen. I månedsskiftet april-mai ble det imidlertid plutseling varmt i været, noe som satte fart i snø- og issmeltinga. Samtidig kom det en del kraftige regnbyger. Konsekvensen ble at Osfallsdammen fyltes raskt. Damvokterne greide ikke å manøvrere lukene som skulle ha sluppet ut noe av vannet, og dermed redusert presset på konstruksjonene i en slik situasjon. Den 10. mai sviktet nordre damarm, og vannet fosset ut og brøt seg et nytt løp. Det rev med seg maskinistboligen, fylte kraftstasjonen med vann og grus og gjorde betydelige skader på terrenget på den halvannen kilometer lange strekningen mot elva Rena. I maskinistboligen gikk det også et menneskeliv tapt. Ulykka innebar betydelige tap for Åmot kommune, som slet med dårlig økonomi i flere tiår etter dette. Også den nyetablerte treforedlingsbedriften fikk problemer, men etter hvert lyktes den i samarbeid med kommunen og andre investorer å få i gang igjen kraftproduksjonen, både ved Osfallet og ved et nytt kraftverk i det ovenforliggende Kvernfallet.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Elva Søndre Osas nye løp nord for Osfallet i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt fra bakkekammen nord for kraftverksdammen som ble bygd i perioden 1912-1914. Dammen brast under den plutselige vårflommen i 1916 og vannmassene grov seg et nytt løp gjennom sand- og grusryggen nord og vest for dammen. Det er dette nye elvefaret vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. På sletta nedenfor skimter vi også hvordan store mengder vann i strie strømmer har vasket ut jordsmonnet i et bredt belte på begge sider av elveløpet, som dermed framsto som et steinete og goldt areal i et ellers grønt og noenlunde frodig skoglandskap. På bakkekammen til venstre i bildet ser vi et forholdsvis stort våningshus med halvvalmet tak og en tilhørende uthusbygning. Disse bygningene, som må ha vært oppført i forbindelse med kraftutbygginga, unnslapp vannmassene, men ble liggende farlig nær en ny elveskråning med masser som lett ville kunne rase.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Elva Skirva eller Skjerva, fotografert ved Nilsbudammen, der den renner i et meandrerende, stilleflytende løp gjennom et myrlandskap, omgitt av lier med fjellgranskog. Det ble bygd en ny tømmerkistedam med to løp ved Nilsbu i 1910-11. I forgrunnen ligger en del materialrester etter byggearbeidet.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Tinnfossen fotografert under flommen i 1897. Fossen lå den gangen i «Hiterdal» eller Heddal herred, seinere Notodden kommune. Bildet er tatt fra kanten av juvet nedenfor fossen, der vannet på dette tidspunktet gikk kvitskummende. Til venstre (på vestsida av elveløpet) ser vi to bygninger, antakelig et møllebruk nede ved elva og et våningshus på bakkekammen bakenfor. Langs elva vokste det barskog. Tinnfossen hadde et nesten loddrett fall på 17-19 meter, avhengig av vannstandsforholdene i vassdraget. Den hadde, som fotografiet viser, to løp, ett på hver side av en oppstikkende bergnabb. Vanngjennomstrømminga i løpet til høyre var langt større enn i det venstre løpet, men under flom gikk vannet var store vannmengder og mektige krefter i begge løp. Dette høye fallet skapte naturligvis en masse problemer for tømmerfløtinga i Tinnåa. Problematisk for fløtinga var også den kraftige bakevja under fossen, hvor det kunne samle seg opp store mengder tømmer, som svivet rundt og rundt, og etter hvert dannet digre tømmervaser. Et kompliserende faktum var det også at den ovenforliggende Svelgfossen kun var fløtbar i flomtida, mens tømmeret gikk lettest gjennom Tinnfossen når vannføringa var beskjeden. Også kraftutbygginga her skapte problemer for fløtinga. Disse problemene ble etter hvert løst ved bygging av tømmerrenner, som skulle føre tømmeret uhindret forbi damkonstruksjoner og fossefall.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Nes lense i Nedre Glomma, sett fra Eidsberg-sida mot Skiptvet-sida. Dette er et todelt «vidvinkelopptak», signert av fotograf Gustav L. Sollem fra Fredrikstad. Fotografiet er tatt fra en bakkekam på et engareal hvor det var god oversikt over elva. Her ser vi ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret ovenfra ble samlet i ei beholdningslense høyere oppe i elva (til høyre i dette bildet). Derfra ble det sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev sakte nedover med strømmen. Den Neslensa vi ser på dette fotografiet hadde fire sideordnete avdelinger, bygd to og to, parvis. Her sto fløtere med haker og sorterte stokker med samme påhogde merker inn i spesielle «lommer», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, kunne de åpnes, slik at tømmeret fløt ned mot mosemaskinene, hvor det ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater ble presset sammen og bundet i hop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» sluppet ut på nedsida av sorteringslensa, der de ble fortøyd i påvente av at de ble hentet av slepebåter, som bukserte dem til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp eller til Sarpsborg i det østre løpet. Dette fotografiet viser spesielt den nedre delen av sorteringslensa på Nes, som hadde hele fire mosemaskiner. Ved stranda i forgrunnen ser vi ei pæletårn med hevbart lodd, som ble brukt til å drive pæler – også kalt «duc d’dalber» eller «dykdalber» – ned i elvebotnen. Dette ble helst gjort fra isen vinterstid, så da dette fotografiet ble tatt sto pæletårnet nærmest i sommeropplag. På motsatt side av elva skimter vi driftsbygningene Nedre Glommens fællesfløtningsforening (Fredrikstad tømmerdirektion) hadde bygd for å kunne betjene lenseanlegget. Her var det sag, verksted med smie, en dampdrevet kraftstasjon og ei spisebrakke. Til høyre for dette ligger villaen «Soltun» der lensebestyrerfamilien bodde. En kort historikk om lensedrifta ved Nes finnes under fanen «Opplysninger».

Sollem, Gustav Larsen

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Strandet bru etter flomkatastrofen som ble utløst av dambruddet ved Osfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark 10. mai 1916. Dette fotografiet er entakelig tatt en av de nærmest påfølgende dagene. Kraftverket ved Osfallet ble satt i drift i oktober 1914. I begynnelsen av mai 1916 kom våren brått, med varme og kraftige regnskurer. Dammen - vannmagasinet til kraftverket - ble fort fylt med vann, og karene som betjente anlegget lyktes ikke med å få åpnet sikkerhetsventilene. Konsekvensen ble at det begynte å sildre vann over nordre damarm. Vannet grov seg et stadig djupere far, og etter hvert fosset det ut. Den kraftige strømmen rev med seg trær, sand, grus og steiner, og grov på denne måten et nytt løp nord for det opprinnelige. Dette løpet gikk rett mot maskinistboligen, som kollapset med to personer i huset, hvorav den ene etter hvert døde. Også kraftstasjonen ble fylt av sand, grus og stein. De store vannmassene grov dessuten kraftig på begge sider av elveløpet, og etterlot seg et landskap der markoverflata var dekt av stein. Flommen rammet også fagverksbrua over vegen mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil (i dag fylkesveg 215, Haugedalsvegen), og den ble liggende ei elva som en demning for stein og trestammer som kom flytende ovenfra. Mer informasjon om kraftutbygginga ved Osfallet og det påfølgende dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».

Daae, Odd

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Dammen ved Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt etter det store dambruddet som skjedde 10. mai 1916. Fotografen har stått like nedenfor dammen, på det som en gang var søndre elvebredd, og tatt skrptt oppover mot den gjenstående delen av betongdammen. Terrenget i forgrunnen bærer preg av at det har foregått en kraftig utvasking, og overløpssonene på dammen står fullstendig tørre, noe som skyldes at elva brøt seg gjennom nordre damarm og tok et nytt løp. Da dette skjedde var det bare halvannet år siden kraftproduksjonen ved Osfallsdammen startet. Mer informasjon om dette vassdragsreguleringsprosjektet og dambruddet som inntraff finnes under fanen «Opplysninger».

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Området nedenfor Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt 12. mai 1916, to dager etter at den ovenforliggende kraftverksdammen sviktet under vårflommen, noe som førte til at elva tok et nytt løp og forårsaket betydelige ødeleggelser. Det gikk hardt ut over dammen, kraftstasjonen og ei vegbru noe lengre nede, men aller mest ødelagt ble maskinistboligen, som vi ser sentralt i dette bildet. Den var bygd et par år tidligere, som en toetasjes trevillla med mansardtak, plassert på ei tomt i skråningen nord for det opprinnelige elveløpet. Da Osfallsdammen brast 10. mai 1916 skjedde dette nettopp på nordsida, og vannmassene fosset mot det nevnte huset, som ble drevet med den kraftige strømmen mot elvesletta nedenfor. Der ble den liggende i strømkavet. Dessverre var kraftverksmaskinisten og hans mor i huset da dette skjedde. Maskinisten forsto at de var i livsfare, og hadde sett seg ut ei ør som stakk opp av vannmassene i nærheten av det stedet huset hadde strandet. Han ville ta med mora dit. Da han åpnet døra ble huset raskt fyllt av vann, og første etasje kollapset. Det verste var at den eldre kvinna, da dette skjedde, ble fastklemt under en bjelke. To dyktige og dristige fløtere fikk etter hvert en båt fram til stedet. I den greide de å manørere seg gjennom den strie strømmen ut til huset, hvor de forsøkte å hogge over bjelken den som holdt kvinna fastklemt. Mens de arbeidet med dette døde hun. Maskinisten greide de imidlertid å få om bord i båten, og berge trygt i land på sørsida av det nye, flomstore elveløpet. For denne dristige redningsaksjonen, utført med fare for egne liv, fikk fløterne Per Øien og Per Vangli kongens fortjenstemedalje og Carnegiemedaljen. Dette fotografiet er tatt etter at dammen var tømt, slik at vannføringa hadde gått betraktelig ned.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Området nedenfor Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt 12. mai 1916, to dager etter at den ovenforliggende kraftverksdammen sviktet under vårflommen, noe som førte til at elva tok et nytt løp og forårsaket betydelige ødeleggelser. Det gikk hardt ut over dammen, kraftstasjonen og ei vegbru noe lengre nede, men aller mest ødelagt ble maskinistboligen, som vi ser sentralt i dette bildet. Den var bygd et par år tidligere, som en toetasjes trevillla med mansardtak, plassert på ei tomt i skråningen nord for det opprinnelige elveløpet. Da Osfallsdammen brast 10. mai 1916 skjedde dette nettopp på nordsida, og vannmassene fosset mot det nevnte huset, som ble drevet med den kraftige strømmen mot elvesletta nedenfor. Der ble den liggende i strømkavet. Dessverre var kraftverksmaskinisten og hans mor i huset da dette skjedde. Maskinisten forsto at de var i livsfare, og hadde sett seg ut ei ør som stakk opp av vannmassene i nærheten av det stedet huset hadde strandet. Han ville ta med mora dit. Da han åpnet døra ble huset raskt fyllt av vann, og første etasje kollapset. Det verste var at den eldre kvinna, da dette skjedde, ble fastklemt under en bjelke. To dyktige og dristige fløtere fikk etter hvert en båt fram til stedet. I den greide de å manørere seg gjennom den strie strømmen ut til huset, hvor de forsøkte å hogge over bjelken den som holdt kvinna fastklemt. Mens de arbeidet med dette døde hun. Maskinisten greide de imidlertid å få om bord i båten, og berge trygt i land på sørsida av det nye, flomstore elveløpet. For denne dristige redningsaksjonen, utført med fare for egne liv, fikk fløterne Per Øien og Per Vangli kongens fortjenstemedalje og Carnegiemedaljen. Dette fotografiet er tatt etter at dammen var tømt, slik at vannføringa hadde gått betraktelig ned.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Rauadammen i Rauavassdraget på østsida av Tinnsjøen i Telemark, fotografert i motstrøms retning. Dammen er bygd der hvor elva Raua renner ut av Reisjåvatnet på et sted hvor vannløpet passerer relativt flate svaberg. Den damkonstruksjonen som vises på dette fotograiet fra 1912 er en tørrmurt steindam med to løp eller damåpninger, begge overbygd med pulttak som skrår i elvas fallretning. Dammen til venstre i dette bildet (den nordre delen av dammen i terrenget) var muligens en nåledam, men ettersom dette løpet delvis er skjult bak ei lita furu i forgrunnen på dette fotografiet er det vanskelig å ta sikkert stiling til dette. Dampningen til høyre i bildet hadde lukestengsel, hvor enkelte av lukene sto delvis hevet. Her later det til at dambrua kvilte på laftete tømmerkonstruksjoner. Da dette fotografiet ble tatt sto en frakkekledd mann i forgrunnen med ansiktet vendt mot fotografen, like ved det kvitskummende vannet som renner fra damløpet til høyre i bildet.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra inntaksområdet til kanalen som ledet tømmer fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp til Visterflo. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene langs ledelensa mot 'renna', passasjen som førte inn mot kanalen. På flåtegangen på motsatt side ser vi en fløter som står med en hake og skyver litt på stokkendene slik at tømmeret, fra å ligge nokså parallelt på tvers av strømretningen, til å flyte med lengderetningen i tømmertunnelens lengderetning. Vi skimter også hakeskaftet til en kar som gjør en tilsvarende jobb fra flåtegangen til venstre i bildet. På tvers av renna der hvor den går over i en traktform mot tunnelåpningen, går det ei klopp, ei enkel bru. I bakgrunnen ser vi hvordan det er bygd en høy gråsteinsmur ved tunnelåpningen. Oppå denne muren ser vi veggene og vinduet på en bordkledd bygning. Fotografiet skal være tatt i forbindelse med Norsk Fløtningsforbunds befaring til lenseanleggene i den nedre delen av Glommavassdraget på seinsommeren i 1963.

Westby, Hans Fredrik

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra Svartdal eller 'Toppen' – inntaket til tømmerkanalen som førte tømmeret i Glommas vestre løp fra Isnesfjorden til Visterflo uten å møtte fløte det via Sølvstufossen. Fotografiet er tatt fra et punkt like øst for det punktet der tømmerkanalen gikk inn i fjellet, men med kameraet vendt mot inntaksrenna. I forgrunnen ser vi to digre stålporter, som antakelig ble brukt til å justere posisjonen til 'inntaksskuffen' for å tilpasse den vannstanden i Isnesfjorden og dermed oppnå en høvelig vannføring inne i tømmertunnelen. På toppen den bakre av disse stålportalene er det bygd et lite bordskur med saltak og bordvegger, antakelig for å beskytte motoren som ble brukt ved heving og senking av inntaksskuffen. Fotografiet viser også hvordan tømmeret i renna vendes slik at det fra å ligge på tvers i stømretningen til å gå i lengderetningen, parallelt med kanalens lengderetning. Litt oppe i renna skimter vi et par fløtere i arbeid ute på tømmeret, muligens i ferd med å løse opp moser. Til høyre i bildet ligger det ei kvilebrakke, en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med saltak og med et krysspostvindu. Det arbeidet 25-30 mann på Toppen, et mannskap som administrativt sett var underlagt lensebestyreren på Eidet. Fotografiet er tatt i forbindelse med en befaring Norsk Fløtningsforbund arrangerte til lenseanleggene i den nedre delen av Glomma på seinsommeren 1963.

Westby, Hans Fredrik

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Raudammen i ytterenden av Reisjåvatnet, som var tømmer- og vannreservoar for fløtinga i Raua, elveløpet videre ned mot Tinnsjøen. Fotografiet er tatt fra sør mot dammen, som er murt av hoggen naturstein. Dammen har to løp. Det bildet viser den ene, en lukedammen som ble brukt til å regulere vannføringa i det nedenforliggende elveløpet under fløting. Denne delen av konstrksjonen har tolv luker, montert i stålramme. Lukene var satt i åpen stilling da dette fotografiet ble tatt. Se mer informasjon om Raudammen under fanen «Andre opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

'Bulldozerarbeid høsten 1955. Utvidelse av gammelt løp i Haugfossen.

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Skarnes bro, vestre løp. Tømmer.

Sparby, Kaare

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i bakgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det innmeldt bortimot 24 000 tømmerstokker med et volum på 2 560 kubikkmeter til fløting i Mistra og sidevassdraget Grøna. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fossum, Tore

Online Bild

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
469 Treffer

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Schlagwort

Verlag

Publikation

Sprache

Geographischer Bezug

469 Treffer

UB Katalog Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr 469 469 Treffer

Suchmaske

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
469 Treffer