Zum Hauptinhalt springen

Suchergebnisse

UB Katalog
Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
72 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

72 Treffer

Sortierung: 
  1. Borgen, Gustav
    1909
    Online unknown
  2. Borgen, Gustav
    1909
    Online unknown
  3. Borgen, Gustav
    Online unknown
  4. Borgen, Gustav
    Online unknown
  5. Borgen, Gustav
    Online unknown
  6. Borgen, Gustav
    Online unknown
  7. Borgen, Gustav
    Online unknown
  8. Borgen, Gustav
    Online unknown
  9. Borgen, Gustav
    Online unknown
  10. Fra representantskapsmøtet i Norsk Skogbruksmuseum i 1967. I rekka i forgrunnen ser vi fra venstre ser vi Tore Fossum, Randi Dahl, Wilhelm Matheson, Hjørdis Furuheim og Eyvind Wisth. Tore Fossum ble ansatt med tittelen konservator i 1961. På det tidspunktet var han museets eneste ansatte. Etter hvert som museet og personalgruppa vokste ble tittelen justert, først til museumsbestyrer (1971-1982), deretter til museumsdirektør (1982-1994). Randi Dahl hadde kun et kortvarig engasjement i museets bibliotek det året dette fotografiet ble tatt. Wilhelm Matheson var styresekretær fra 1959 til 1992. Da han gikk inn i dette vervet var han direktør i Norges Treforedlingsråd og Den norske treforedlingsindustris fellesråd. Seinere ble Matheson disponent ved Sande Paper Mill og Sande Tresliperi A/S. Hjørdis Furuheim var den første medarbeideren Tore Fossum ansatte. Det skjedde i 1962. De første åra tok Furuheim ansvar for omvisninger, aksesjonsføring av innkomne gjenstander og en del andre kontoroppgaver. Etter at nybygget kom tidlig på 1970-tallet vokste staben med nye medarbeidere med spesialkompetanse innenfor ulike museuale arbeidsfelt. I denne perioden ble Furuheims hovedoppgaver knyttet til sentralbordet med en del lettere kontorarbeid som bisyssel. Eyvind Wisth var ordfører i museets representantskap fra 1958 til 1964 og fra 1967 til 1970. Bakgrunnen for at han fikk dette vervet var nok at han i det daglige var leder for Direktoratet for statens skoger. De to mennene vi skimter i samtale i bakgrunnen er Hans Günther Magelssen og Mads K. Strand, som begge var medlemmer av museumsstyret da bildet ble tatt. I bakgrunnen til høyre ser vi litt av «kjøkkeninngangen» til museets daværende administrasjonsbygg, våningshuset på klokkergarden Fossum i Elverum.
    Vevstad, Andreas Nicolai Grunde
    Online unknown
  11. «Mærke-Kart for Fredrikshalds Vasdrag 1914». Kartet er trykket på et ark som er 63 centimeter bredt og 48 centimeter. Under ovenstående overskrift er det ei rektangulær ramme med 66 ruter, hvorav 57 har symboler med svarte ytterkanter og turkis (blågrønn)farge. Under hvert merke finner vi navnene på de de kjøperne som disponerte enkeltmerkene. Dette var tømmerkjøperne:Saugbrugsforeningen (20 merker)Stangeskovene (2 merker)Ankers Træsliberi (4 merker)P. M. Anker (1 merke)Joh. Anker (1 merke)Mads Wiel (1 merke)Chr. Bothner & Co. (1 merke)Haldens Tændstikfabrik (1 merke)C. Olsen (1 merke)P. Grenager (1 merke)Niels S. Aschehoug (1 merke)Tangen Dampsag & Høvleri (2 merker)Andr. Gunneng (1 merke)A/S J. Hoel & Co. (1 merke)A/S Ørje Brug (2 merker)Henningsmoen & Braarud – overstrøket og påført med blyant: Udmeldt og et nyt indmeldt for Skuberud Kurvfabrik(1 merke)O. N. Krog (1 merke)M. Østbye (1 merke)Bolstad & Kinnestad (1 merke)C. Tukken (1 merke)J. N. Jacobsen & Co. (1 merke)And. H. Kiær & Co. (2 merker)Vestfos Cellulosefabrik (1 merke)O. Andersen (1 merke)Ludwig Wiese (2 merker)Arthur Mathiesen & Co. (1 merke)The Kellner Partington Paper Pulp Co., Limited (1 merke)A/B Sundshagsfors Bruk (1 merke)Flødningsbestyrelsen (2 merker)Ni ruter er blankeUnder kartet finner vi navnene på fire menn: Wilh. Klein, Chr. Skolleborg, Carl Molthe og Ragnvald Bødtker. Sistnevnte var administrerende direktør i «Fællesflødningsforeningen i Fredrikshalds Vasdrag» (Haldenvassdragets fellesfløtningsforening), de tre andre var sannsynligvis styremedlemmer. Symbolene på merkekartet ble brukt som modeller for merkeøkser, med profilerte eggpartier. Slike økser ble smidd rundt maler av hardt stål, og med tverrsnitt som tilsvarte merkeprofilene. Smiing av slike økser var ei avansert grein av smedhandverket, og i Drammensvassdraget var det særlig Knudsen-smia i Mjøndalen som leverte slik redskap. Det var tømmerkjøpernes målere og merkere som brukte slike økser. Merkene ble påslått på ulike deler av tømmerstokkene, slik at lensearbeiderne kunne se dem uansett hvordan de fløt, og dermed bruke dem som utgangspunkt for sortering.
    Online unknown
  12. Skogforvalter Knut Skinnemoen (1899-1992) orienterer kolleger fra Direktoratet for statens skoger om forsøksvirksomheten i Hurdal prestegardsskog på Øvre Romerike. Fotografiet skal være tatt under ei befaring vinteren 1962. Skinnemoen var kledd i en lang vinterfrakk og hadde hjelm på hodet. Vi ser beina til et par av tilhørerne, som antakelig satt på ei tømmervelte, til venstre i bildet. Bak Skinnemoen ser vi et par skogsarbeidere som arbeidet med et lass ubarket grantømmer, bak en beltetraktor som var utstyrt med vinsj.Knut A. Skinnemoen var født i Sigdal i Buskerud. Han avsluttet sin utdanning ved skogbrukslinja på Norges landbrukshøgskole i 1921, det samme året som det norske skogbruket ble rammet av et økonomisk krakk som ble innledningen til en lang periode med trang økonomi i næringa. Dermed ble det vanskelig for de unge forstkandidatene å skaffe seg stillinger i faget de hadde utdannet seg i. Skinnemoen var imidlertid dyktig. Han arbeidet først en periode hos Mads K. Strand, før han i 1923 fikk en assistentstilling ved Landbrukshøgskolen. I 1929 ble han ansatt som skogbrukslærer ved Oppland landbruksskole på Storhove i Fåberg og som skogforvalter i tilstøtende offentlige skoger. Fra denne stillingen ble han i 1943 kalt tilbake til Landbrukshøgskolen på Ås, der han virket som professor i skogskjøtsel i tre år. Deretter var han skogforvalter i Akershus inntil han nådde pensjonsalderen. Skinnemoen var en meget kompetent forstmann, som nøt stor respekt blant alle han kom i kontakt med, både som pedagog og skogforvalter.
    Vik, Tore
    Online unknown
  13. Ørnelund, Leif
    Online unknown
  14. Grue, Per Magne
    Online unknown
  15. Løberg, Oscar
    Online unknown
  16. Domkirkeodden, Anno ; Ukjent
    Online unknown
  17. Domkirkeodden, Anno ; Finborud, Martin
    Online unknown
  18. Domkirkeodden, Anno ; Ukjent
    Online unknown
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -