Zum Hauptinhalt springen

Suchergebnisse

UB Katalog
Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
542 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Meinten Sie men?

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

542 Treffer

Sortierung: 
  1. Saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt fra en bakkekam like ovenfor saghuset (på nordsida). Det var oppført i bindingsverk med horisontal bordkledning på langveggen mot vest og med vertikal bordkledning i røstet. Saghuset hadde et relativt bratt saltak som var tekket med skiferstein, i hovedsak lappskifer, men fasettskifer over den ytre enden. Da dette fotografiet ble tatt, i 1967, var saghuset i tydelig forfall. Taket over den øvre delen av huset var i ferd med å rase ned da fotografiet ble tatt, tydeligvis på grunn av svikt i underliggende bærekonstruksjoner. Veggkledningen på langsida var også i tydelig forfall. Også tilgroinga av småskog rundt bygningen tyder på at det var noen år siden saga hadde vært i drift. I bakgrunnen skimtes en del høye fjelltopper, antakelig på sørsida av Moldefjorden. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år.Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».
    Fossum, Tore
    Online unknown
  2. Maskineriet som drev rammesaga på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt i saghusets underetasje, der vi ser veivakslingen med flere reimskiver som er montert på ei ramme av kraftige, firskråne bjelker. Reimene var ikke intakte da dette fotografiet ble tatt. I mørket noe lengre inne i saghusets underetasje skimter vi et digert hjul som neppe står i sin opprinnelige posisjon. Det kan synes som om en del stein fra en utenforliggende mur har rast inn mot den øvre delen av konstruksjonen maskineriet er montert på. Saganlegget var med andre ord preget av forfall da dette fotografiet ble tatt. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år.Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».
    Fossum, Tore
    Online unknown
  3. Domkirkeodden, Anno ; Ukjent
    Online unknown
  4. Wilse, Anders Beer ; http://data.europeana.eu/agent/base/81047
    Online unknown
  5. Johannesen, Johs.
    Online unknown
  6. Sjøsetting av tømmerslepebåten «Storsjø» på innsjøen den var oppkalt etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. I vintersesongen lå båten i opplag på en slipp ved den såkalte «Dampbåtvika» på østsida av Storsjøens nordende. Her var det lagt en skinnegang på tresviller i en slak skråning ned mot sjøen og et stykke videre under vannflata. På denne skinnegangen gikk det ei vogn med jernbanehjul. Vogna var forankret i en kraftig vaier med forbindelse til en vinsj et stykke oppe på land. Ved hjelp av denne vinsjen kunne vogna, med båten som last, kjøres kontrollert ned mot sjøen eller opp igjen på tørt land. Dette fotografiet ble tatt idet båten brøt vannspeilet under sjøsettinga. I forgrunnen lå det en del værslitt lensetømmer ved strandkanten. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Mer informasjon om denne slepebåten og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  7. Tømmerslepebåten «MS Storsjø» fotografert i nordenden av innsjøen den hadde fått navn etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt like etter at båten var sjøsatt i mai 1984, som ble den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. Det lå en varpebåt av stål framfor baugen på det større fartøyet og en aktenfor. Mens Storsjø ble brukt til å buksere store ringbommer sørover den 36 kilometer lange innsjøen, mens varpebåtene ble brukt under landrensk. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi Kvernnesvola til venstre og Kongsskardåsen til høyre. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Skroget på slepebåten Storsjø er 58 fot 6 tommer langt og 12 fot bredt. Mer informasjon om dette fartøyet og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  8. Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  9. Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  10. Sjøsetting av tømmerslepebåten «Storsjø» på innsjøen den var oppkalt etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. I vintersesongen lå båten i opplag på en slipp ved den såkalte «Dampbåtvika» på østsida av Storsjøens nordende. Her var det lagt en skinnegang på tresviller i en slak skråning ned mot sjøen og et stykke videre under vannflata (til venstre i dette bildet). På denne skinnegangen gikk det ei vogn med jernbanehjul. Vogna var forankret i en kraftig vaier med forbindelse til en vinsj et stykke oppe på land. Ved hjelp av denne vinsjen kunne vogna, med båten som last, kjøres kontrollert ned mot sjøen eller opp igjen på tørt land. Da dette fotografiet ble tatt sto vogna ute i vannet, der bare stenderne på sidene stakk opp over vannspeilet, mens fartøyet fløt fritt. I forgrunnen lå det en del værslitt lensetømmer. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Mer informasjon om denne slepebåten og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  11. Sjøsetting av tømmerslepebåten «Storsjø» på innsjøen den var oppkalt etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. I vintersesongen lå båten i opplag på en slipp ved den såkalte «Dampbåtvika» på østsida av Storsjøens nordende. Her var det lagt en skinnegang på tresviller i en slak skråning ned mot sjøen og et stykke videre under vannflata (til venstre i dette bildet). På denne skinnegangen gikk det ei vogn med jernbanehjul. Vogna var forankret i en kraftig vaier med forbindelse til en vinsj et stykke oppe på land. Ved hjelp av denne vinsjen kunne vogna, med båten som last, kjøres kontrollert ned mot sjøen eller opp igjen på tørt land. Til høyre i forgrunnen lå det en del værslitt lensetømmer. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. D/S Storsjø ble 58 fot 6 tommer lang og 12 fot bred. Ved normal belastning gikk kjølpartiet 6 tommer under vannskorpa. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Mer informasjon om denne slepebåten og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  12. Sjøsetting av tømmerslepebåten «Storsjø» på innsjøen den var oppkalt etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. I vintersesongen lå båten i opplag på en slipp ved den såkalte «Dampbåtvika» på østsida av Storsjøens nordende. Her var det lagt en skinnegang på tresviller i en slak skråning ned mot sjøen og et stykke videre under vannflata. På denne skinnegangen gikk det ei vogn med jernbanehjul. Vogna var forankret i en kraftig vaier med forbindelse til en vinsj et stykke oppe på land. Ved hjelp av denne vinsjen kunne vogna, med båten som last, kjøres kontrollert ned mot sjøen eller opp igjen på tørt land. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Mer informasjon om denne slepebåten og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  13. Tømmerslepebåten «MS Storsjø» fotografert i nordenden av innsjøen den hadde fått navn etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt like etter at båten var sjøsatt i mai 1984, som ble den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. Det lå en varpebåt av stål framfor baugen på det større fartøyet og en på babord side. Mens Storsjø ble brukt til å buksere store ringbommer sørover den 36 kilometer lange innsjøen, mens varpebåtene ble brukt under landrensk. I strandsonen til venstre i bildet ser vi Åsheim, der det var hotell. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Skroget på slepebåten Storsjø er 58 fot og 6 tommer langt og 12 fot bredt. Mer informasjon om denne slepebåten og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
  14. Dagbladet
    Online unknown
  15. Dagbladet
    Online unknown
  16. Dagbladet
    Online unknown
  17. Dagbladet
    Online unknown
  18. Dagbladet
    Online unknown
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -