Suchergebnisse

Eiketreet som ble kalt «Den gamle mester» med referanser til Jørgen Moes (1813-1882) dikt av samme navn i samlinga «Juletræet. Nogle faa Digte» fra 1855. Treet sto på prestegarden i Krødsherad, der folkeminnesamleren og teologen Moe var prest i perioden 1853-1863. Vi ser den kvitmalte Olberg kirke nede ved vatnet (Krøderen), til høyre i bildet. Denne kirka ble for øvrig innviet mens Moe var prest i soknet, men etter at det nevnte diktet var publisert. Da dette fotografiet ble tatt sto ei kvinne under treet. Dette var sannsynligvis kona til fotografen, fylkesskogmester Jørund Midttun (1887-1960), Anne Midttun, f. Sollid (1891-1982). I Norge vokser det eik i lavlandet på Østlandet nordover til Mjøstraktene og ellers langs kysten på Sørlandet og Vestlandet nordover til Nordfjord og på enkelte lokaliteter på Møre. Eika kan få store stammediametere og den kan leve lenger enn andre norske treslag. Vedkvaliteten er ypperlig og eikematerialer har derfor vært svært ettertraktet, blant annet ved bygging av fartøyer av tre. Eiketreet «Den gamle mester» ble fredet ved kongelig resolusjon av 3. desember i 1914 etter initiativ av Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge (en forløper for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus). På dette fotografiet skimter vi fredningsskiltet, som var festet på eikestammen.Diktet lyder:Der stander en Eg paa Prestens Jord,Hans Øie til dagligt Mærke;Den løfter sig op over Dal og FjordOg strækker Grenene stærke.Den bærer paa flere hundrede Aar,Men frodig den løves Vaar for Vaar.Den isnende Vinter Gang efter Ganghar skredet over dens Kronemed sparsomt Dagslys, med Nat saa lang,uden en Sommerfugls Tone,naar Krattet tyngedes ved dens Fodaf Sneens Vægt, saa det krumbøiet stod,da rakte den op sine Armesom midt i Sommerens Varme.Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,og Stormstød rase fra Fjeldet,da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,selv maalfør Gran vorder fældet -Men da min gamle, min kjære Egstaar ret og rank i den vilde Legmed knudrede Arm mod Veiret,og hidtil saa har den seiret.Det volder to Ting: først har den sin Rodslaaet dybt i Klippernes Revne -se deraf fanger den Magt og Modat staa i det barske Stevne.Og dernæst op imod Lysets Glandsden løfter stadig Kvistenes Krandsog drikke fra oven Saften,Lyset, Livet og Kraften.Gud unde hver Prest, som kommer her,at staa saa rolig og mægtig!Mig unde han, gamle Mester kjær,at se paa dig ret andægtig!Ja, lær mig trodsd Sneens tyngende Lagat løfte mod Himmelen Dag for Dagi Bønnen udbredte Hænder,saa Vinterdvalen dog ender!Men glider og lider det frem mod Vaarlangs Krøderens tause Strande,og Foraarsbudet i Vindstød gaarog pidsker de rørte Vande:Saa lær mig at staa med sindigt Mod,som du i mangen en Vaarstorm stod,og splitte med Ordets Værge,hvad der vil fælde og hærge.Bedagde Mester! O lær mig kunat bore Rod i den Klippe,som giver den ene trofaste Grund,og aldrigen ham at slippe;Og dernæst, som du med din Krones Top,daglig at hige og stunde opog drikke fra oven Saften,Lyset, Livet og Kraften!

Midttun, Jørund

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Vamannsundet som kringleformet.Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med den fiskeinteresserte magistergradsstudenten Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei katisse. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her skimter vi fiskeinnretningen under vannspeilet.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her aner vi fiskeinnretningen i det stillestående, noe grumsete vannet.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her aner vi fiskeinnretningen under vannspeilet.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fossum, Tore

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Tresking. "Mig med halmhatt, trøsketiden". Peter evt. Sigurd, Anders Hornseth

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

GrammofonplateMary Foxtrot / Vær ikke bitter på mig, Mariann (sjømannsvals). Akres Kvintett, Jens Book-Jenssen (GN24)

Akre, Ottar E.

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Ølbolle

1837

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Bibel

1700

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Trøys

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

Ølbolle

Online unknown

Zugriff:

View record in Europeana (Volltext)

Wie komme ich dran?

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
345 Treffer

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

345 Treffer

UB Katalog Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr 345 345 Treffer

Suchmaske

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

UB Katalog

Ermittle Trefferzahl…

Artikel & mehr
345 Treffer