Zum Hauptinhalt springen
UB Hagen

Suchergebnisse

UB Katalog

Artikel & mehr
2.397 Treffer

Suchmaske

Suchtipp für den Bereich Artikel & mehr: Wörter werden automatisch mit UND verknüpft. Eine ODER-Verknüpfung erreicht man mit dem Zeichen "|", eine NICHT-Verknüpfung mit einem "-" (Minus) vor einem Wort. Anführungszeichen ermöglichen eine Phrasensuche.
Beispiele: (burg | schloss) -mittelalter, "berufliche bildung"

Das folgende Suchfeld wird hier nicht unterstützt: "Signatur / Strichcode".

Suchergebnisse einschränken oder erweitern

Aktive Suchfilter

Erscheinungszeitraum

Mehr Treffer

Weniger Treffer

Gefunden in

Art der Quelle

Sprache

2.397 Treffer

Sortierung: 
  2. Detailansicht für Treffer 2 öffnen
    Lappeoppsynsstue ved Øvre Elsvatnet i Hattfjelldal kommune, fotografert i 1912. Det dreier som en lav, koieliknende bygning, oppført av laftetømmer med torvtekket saltak, og med et lite tilbygg av bordkledd bindingsverk langs den ene langveggen. Huset hadde inngangsdør på gavlveggen. Ved siden av døra sto det oppreist et par ski, forståelig nok, ettersom det lå snø i det omliggende fjellterrenget da dette fotografiet ble tatt. Ved siden av huset sto det en mann. Bygningen ser ut til å ha vært ny da dette fotografiet ble tatt. Jfr. informasjon under fanen «Opplysninger».
    Ielstrup, Henrik Jacob
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  5. Detailansicht für Treffer 5 öffnen
    Skogfrøverkets bygning på Hamar, fotografert fra Birkebeinervegen på Martodden sommeren 1981. Bygningen er tegnet av arkitekten Bjarne Sandbakken og bygd på et kjellerfundament som sto igjen etter et stålverksbygg fra omkring 1920, som ikke ble ferdig før selskapet som sto bak prosjektet gikk konkurs. Landbruksdepartementet og Hamar Statskleng kjøpte kjelleren og omliggende tomteareal etter at den forholdsvis nylig moderniserte klengstua på Tommelstads grunn ved Ringgata ble herjet av brann i 1946. Her ble virksomheten i første omgang videreført ei provisorisk skapklenge i den nevnte kjelleren. Nybygget, som sto ferdig til det store frøåret 1954, fikk ei grunnflate på cirka 1 000 kvadratmeter og besto i tillegg til kjelleren av fire etasjer, hvorav den øverste er noe tilbaketrukket. I denne bygningsdelen lå produksjons- og lagerfasilitetene, samt laboratorium og kontorer. Et toetasjes utbygg på gavlveggen mot fotografen inneholdt leiligheter og hybler for Skogfrøverkets medarbeidere. Det upussete teglsteinstilbygget til venstre inneholdt spise- og møterom samt et par kontorer med fryselager i underetasjen. Denne delen av bygningskomplekset ble reist etter tegninger av Arnljot Castberg i 1967. Parkanlegget omkring bygningen ble opparbeidet slik det framsto på dette fotografiet etter at Ingvar Fystro overtok som bestyrer for anlegget i midt i 1960-åra.
    Fystro, Ingvar
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  6. Detailansicht für Treffer 6 öffnen
    Skogfrøverkets bygning på Martodden på Hamar, fotografert fra øst (baksida), antakelig i midten av 1960-åra. Bygningen er tegnet av arkitekten Bjarne Sandbakken og bygd på et kjellerfundament som sto igjen etter et stålverksbygg fra omkring 1920, som ikke ble ferdig før selskapet som sto bak prosjektet gikk konkurs. Landbruksdepartementet og Hamar Statskleng overtok kjelleren og omliggende tomt etter at den forholdsvis nylig moderniserte klengstua på Tommelstads grunn ved Ringgata ble herjet av brann i 1946. Her ble virksomheten i første omgang videreført ei provisorisk skapklenge i den nevnte kjelleren. Nybygget, som sto ferdig til det store frøåret 1954, fikk ei grunnflate på cirka 1 000 kvadratmeter og besto i tillegg til kjelleren av fire etasjer, hvorav den øverste er noe tilbaketrukket. I denne bygningsdelen lå produksjons- og lagerfasilitetene, samt laboratorium og kontorer (mot sør og vest, synes ikke på dette bildet). Her ser vi "baksida" av bygningen, fra plassen hvor kongleleveransene kom på lastebiler. Konglesekkene ble heist opp i det framskutte heishuset i 4. etasje, der inneholdet ble grovsortert og veid, før en del av dem ble sluppet gjennom sjakter i etasjeskillene til lagerhaller i 3. og 2. etasje. Her ser vi de digre nettingtrukne dørene som skulle sørge for god lufting. På utsida av disse dørene er det balkonger med jernrekkverk. I 1. etasje, under heishuset, ser vi "bakdøra" inn mot korridoren som førte til kontorene og laboratoriet. Vinduet ved siden av denne døra er til en hybel, som blant annet var beregnet på gjesteforskere. Foran døra står det parkert en rødlakkert Saab 93, en modell fra slutten av 1950-åra.
    Fystro, Ingvar
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  7. Detailansicht für Treffer 7 öffnen
    Fra Mattisdammen i sørenden av innsjøen Rasen, ved delet mellom Stange, Romedal og Nord-Odal kommuner. Fotografiet viser tømmerfløteren Johnny Lishagen fra Nord-Odal på en flåtegang bak plankeskjermen (skådammen) som skulle lede fløtingsvirket mot damåpningen. Lishagen var kledd i dongeribukser og en slags lys busserull (bomullstrøye uten synlig fargemønster), han hadde gummistøvler på beina og ei skyggelue på hodet. Tømmerfløteren sto med stingaren på fløterhaken mot en tømmerstokk ute i vassdraget. Arbeidet på dette stedet dreide seg stort sett om å få tømmeret til å gli mot damåpningen med lengderetningen parallelt med strømretningen, slik at det ikke satte seg fast. Dette skjedde for øvrig sjelden på Mattisdammen, men var ikke uvanlig på andre dammer. Under armen til Lishagen skimter vi en annen fløter med samme antrekk og utstyr. Dette var Julius Myrhagen, men vi ser bare ryggen hans. I bakgrunnen vokste det lauvkratt mot vassdraget, elers gran- og furuskog. Fløtinga i dette vassdraget, Haugsåa, tok vanligvis en måneds tid, fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juni. Da dette fotografiet ble tatt ble fløtingsinspektøren og en representant for fagforeningen enige om ei mannskapsliste, som basen måtte plukke folk fra i prioritert rekkefølge. Det ble vanligvis brukt cirka 20 mann på strekningen fra Mathisdammen til Råsån i Nord-Odal, så de som sto nederst på lista fikk sjelden arbeid, men de rykket oppover med ansiennitet etter hvert som veteraner falt fra. Dette fotografiet ble tatt i 1965. Da var nettopp ordningen med privatfløting, finansiert og organisert av skogeierne langs vassdraget opphørt og overtatt av Glomma fellesfløtingsforening. Samtidig var det klart at fløtinga var på retur. Sagtømmeret gikk på denne tida på lastebiler, og det var bare slipvirke som ble fløtt. Praktisk sett var dette en fordel, fordi slikt virke var kortere, gjerne 16 halvmeter langt i stedet for 20. Når tømmeret nådde innsjøen Råsån i Nord-Odal var ”elvekaras” oppgave løst. ”Sjøkara” overtok og fikk virket gjennom Sandsdammen og Vesleåa ut i Storsjøen, der virket ble samlet i ringbommer – som i Odalen ble kalt for ”tømmerringer”. Disse tømmerringene ble slept med små slepbåter mot Oppstadåa og Glomma ved Skarnes.
    Aartun, Brynjulv
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  8. Detailansicht für Treffer 8 öffnen
    Fra Mattisdammen i sørenden av innsjøen Rasen, ved delet mellom Stange, Romedal og Nord-Odal kommuner. Fotografiet er tatt over innløpet mot damåpningen, der tømmerfløterne Jørgen Lishagen (til venstre) og Hans Svarverud (til høyre) sto (på vestsida) på ei gangbru bak plankeskjermen som skulle lede virket i riktig retning. Karene var kledd i dongeribukser, hadde busserulliknende bomullstrøyer på overkroppen, gummistøvler på beina og skyggeluer på hodet. Begge hadde fløterhakene på en stokk i vannskorpa, som de tydeligvis ville vende på, slik at den fløt inn i damåpningen med lengderetningen parallelt med strømretningen. På denne måten unngikk de at tømmeret satte seg fast, noe som for øvrig sjelden skal ha vært noe problem akkurat på denne dammen. I bakgrunnen ser vi hvordan det lå barket tømmer, tett i tett her i denne ytre delen av Rasen, og på landet bakenfor sto granskogen tett. Fløtinga i dette vassdraget, Haugsåa, tok vanligvis en måneds tid, fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juni. Da dette fotografiet ble tatt ble fløtingsinspektøren og en representant for fagforeningen enige om ei mannskapsliste, som basen måtte plukke folk fra i prioritert rekkefølge. Det ble vanligvis brukt cirka 20 mann på strekningen fra Mathisdammen til Råsån i Nord-Odal, så de som sto nederst på lista fikk sjelden arbeid, men de rykket oppover med ansiennitet etter hvert som veteraner falt fra. Dette fotografiet ble tatt i 1965. Da var nettopp ordningen med privatfløting, finansiert og organisert av skogeierne langs vassdraget opphørt og overtatt av Glomma fellesfløtingsforening. Samtidig var det klart at fløtinga var på retur. Sagtømmeret gikk på denne tida på lastebiler, og det var bare slipvirke som ble fløtt. Praktisk sett var dette en fordel, fordi slikt virke var kortere, gjerne 16 halvmeter langt i stedet for 20. Når tømmeret nådde innsjøen Råsån i Nord-Odal var ”elvekaras” oppgave løst. ”Sjøkara” overtok og fikk virket gjennom Sandsdammen og Vesleåa ut i Storsjøen, der virket ble samlet i ringbommer – som i Odalen ble kalt for ”tømmerringer”. Disse tømmerringene ble slept med små slepbåter mot Oppstadåa og Glomma ved Skarnes.
    Aartun, Brynjulv
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  9. Detailansicht für Treffer 9 öffnen
    Fra påstikkingslensa ved innløpet til tømmerrenna som skulle ta fløtingsvirket forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenne forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Da dette bildet ble tatt sto fløteren Helge Sandberg fra Spydeberg på mosene, antakelig for å løsne grimene, mens arbeidskameraten Gunnar Østern med sin langskaftete fløterhake forsøkte å få stokkene til å flyte inn mot renna. Tømmerrenna ved Solbergfoss var cirka 700 meter lang. De øverste 400 meterne gikk gjennom en tunnel som var drevet gjennom berget på den nordvestre sida av kraftverksdammen. Lengre nede gikk renna cirka 300 meter i åpent lende før den endte tilbake i elveløpet. Gjennom tømmerrenna ved Solbergfoss kunne det ekspederes opptil 12 000 tømmerstokker i timen dersom innmatinga ble effektivt utført. Vannet var verdifullt for kraftverket, og fløterne hadde ikke lov til å slippe mer en 15 kubikkmeter per sekund på renna. Vanntilførselen ble regulert via en «inntaksskuff», en hev- og senkbar stålterskel som befant seg under vannspeilet. Posisjonen til denne konstruksjonen kunne justeres etter vekslende vannstand i kraftverksdammen via et kjettingspill fra huset som sto på de kraftige betongsøylene ved innløpet til tømmerrenna. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  11. Detailansicht für Treffer 11 öffnen
    Velteulykke i forbindelse med tipping av lastebillass med tømmer ved Smedodden utislagsplass, lengst vest i Kviteseidvatnet i Vest-Telemark. Utislagsplassen lå på den sørvestre side av sundet mellom innsjøene Bandak og Kviteseidvatn, like vest for Spjotsoddbrua, som vi ser til venstre i bildets mellomgrunn. Under brua skimtes Spjotsodd brygge. I forgrunnen ser vi en lastebil av merket Scania som ligger i vannkanten med understellet i været, rett utenfor utislagsplassen. Der var det meningen at tømmeret skulle tippes buntet fra vegkanten ned på en del tømmerstokker som var lagt parallelt med lengderetning nedover skråningen fra vegkanten mot vatnet. I dette tilfellet har åpenbart lastebilen fulgt med lasset, og blitt liggende veltet. Vi skimter hvordan sjåførene har sikret det ulykkesrammete kjøretøyet fra å bli trukket lengre ut i vannet ved å forankre det i en trekkrok i fronten på en annen lastebil, som sto trygt inne på vegen ved velteplassen. Ved utislagsrampa sto to karer i samtale. Ved vegen fram mot utislagsplassen (til høyre i bildet) skimtes bakparten på en tømmerbil med lite last (bak forskjermen på den som holder ulykkesbilen) og en fullastet bil (noe lengre bak). Tømmerbilen var en Scania av T-serien, som ble produsert fra 1980 og framover.
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  13. Detailansicht für Treffer 13 öffnen
    Fra den såkalte Stensåsrenna, som i slutten av 1880-åra ble bygd for å lede tømmer i Kiær-skogen i Løten til Norderåa og Glommavassdraget i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet er tatt i den nedre enden av rennesystemet, ved den såkalte «Rennenden» i Hellemundsmyra, der tømmeret ble buksert gjennom en kanal (som fløterne her kalte for «kum») mot Norderåa. Stensåsrenna var opprinnelig lagd av planker. Dette materialet var imidlertid vedlikeholdskrevende, og vannspillet var i største laget I 1927-28 ble derfor trekonstruksjonene erstattet av ei 4 328 meter lang jernsrenne. Den besto av sammenklinkete, buete støpejernelementer, som her lå lavt over bakken og vannspeilet, men som andre steder var det rekker av trebukker som bar renna. Da dette fotografiet ble tatt sto en fløter med hake på en flåte ved renneinntaket og så til at stokkene entret renna. I bakgrunnen ser vi en annen mann, som på samme måte sto på en flåte med hake.Tore Fossum har beskrevet arbeidet og driftsopplegget ved denne delen av Stensåsrenna slik:«Ved Renneutløpet på Hellemundsmyra var det i alt 8 mann, 4 på Fløta og 4 på Gulltjernet. Fra renneutløpet var det lagt sidelenser over Fløta til Gulltjernet. Det var to flåtålag som dro tømmeret over Fløta. Flåtene var lagdet av fire 10-halvmeters battensstokker, og det var to mann på hver flåte. Flåtene gikk langs hver av sidelensene med baklense mellom seg. Det var boret en treplugg i enden på hver av flåtene, og en viuspenning gjennom øyet på hver av ytterstokkene i baklensa ble hektet innpå pluggen. Karene haket sdeg fram i sidelensene og kunne dra med seg et par hundre stokker eller mer av gangen. Dette kaltes å «bomme» tømmeret. Når tømmeret var kommet over Gulltjernet, var det fløterne i Norderåa som tok over.»Fotografiet ble tatt i 1964. Da ble det meldt inn 56 932 tømmerstokker til fløting i Norderåa. Hvor stor andel av dette tømmeret som ble levert ovenfor Rennenden vet vi ikke.
    Fossum, Tore
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  14. Detailansicht für Treffer 14 öffnen
    Tømmermåling i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) vinteren 1980. Fotografiet er tatt på ei åpen, snødekt flate, den tilfrosne Langdammen på eiendommen Nysæter. I forgrunnen ligger ei lita flakvelte – ett lag med parallelle tømmerstokker vinkelrett på to underlagstokker. Lengst til høyre på dette fotografiet sto en kar med en skyveklave i handa. Dette redskapet ble brukt til å registrere diametermålene på stokkene. Diameter- og lengdemål, som var påslått stokken med romertall under apteringa i skogen, ble loggført i «stikkboka» som den pelskledde tømmermåleren holdt i hendene. Lengst til venstre sto Paul Granberg, som her hadde rollen som «påslager» med ei merkeøks i handa. Denne øksa hadde en profilert egg som gjorde det mulig å slå tømmerkjøperens symbol på stokken, som et kjennemerke når tømmeret kom i fløtingsvassdrag der det var virke som skulle til mange tømmerkjøpere. Den pelskledde mannen er Birger K. Nysæther med måleklaven. Deretter følger tømmerkjører Ole Rismyr fra Slettås i Trysil. Fjordingen hans sto i bakgrunnen. Lenst til høyre står Ole J. Sagen. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  15. Detailansicht für Treffer 15 öffnen
    Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Da dette fotografiet ble tatt sto Rismyr bak hesten sin, en fjording, ved lunnedraget. Dette var et enkelt trekkredskap som besto to skjæker som var forbundet med en humul (et kraftig tverrtre) i den bakre enden. Rismyr sto med en kjettingstump i den ene handa. Den skulle trekkes gjennom hull («øyer») i endene på tømmertokkene og gjennom hull i humulen, der kjettinglekkene kunne kules fast i spalter på kloformete jernbeslag. Kjørekaren var kledd i mørk jakke og bukse av vadmel. Han hadde snøsokker som dekte leggene og støvleskaftene og bar ei skyggelue på hodet. Over skuldra hang ei tømmersaks, som ble brukt som gripeklo under tilrettelegginga av tømmeret. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  16. Detailansicht für Treffer 16 öffnen
    Tømmermåling i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) vinteren 1980. Fotografiet er tatt på ei åpen, snødekt flate på Langdammen på eiendommen Nysæter. I forgrunnen ligger ei lita flakvelte – ett lag med parallelle tømmerstokker vinkelrett på to underlagstokker. Lengst til høyre på dette fotografiet sto Ole J. Sagen med en skyveklave i handa. Dette redskapet ble brukt til å registrere diametermålene på stokkene. Diameter- og lengdemål, som var påslått stokken med romertall under apteringa i skogen, ble loggført i «stikkboka» som den pelskledde tømmermåleren (Birger K. Nysæther) holdt i hendene. Til venstre sto to «påslagere» (Paul Granberg og Ole Rismyr) med ei merkeøkser i hendene. Slike økser hadde en profilert egg som gjorde det mulig å slå tømmerkjøperens symbol på stokken, som et kjennemerke når tømmeret kom i fløtingsvassdrag der virke som skulle til mange ulike kjøpere ble blandet. Ole Rismyr fra Slettås i Trysil var egentlig tømmerkjører. Fjordingen hans sto i bakgrunnen. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  17. Detailansicht für Treffer 17 öffnen
    Fra utløpskanalen fra Strømsfoss sluse i Aremark kommune i Østfold. Bildet er tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. Sentralt i bildet ser vi pensjonert slusemester Odd Johansen (1917-1993), som sto på den fremste bunten i ei slusevending med en fløterhake i hendene, klar til å slå haken i nedenforliggende tømmerbunt, slik at fløtingsvirket kunne kjedes sammen igjen etter slusinga. I bakgrunnen ser vi at den nedre sluseporten i det ene slusekammeret ved Strømsfoss sto åpen, mens det fosset vann ut av lukene på den bakre sluseporten. Dette skapte litt strøm, slik at den slusevendingen Johansen sto på drev ut av slusa og mot nedenforliggende tømmer. På bakkekammen til venstre ligger slusemesterboligen. Over slusekanalen ser vi brua som førte fylkesveg 124 over anlegget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder i Haldenvassdraget. Tømmeret ble utislått i bunter fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Over de store innsjøene ble fløtingsvirket buksert i digre slep ved hjelp av kraftige slepebåter, men ved slusestedene måtte det deles opp i kortere lenker, som fikk plass i slusekamrene. Ved fløting av massevirke i tre meters lengder gikk det vanligvis fire bunter i hver slusevending, slik dette fotografiet viser.En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  18. Detailansicht für Treffer 18 öffnen
    Fra Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold. Fotografiet er tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. Her ser vi ned i det ene slusekammeret som fantes ved Strømsfoss. Det var sprengt ned i berget. Langs sideveggene i det utsprengte partiet sto det pælerekker som bar de plankedekte arbeidsplattformene langsmed slusekammeret. På de nevnte pælerekkene var det spikret bordkledning, som skulle hindre at slusingsgodset satte seg fast. Da dette fotografiet ble tatt lå det ei lenke med tømmerbunter i slusekammeret. Lukene nederst i de øvre sluseportene sto åpne og kvitskummende vann fosset inn. Dette ble gjort for å skape en vannstrøm som «spylte» tømmeret gjennom en åpen nedre sluseport og over i underkanalen, der flere slusevendinger ble bundet sammen igjen. Strømsfoss sluse hadde bare dette ene slusekammeret, som utliknet en høydeforskjell på cirka to meter mellom vannspeilet i Strømselva ovenfor og kanalen mot Aremarksjøen nedenfor. Bak og over øvre sluseport ser vi vegbrua som førte fylkesveg 124 over sluseanlegget. De kvite bygningene på begge sider av brua huset en gang i tida landhandlerier. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder i Haldenvassdraget. Tømmeret ble utislått i bunter fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Over de store innsjøene ble fløtingsvirket buksert i digre slep ved hjelp av kraftige slepebåter, men ved slusestedene måtte det deles opp i kortere lenker, som fikk plass i slusekamrene. Ved fløting av massevirke i tre meters lengder gikk det vanligvis fire bunter i hver slusevending. Det tømmeret vi ser i slusekammeret på dette fotografiet er altså tre firedeler av ei slik slusevending.En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  19. Detailansicht für Treffer 19 öffnen
    Sammenbinding av tømmerbunter til slep på flåtested i nordenden av Aremarksjøen i Østfold. Fotografiet er tatt i 1982, den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Karene på fotografiet er (til venstre) Harald Gunneng og Odd Johansen. Gunneng sto og dro i en varier for å slepe den tømmerbunten Johansen sto på litt nærmere sin egen. Fløtingsvirket i Haldenvassdraget ble de siste driftsåra utislått som lastebilbunter. Disse buntene ble bundet sammen i store slep, som ble buksert over innsjøene med kraftige slepebåter som trekkraft. Ved slusestedene måtte imidlertid slepene deles opp i kortere lenker, som fikk plass i slusekamrene. Nedenfor slusene ble slusevendingene bundet sammen til lengre lenker igjen, og flere slike lenker ble samlet til store, rektangulære slep. Over disse ble det spent en langsgående såkalt «revevaier» med en «hanefot» bakerst for sleping. Det var disse vaierne slepelina ble festet i. Harald Gunneng var ansatt i Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening som skipper og verkstedmann med Ørje som arbeidsplass, mens Odd Johansen var pensjonist, etter å ha vært slusemester ved Strømsfoss sluse.En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
  20. Detailansicht für Treffer 20 öffnen
    Fra kanalen nedenfor Strømsfoss sluse i Aremark i Østfold (Haldenvassdraget). Dette sluseanlegget har en løftehøyde på cirka 2 meter, mellom vannspeilet på Strømselva i nord og kanalen mot Aremarksjøen (Ara) i sør. Sluseløpet er sprengt ut i fjellet cirka 50 meter øst for det opprinnelige elveløpet med fossen som har gitt anlegget sitt navn. I kanalen nedenfor slusekammeret lå det lenker med tømmerbunter, mellom en gangbane på østsida og ei dobbeltlense (som ikke sees på dette bildet) på vestsida. Pensjonert slusemester Odd Johansen sto på en av tømmerbuntene med en langskaftet fløterhake som gjorde det mulig å trekke tømmerbuntene inn mot gangbanen på østsida av kanalen. Der sto dattera Anne Johansen da dette fotografiet ble tatt. Lengre nede ser vi hvordan den ustabile kanalbredden var stabilisert ved hjelp av ei pælerekke. I bakgrunnen skimter vi bebyggelsen på garden Nordre Nes. Fotografiet ble tatt høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
    Ljøstad, Ole-Thorstein
    Online unknown
    Zugriff:
    View record in Europeana (Volltext)
    Wie komme ich dran?
xs 0 - 576
sm 576 - 768
md 768 - 992
lg 992 - 1200
xl 1200 - 1366
xxl 1366 -