Hemodynamisk overvåkning er mer enn tall og parametre : Erfarne intensivsykepleieres kliniske beslutningsprosesser ved hemodynamisk overvåkning hvor pulmonalt arteriekateter anvendes i behandling av pasienter med akutt hjertesvikt

Formål: Studiens hensikt var å utforske og beskrive erfarne intensivsykepleieres kliniske beslutningsprosesser ved hemodynamisk overvåkning hvor pulmonalt arteriekateter ble anvendt i behandling av pasienter med akutt hjertesvikt. Teoretisk forankring: Rådende forskningslitteratur i forhold til beslutningsprosesser blant sykepleiere på sykehus og i klinisk praksis, samt forskningslitteratur relatert til anvendelse av pulmonalt arteriekateter ble gjort rede for. I tillegg ble problemstillingen belyst med en gjennomgang av forholdet mellom analytisk og intuitiv kognisjon i beslutningsprosesser, med Hammonds Cognitive Continuum Theory og Benners ekspertmodell for sykepleiere som grunnlag. Metode: Studien hadde et utforskende og beskrivende design og ti erfarne intensivsykepleiere ble intervjuet ved hjelp av semistrukturerte intervju. En kombinasjon av inklusjonskriterier og hensiktsmessig tilfeldig utvalg ble benyttet for å rekruttere intensivsykepleiere. Intervjuer ble utført ved å benytte Kvale og Brinkmanns perspektiver på intervjuforskning og analyse av data ble utført ved å benytte Malteruds systematisk tekstkondensering. Resultater: Erfarne intensivsykepleiere anvendte både kliniske observasjoner og data fra det pulmonale arteriekateteret aktivt. I løpet av et kort tidsrom gjennomførte de tiltak for å stabilisere pasientenes livstruende situasjon, forebygget langsiktige komplikasjoner og ivaretok pårørendes behov. Intensivsykepleierne viste en ansvarspraksis hvor de var fleksible i samarbeidet med legetjenesten og gjorde kontinuerlige vurderinger av pasientens tilstand, samtidig som de videreførte egne vurderinger til andre intensivsykepleiere og kvalitetssikret beslutninger ved å diskutere med erfarne kolleger. Praksiserfaring var den viktigste kilden til kunnskap, men intensivsykepleierne brukte både teoretisk kunnskap og erfaring for å sette ord på kliniske beslutninger ved hemodynamisk overvåkning. Konklusjon: Erfarne intensivsykepleiere anvendte et helhetlig perspektiv på pasientens tilstand ved hemodynamisk overvåkning, men det er nødvendig å synliggjøre hvordan de kombinerte kliniske observasjoner og tallparametre fra det pulmonale arteriekateteret i komplekse pasientsituasjoner på en bedre måte. Det må også kommuniseres hvordan en begrunnet ansvarspraksis så ut til å bidra til en økt kvalitet på overvåkning og behandling av pasienter med akutt hjertesvikt ved hemodynamisk overvåkning. Nøkkelord: klinisk beslutningsprosess, sykepleie, intensivsykepleie, pulmonalt arteriekateter, hemodynamikk, akutt hjertesvikt ; Purpose: The aim of the study was to explore and describe experienced critical care nurses clinical decision making in hemodynamic monitoring with the use of a pulmonary artery catheter in the treatment of acute heart failure. Literature review: Current research literature concerning nurses clinical decision making in hospitals and clinical areas of practice, and research literature describing the use of pulmonary artery catheter was examined. Theory on the relationship between intuition and analytical cognition, with the use of Cognitive Continuum Theory (Hammond) and the expert intuition described by Benner, was explored. Method: The research was explorative and descriptive and 10 experienced critical care nurses were interviewed using a semistructured topic guide. Inclusion criteria and purposeful random sampling was used to recruit critical care nurses to the study. Interviews were guided by Kvale and Brinkmanns perspectives on interview research, while data analysis was performed using Malteruds Systematic Text Condensation (STC). Results: Experienced critical care nurses made active use of both clinical observations and cues from the pulmonary artery catheter. They performed interventions to stabilize life threatening conditions, prevented long term complications, and took care of family members at the same time. The critical care nurses showed responsibility in the patient care by being flexible in the relationship with the doctors and by continuously assessing the patient condition. They also brought along their own assessments to other critical care nurses and increased quality in patient care by discussing treatment options with experienced colleges. Former experience was the most important source of knowledge, but the critical care nurses made use of both theoretical and practical knowledge to describe clinical decision making in hemodynamic monitoring. Conclusion: Experienced critical care nurses viewed the patient situation as a whole in hemodynamic monitoring, but the way the critical care nurses combined clinical observations and cues from the pulmonary artery catheter in complex patient situations needs to be made more transparent. The responsibility undertaken by the critical care nurses in hemodynamic monitoring should be communicated, because their responsibility seems to result in better hemodynamic monitoring for patients with acute heart failure. Key words: clinical decision making, nursing, critical care nursing, pulmonary artery catheter, hemodynamics, acute heart failure