Aktiv i eget liv ; Active in own life

Videreutdanning i rehabilitering, 2015 ; Bakgrunn I følge Sundseth (2015) vil fremtidens befolkningssammensetning i Norge, sette velferdssamfunnet under press. De store årskullene fra 1940- og 1950- årene blir pensjonister, samtidig som små årskull fra 1980- og 1990- årene kommer på arbeidsmarkedet. Dette vil innen få år gi problemer med å rekruttere nok arbeidskraft og finansiere den velferd vi er vant med. I følge samhandlingsreformen vil det frem mot 2050 bli en betydelig økning av antall eldre. Som følge av økt alder, vil det også bli en økning i livsstil- og aldersrelaterte sykdommer (Helse- og omsorgsdepartement, 2009). I følge Tuntland & Ness (2014) kan hverdagsrehabilitering være med på å øke jobbtilfredshet hos helsepersonell og bidra til en mer bærekraftig utvikling i kommunene. Problemstilling Hvordan kan hverdagsrehabilitering styrke deltakelse hos den enkelte bruker? Metode Denne fordypningsoppgaven er en litteraturstudie. Vi har tatt utgangspunkt i pensum litteratur og sentrale lover og forskrifter, samt hentet inn selvvalgt litteratur. Vi har også benyttet oss av to vitenskapelige forskningsartikler og en fagartikkel. Fokuset i oppgaven er å få økt kunnskap innen metoden hverdagsrehabilitering, og se på hvilken nytteverdi dette har for brukerne, og hvordan dette kan være med på å styrke deltakelse hos den enkelte. Resultat På bakgrunn av teori, relevante lover, forskrifter og valgte forskningsartikler, har vi kommet frem til 6 faktorer som har betydning for brukernes deltakelse ved bruk av metoden hverdagsrehabilitering. Disse faktorene er;  Betydningsfulle aktiviteter for bruker  Økt selvhjulpenhet  Tidlig og avgrenset innsats i brukerens eget hjem eller nærmiljø  Styrket involvering og samhandling  Samarbeid pårørende og andre aktuelle nærpersoner  Økt brukerfokus Konklusjon Brukere som mottar hverdagsrehabilitering har i følge vår forskning visst seg å være økonomisk besparende, og brukerne fikk større forbedringer i forhold til økt funksjon og mestring, sammenlignet med brukere som mottok vanlig hjemmesykepleie. Samtidig som vi tenker at denne metoden er med på å styrke den enkeltes deltakelse, tenker vi også at denne metoden kan bidra til å møte fremtidens utfordringer på en positiv måte, både for bruker og samfunnet som helhet.