'Rød snø i Himalaya' : et førsøk på å finne rasjonelle forklaringer på Siachenkonflikten i Kashmir mellom India og Pakistan

RØD SNØ PÅ HIMALAYA. ET FORSØK PÅ Å FINNE RASJONELLE FORKLARINGER PÅ SIACHEN-KONFLIKTEN I KASHMIR MELLOM INDIA OG PAKISTAN I denne hovedoppgaven har jeg forsøkt å finne mulige årsaker til at konflikten på Siachen startet, og til at den ikke er opphørt. Til dette brukte jeg situasjonslogisk analyse som består av situasjonsmodellen og rasjonalitetsprinsippet. Måten jeg har lagt opp oppgaven og kapitlene, er etter logikken til Tsebelis' Nested games : rational choice in comparative politics. For å skjønne konflikten i Siachen-området har jeg valgt å gradvis utvide perspektivet og se om forhold ved konteksten, ved andre "arenaer" som Siachen er en del av, eller et utvidet tidsperspektivet kan belyse problemstillingen. Kapittel to beskriver konflikten for at leseren skulle få en forestilling om forholdene i området, om hendelsesforløpet, og om omfanget av døde og sårede. I kapittel tre begynte jeg letingen etter forklaringer på konflikten ved å se om det var faktorer ved selve området som hadde betydning. For å finne ut av dette så jeg først på hvilken mulig "nytte" India og Pakistan kan ha av området ved å se på strategiske betrakninger, økonomiske forhold, politiske hensyn, og endelig demografisk-territoriell nytte. Så gikk jeg over til å se på kostnadene forbundet med konflikten. Dette inbefattet antall døde og sårede, foruten økonomiske og politiske kostnader ved å ha en konflikt gående i Siachen området. Siden en "snever" nytte-kostnads-analyse ikke ga noen tilfredsstillende forklaring, så jeg på andre muligheter. Her gikk jeg inn på Shubiks "dollar auction game" som en mulig forklaring på hvorfor partene har hatt problemer med å avslutte konflikten. I kapittel fire ble Siachen behandlet som en del av Kashmir. Det første jeg gikk inn på her var konfliktene India og Pakistan har hatt siden frigjøringen, og de påfølgende våpenstillstandsavtalene som har definert grensen mellom de to landene i Kashmir. Et viktig punkt var at det faktisk ikke eksisterer noen presis grensedragning mellom India og Pakistan i Siachen-området. Dette forklarer en del av Siachen-konflikten. Et ytterligere problem for India var at en eventuell forlengelse av CFL/LOC nordover for å løse Siachen-konflikten ville ende ved den pakistansk-kinesiske grensen som India ikke godkjenner. Pakistan inngikk en grenseavtale med Kina i 1963 hvor Pakistan ga Kina en del av pakistansk Kashmir, og definerte grensen mellom dem. Dette er noe India aldri har, eller vil kunne, godkjenne i og med at Indias krav er at hele Jammu og Kashmir (også den pakistanske delen og deler som Kina har okkupert slik som Aksai Chin) er indisk. En avtale med Pakistan om en grensedragning i Siachen-området vil derfor være nærmest umulig for India, og forklarer hvorfor denne konflikten er så vanskelig å komme ut av. I kapittel fem gikk jeg over til å se på mer innenrikspolitiske faktorer i Pakistan som kan ha bidratt til at Siachen-konflikten ikke er opphørt. Etter en kort gjennomgang av den politiske historien for landet i perioden 1984-1994, gikk jeg nærmere inn på tre faktorer som kan ha bidratt til den fastlåste situasjonen på Siachen. Den første faktoren var militærets sterke stilling i Pakistans historie og politiske liv. Da Siachen-konflikten startet i 1984 var det diktatur i Pakistan, med general Zia ul-Haq som ledet landet. At India klarte å anlegge poster på Siachen må ha vært et forsmedelig nederlag for Zia. Det må ha vært svært viktig for pakistanske militære å hindre at India kom lenger inn i pakistansk Kashmir i 1984, noe som medførte at de sendte tropper inn i området. Etter militærdiktaturets fall i 1988 har det vært flere valg i Pakistan, men som regel har det vært mindretallsregjeringer og koalisjoner ved makten. I og med at det i Pakistan er stor enighet omkring Kashmir-konflikten og at Siachen er en del av Kashmir, er det ikke stort å vinne politisk ved en fredelig løsning på Siachen. Siachen og Kashmir er nyttige for å samle støtte i befolkningen, i forhold til diverse maktgrupper i samfunnet og til å motvirke de sentrifugale kreftene i Pakistan. En hard linje i forhold til Kashmir og Siachen blir ikke nevneverdig kritisert. Et forsøk på å løse konfliktene med erkrivalen India er derimot mye mer kontroversielt. Det sjette kapittelet om Siachen og India tok først for seg en faktor som kan ha vært utløsende for den indiske innrykkingen på Siachen. India, med den bitre erfaringen av Kinas okkupasjon av Aksai Chin i 1962, var redd for at det samme ville skje på Siachen. De var med andre ord bekymret for et pakistansk fait accompli. Denne erfaringen, sammen med etterretningsrapporter som tydet på at Pakistan forberedte en større aksjon på Siachen, bidro til at India rykket inn. Hvis indernes motiv var frykt for et pakistansk fait accompli, har de oppnådd sitt mål. Pakistan har mistet sin "administrative kontroll" over Siachen området. En annen faktor jeg gikk inn på i kapittel seks var frykten for en dominoeffekt. Hvis konflikten på Siachen blir løst ved for eksempel en forlengelse av LOC til den kinesiske grensen, vil dette være problematisk for India hvis dette oppfattes som at de oppgir sine territorielle krav i forhold til både Kina og Pakistan angående Kashmir. Dette vil kunne oppfattes som ettergivenhet, og gi signaler om at indiske myndigheter er blitt ettergivende i forhold til Kashmir i første omgang, og i forhold til andre delstater hvor det finnes separatistiske krefter i India i neste omgang. Det er kanskje spesielt i forhold til Kashmir og Punjab dette er tilfellet, selv om noen forfattere mener Kashmir er et særtilfelle. Denne faktoren kan også forklare hvorfor konflikten på isbreen ikke er kommet til opphør. Svake regjeringer har også vært en faktor i dette kapittelet. Indiske regjeringer har de siste årene bestått av mindretalls- og koalisjonsregjeringer. BJPs økte velgeroppslutning og deres ekstreme stilling i forhold til muslimer, Kashmir og Pakistan har gitt de suksessive regjeringene lite slingringsmonn til å forhandle med Pakistan om Siachen. Med andre ord har det vært vanskelig for regjeringene å forhandle og få en slutt på Siachen-konflikten i en slik situasjon. Kapittel syv gir en oppsummering og konklusjon på oppgaven.