Liv Burud fra Risberget i Elverum serverer tradisjonsretten «flesk og motti» under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum. Serveringa foregikk på Prestøya, der Liv Burud hadde rigget seg til med jerngryter over åpen varme foran et av skurene som brukes under arrangementet. Motti er en rett som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»

Liv Burud fra Risberget i Elverum serverer tradisjonsretten «flesk og motti» under De nordiske jakt- og fiskedager 2016 på Norsk Skogmuseum. Serveringa foregikk på Prestøya, der Liv Burud hadde rigget seg til med jerngryter over åpen varme foran et av skurene som brukes under arrangementet. Motti er en rett som særlig forbindes med de skogfinske miljøene i norsk-svenske grensetrakter. Den serveres som varmrett med skivet, stekt flesk og litt tyttebærsyltetøy. Hedmark bygdekvinnelag har i bokutgivelsen «Hårdaskost og hærdasmat - Gamle matretter fra Hedmark» (1980) publisert følgende oppskrift på motti; «1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så helles 2 kopper mjøl over vatnet (godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt). Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små ”vulkaner”. Mens en med sleiva forsiktig soper mjølet over ”vulkanene” skal en synge første verset av ”Vår Gud han er så fast en borg”, - og så rører en til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis en rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører en for sent, blir mottien liten, mjølet og tørr. Det heter at lat kjerring koker godt motti, eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. Restene brukes som dessert med sur mjølk og sukker på.»