Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet.Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa:«De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.