LCC analyse av ulike VAV- og DCV- systemløsninger og installasjoner : En kvalitativ og kvantitativ studie

Fokus på energibruk i norsk bygningsmasse er økende, og det er varslet at de nye tekniske forskriftene (TEK15) som er ventet til neste år tar sikte mot at energibruk i ny bygningsmasse skal tilsvare passivhuskravene. Energibruken til ventilasjon utgjør vanligvis 10-20 % av en kontorbygnings totale energibruk. For å redusere denne og samtidig oppnå et godt inneklima, er det helt avgjørende med stram behovsstyring av oppvarming, kjøling, ventilasjon, lys og utstyr. Overgangen fra ventilasjonssystemer med konstant ventilasjon til systemer som reduserer luftmengdene med behovsstyring og redusert spesifikk vifteeffekt (SFP) til ventilasjonsanlegget, er et av de viktigste tiltakene for å energieffektivisere fremtidens kontorbygninger. På det norske markedet er det 6-8 dominerende leverandører av VAV- (Variable Air Volume) og DCV- (Demand Controlled Ventilation) løsninger som tar sikte på å møte de nye energikravene. Denne masteroppgaven analyserer og belyser livssykluskostnadene (LCC) til 8 av systemene i markedet med utgangspunkt i totalt 29 tilhørende referansebygg. Basert på de samme referansebyggene blir de ulike systemene også vurdert på en kvalitativ og kvantitativ basis for å belyse andre aspekter enn bare kostnader.Hovedmålet med å undersøke de ulike VAV- og DCV-systemenes kostnader i et livsløpsperspektiv har vært å avdekke typiske kostnader som kan variere mellom de ulike systemene. I tillegg til investeringskostnaden ved installasjon, inkluderes typiske kostnader som påløper gjennom hele levetiden til ventilasjonsanlegget i forbindelse med drift og vedlikehold, energibruk og utskiftinger. Kostnadsverktøyet LCCWeb er benyttet for å analysere dette. Et av målene har vært å se på om gevinsten ved mer avanserte systemer i form av redusert energibruk motvirkes i form av økte investeringskostnader og andre kostnader over anleggets levetid. Resultatene fra analysen viser at avanserte systemer med gjennomsnittlig høy investeringskostnad gir høyere funksjonsklassifiserte bygg og lavere energibruk. Analysert over et livsløpsperspektiv ser det imidlertid ut som at den økte investeringskostnaden ikke kan forsvare de reduserte fremtidige kostnadene. Mye tyder på at de laveste LCC-kostnadene sammen med lavt energibruk oppnås hvis investeringskostnaden ligger mellom 1300 kr pr m² til 1600 kr pr m² (målt i 2014-beløp). Det begrensede innsparingspotensialet ved redusert energibruk gjør at de billigere systemene gjør det desidert best i LCC-analysen. Selv ved forutsetninger om lengre levetid og lavere renter, er fortsatt investeringskostnaden den viktigste faktoren for livssykluskostnadene. Gjennom tilbakemeldingene i den kvalitative og kvantitative spørreundersøkelsen er det ingen sammenheng mellom kostnadene til systemene og de totale poengene de oppnår. De klareste resultatene fra spørreundersøkelsen ses for de billigste systemene som gir noe svakere tilbakemelding på driftskategorien, mens de dyrere systemene scorer bedre på funksjonalitet og opplevelse. Ellers kan det bemerkes at de mest kompliserte byggene har størst sannsynlighet for å oppleve komplikasjoner under installasjon og igangkjøring grunnet flere tekniske komponenter og mer avansert styring. Byggene som representerer systemene, er den viktigste bestemmende faktoren for det vektede gjennomsnittet som hvert enkelt VAV- og DCV-system oppnår i LCC-analysen og i spørreundersøkelsen. En generalisering fra disse byggene må derfor gjøres med forbehold, og det kan derfor være nødvendig å analysere systemene med et enda større datagrunnlag og innhente enda flere leverandøravhengige kostnader enn de som er benyttet i rapporten.