Kuuk, Skrap, and the Resistance Vernacular
In: Nordlit, Jg. 46 (2020), S. 303-317
Online
unknown
Zugriff:
How are gendered identities enabled, contested, and performed through Nordic popular music? Building on relevant approaches in popular music analysis, this article offers an investigation into the function/s of language and musical style in enabling and engendering agency and subjectivity via two case studies in Norwegian popular music. Gender and language are crucial factors in this. In a global context of popular music, bands and artists who choose to sing in their local language may be seen to take up marginal positions compared to artists who choose to sing in English, as the choice of language would naturally limit their audience. I argue that this overlooks the efficacy of using one’s local language to express points of view that are relevant on a local level; what is more, it overlooks the possibility of subverting globalized trends and using these to one’s own ends. In this article, I offer close readings of Norwegian-language albums by two all-female groups: the hip-hop duo Kuuk (Live fra Blitz) and the electronica duo Skrap (Atlantis). Applying Russell A. Potter’s (1995) concept of the ‘resistance vernacular’ as it has been expanded and operationalized by Tony Mitchell (2004), I contend that the bands’ use of their local language opens their music to a broader set of possibilities when it comes to subverting gender and genre norms at the same time as it enhances the music’s political potential. Working in discernible genres enables both bands to create music that expresses a feminist stance; in the case of Kuuk, deconstructing and subverting expectations of gendered behaviour through parodying hip-hop misogyny, and in the case of Skrap, drawing on strategic naïvety to steer clear of gender stereotypes.
I denne artikkelen tar jeg opp spørsmål om kjønnede identiteter i norsk populærmusikk. Med utgangspunkt i relevante teorier fra feltet populærmusikkforskning foretar jeg en utforskning av hvilke funksjoner språk og ulike musikkstiler kan ha i identitetsforhandlinger, og hvordan artister kan etablere agens og subjektivitet gjennom musikken.Språk og kjønn er avgjørende faktorer i det musikalske uttrykket. Grupper og artister fra ikke-engelsktalende land som velger å bruke morsmålet kan ses som at de velger marginale uttrykk, ettersom språket vil føre til at de når ut til et begrenset publikum i forhold til grupper og artister som synger på engelsk. Min påstand er at en slik innstilling overser viktigheten av det lokale språket for å uttrykke synspunkter som er relevante for et lokalt publikum, og at man dessuten kan komme til å overse hvordan band og artister anvender globaliserte musikkuttrykk til å skape egne uttrykk.Mine case-studier i artikkelen er to norske grupper: hip hop-duoen Kuuk og elektronika-duoen Skrap. I analysen bruker jeg Russell A. Potters teori om ”motstandsspråk” (resistance vernaculars) og Tony Mitchells teori om ”lingvistisk skade” (linguistic damage), hvor bruken av lokalmål gjør grupper og artister i stand til å motstå språklig strømlinjeforming. Dette åpner for min påstand om at gruppenes bruk at sitt eget språk, og sine egne dialekter, åpner for utvidete muligheter til å undergrave begrensende kjønnsnormer og sjangerkonvensjoner samtidig som det styrker musikkens politiske potensial.Begge band arbeider innenfor musikalske uttrykk som gir dem muligheten til å lage musikk med et uttalt feministisk tilsnitt: Kuuk dekonstruerer og undergraver forventninger til kjønnet oppførsel gjennom å parodiere hip-hop-sjangerens misogynistiske holdninger, og Skrap benytter strategisk naivitet til å gå klar av kjønnsstereotypier.
Titel: |
Kuuk, Skrap, and the Resistance Vernacular
|
---|---|
Autor/in / Beteiligte Person: | Broch Ålvik, Jon Mikkel |
Link: | |
Zeitschrift: | Nordlit, Jg. 46 (2020), S. 303-317 |
Veröffentlichung: | 2020 |
Medientyp: | unknown |
ISSN: | 0809-1668 (print) ; 1503-2086 (print) |
DOI: | 10.7557/13.5490 |
Schlagwort: |
|
Sonstiges: |
|